Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Verden er ved et veiskille. Historiske framskritt som er oppnådd det siste tiåret, går helt klart langsommere, sier Pedro Alonso, sjefen for malariaprogrammet til Verdens helseorganisasjon (WHO).
Han sier han er dypt bekymret for at i overkant av 400.000 mennesker fortsatt dør av malaria hvert eneste år, og at rundt 200 millioner mennesker blir smittet av den myggbårne sykdommen.
Ifølge rapporten, som ble presentert i Genève fredag, trengs det en massiv og samordnet innsats for å utrydde sykdommen. WHO konstaterer også at det er småbarn og fattige som er mest utsatt, og at tre av fire som dør av malaria, er barn under fem år.
«Til tross for enorme framskritt når det gjelder å redusere antall malariatilfeller og dødsfall fra år 2000 til 2015, har vi de to siste årene vært vitne til at den globale framgangen har stagnert», heter det i rapporten.
Den konkluderer med at målet om å redusere forekomsten og dødeligheten med 90 prosent innen 2030 trolig er utenfor rekkevidde.
Rapporten anslår at selv med de mest optimistiske scenarioene og anslagene, vil det fortsatt være 11 millioner smittetilfeller i Afrika i 2050. 90 prosent av dem som døde av sykdommen i 2018, befant seg i Afrika sør for Sahara.
Ifølge WHO har finansieringen av malaria-programmene i stor grad stagnert siden 2010. FN-organisasjonen ber om langt kraftigere lut fra verdenssamfunnet, og anslår at det trengs 34 milliarder dollar for å bekjempe sykdommen fram til 2030.
WHO er heller ikke fornøyd med dagens vaksine, som kun er 40 prosent effektiv.
– Å redde verden fra malaria vil være en av de største seirene innen folkehelse, sier WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus.
– Med nye verktøy og tilnærminger kan vi gjøre denne visjonen til virkelighet, fastslår han i en uttalelse samme dag som rapporten ble publisert.
