Over 160 år siden epidemien i ØstfoldMalariamyggen vil spre seg i Norge

Malaria studeres under lupe i forbindelse med forsøk med å utarbeide vaksine i Maryland, USA, i 2017. Foto: AFP / NTB scanpix.
Malaria studeres under lupe i forbindelse med forsøk med å utarbeide vaksine i Maryland, USA, i 2017. Foto: AFP / NTB scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Malariamyggen har blitt en del av norsk fauna. – Ingen grunn til bekymring, sier norsk ekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I august ble det funnet malariamygg på øya Tautra i Trondheimsfjorden. Det er første gang myggarten er påvist i Trøndelag. Fra før av er den registrert både i Finnmark og i Østfold.

– På sikt vil malariamygg og andre mygg som er begrenset av temperatur spre seg til nye områder i Norge, sier biolog Sondre Dahle ved Norsk institutt for naturforskning til ABC Nyheter.

Han legger til at det ikke er noen grunn til bekymring av den grunn. For at malariamyggen skal kunne spre malaria må det nemlig være en parasitt tilgjengelig. Parasitten regnes som forsvunnet fra Norge, og det er lite som tyder på at den skal etablere seg igjen med det første.

Og det er den store forskjellen på Norge og land i for eksempel Afrika, der den tropiske sykdommen rammet rundt 200 millioner mennesker i 2017.

– Så lenge vi og nabolandene våre har god levestandard og et oppegående helsevesen som i dag er det lite som tilsier at malariaparasitten skal etablere seg igjen, sier Dahle.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakgrunn: Malariamygg påvist i Trøndelag

Malariaepidemier i Norge

Fram til midten av 1800-tallet var det faktisk ikke helt uvanlig med malariaepidemier i Norge. Den siste epidemien i Norge var på Kirkeøy på Hvaler i Østfold fra 1854 til 1857. Da fikk 100 av Kirkeøys 700 innbyggere legebehandling for malaria, ifølge Fredriksstad Blad.

Pasientene skal ha hatt et «halv-anæmisk Udseende» og symptomer som «frost og hede, hodepine, tidvis delirier, generell slapphet», ifølge Folkehelseinstituttet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Teorien den gang var at gass fra sumpene gjorde folk syke. Før man skjønte at smitten kom med en parasittbefengt myggart, trodde man at det var dårlig luft som var årsaken til sykdommen. Selve ordet malaria kommer fra italienske mala aria, som betyr nettopp dårlig luft.

– Også fengsler i Sør-Norge, spesielt i Gamlebyen i Fredrikstad, hadde malariaepidemier rundt midten av 1800-tallet. Men mot slutten av århundret forsvant sykdommen i hovedsak fra Norge uten at det ble gjort noen spesielle tiltak, forteller Dahle til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Hunder kan lukte om folk har malaria

Finnes fortsatt

I dag er de fleste tilfeller av malaria som diagnostiseres i Norge funnet blant personer av utenlandsk opprinnelse etter besøk til slektninger og venner, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider.

De skriver videre at malaria kan bli overført i 91 land og at rundt 40 prosent av verdens befolkning bor i disse områdene. Rundt 80 prosent av malariatilfellene i verden forekommer i Afrika sør for Sahara.

Ifølge Folkehelseinstituttet er det fire typer malaria som kan gi infeksjon hos mennesker. De skyldes malariaparasitter som har mennesker som eneste reservoar.

Les også: På ferie utenfor Europa? Dette bør du vite om malaria

Europa

Årlig kommer rundt 10.000 reisende hjem til Europa med malaria, og om lag én prosent av dem dør av sykdommen.

– Dette er dødsfall som kunne vært unngått med god informasjon og malariaforebygging, skriver Folkehelseinstituttet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På verdensbasis finnes det i dag over 100 arter av malariamygg.

Biolog og myggekspert Sondre Dahle sier at de ikke vet helt sikkert om de norske malariamyggene som er funnet dreier seg om samme art.

– For å være sikker må vi ta DNA-prøve, og det planlegger vi å gjøre til vinteren, sier Dahle.

Les også: WHO: Kampen mot malaria stagnerer