Å være pårørende kan være krevende, spesielt når den syke ikke ønsker å være åpen. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix / Shutterstock
Spør psykologen: Jeg blir sliten av min manns sykdom
Kvinne er sliten av at mannen ikke tar helsen sin på alvor. Psykolog Danielle Legland mener det er et spørsmål det er viktig at hun får svar på.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Hei,
Min mann har vært mye plaget med alvorlig sykdom. Han har hatt hjerteinfarkt og nylig har han måtte fjerne hele tykktarmen og få utlagt tarm.
Jeg mistenkte at han hadde problemer med tarmen for mange, mange år siden, og han har vært klar over det selv, men han har ikke kontaktet noen leger.
Det har vært slitsomt for meg at han ikke har tatt vare på helsen sin og at han heller ikke har vært åpen overfor familien. Det virker som om han prøver å skjule det.
I det siste har han «offet» og klagd mye, men jeg synes han er dårlig til å ta fatt i sine egne problemer.
Vi har to ferieeiendommer i utlandet og et stort hus. Jeg ønsker å kvitte meg med den ene eiendommen. Jeg fungerer på jobb og har kontroll på det meste, men jeg begynner å bli sliten.
Kvinne (60 +)
ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:
Hei,
Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter
Det er litt uklart for meg hva som er spørsmålet ditt, men jeg tolker det som at du lurer på hvordan du skal leve i dette parforholdet på best mulig måte videre.
Det høres virkelig ut som mannen din har vært gjennom en tøff tid med store operasjoner. Det er lite å si på at han offer seg en gang iblant. Likevel er det dessverre slik at lidelse knyttet til sykdom sjeldent rammer bare pasienten selv, men også pårørende rundt. I dette tilfelle høres det ut som du er alene om å ha denne rollen, da han ikke ønsker å dele dette med andre.
Her kan du sende ditt spørsmål. Helt anonymt.
Pårørenderollen er utfordrende på flere måter enn en; emosjonelt, fysisk og praktisk. Vi mennesker kan orke å være pårørende i perioder i livet, men dette høres ut som at har strekt seg over mange år. Nå påvirker det også din helse negativt i form av at du har søvnforstyrrelser, hvilket ikke er uvanlig for pårørende å oppleve.
For å finne en måte å leve med dette på videre som også fungerer for deg tror jeg det er viktig å forstå hans behov for å holde sykdommen skjult. Jeg undrer meg over hvorfor han er så engstelig for at andre skal få vite hvordan situasjonen egentlig er. Er han redd for å bekymre andre? Det er heldigvis og dessverre noe av det som utgjør familieforhold; glede og bekymring, hånd i hånd. Kan det handle om et skjørt selvbilde, og frykt for at dette vil endre måten andre ser han på? Dette er spørsmål jeg tenker er viktig å få svar på.
Les også: Spør psykologen: Jeg er pårørende til en mann som tømmer meg for krefter. Hva skal jeg gjøre?
Videre er det viktig at du kommuniserer tydelig at denne måten å leve på er svært belastende for deg og nå påvirker din helsetilstand negativt. Det er viktig å forklare at det ikke er sykdommen du ikke kan håndtere, men måten han velger å leve med den på. Jeg tror det er viktig at du er tydelig på at du forstår at det er vanskelig for han, men at det likevel må bli annerledes fremover. Kanskje kan han snakke med terapeut om årsakene til at det er vanskelig? Hvis du får klarhet i nøyaktig hvorfor han holder sykdommen skjult kan det også være lettere å hjelpe han til endring.
Som par kan man komme sterkere ut av perioder med sykdom, men jeg tror det krever en åpenhet rundt den andres følelser og tanker.
Avslutningsvis vil tipse om stiftelsen Pårørendesenteret. De har en flott nettside med mye god informasjon rettet mot pårørende, samt aktuelle hjelpetilbud rundt om i landet.
Jeg ønsker dere begge varmt lykke til videre.
ABC Nyheter mottar ingen kontaktinformasjon om du sender inn spørsmål. Vi har heller ingen anledning til å kontakte deg om ditt spørsmål blir besvart i spalten. Dette er for å ta hensyn til ditt personvern.
