Jeg skulle bare kutte ut alkohol i en måned, men var ikke forberedt på virkningen det hadde

Hva nå? Jeg har kuttet ut alkohol i en måned. Det er ikke veldig spesielt. Tusenvis av mennesker gjennomfører «tørr juli» eller «februar-faste» eller en hvilken som helst annen hvit måned. Men det er likevel en stor ting. Jeg hadde ikke hatt 30 hvite dager i hele mitt voksne liv.

Grunnen til at jeg tenkte at det var en god idé er heller ikke unik. Den er kjedelig velkjent. Jeg er middelaldrende, og etter å ha drukket moderat i flere tiår, hadde forbruket gradvis økt. Ett glass vin hver kveld, ble til to, og så tre, og – det er ingen grunn til å gå rundt grøten her – altfor ofte ble det en hel flaske, og noen ganger mer. Av og til, hvis jeg følte meg spesielt engstelig, kunne jeg kjøpe en flaske vin på dagen og drikke hele.

Det er skamfullt bare å skrive dette, men det er sant. I løpet av de siste årene, har mannen min og jeg hatt utallige diskusjoner og noen få heftige krangler om å redusere alkoholinntaket. Og vi har prøvd de obligatoriske «alkoholfrie kveldene». Men så, for å bruke sjargongen til folk på nettet som eksperimenterer med det som før var utenkelig, ble jeg «edrunysgjerrig».

En av mine mange bekymringer var hva i all verden jeg skulle ta meg til om kveldene. Å drikke var det jeg «gjorde» – aller helst alene i mitt eget hode eller mens jeg så på et program på Netflix eller bød på tilfeldige meninger på Twitter.

Følelsen av å være treg eller litt trist om morgenen var så normal at jeg knapt la merke til den. Jobben var interessant, men jeg manglet ambisjoner. Jeg unngikk folk, følte ingen stor glede ved dagligdagse gjøremål som å gå en tur, se en film eller møte venner for å spise lunsj. Det tok meg noen år å forstå det, men alkohol kontrollerte livet mitt i så stor grad at jeg syntes det var vanskelig å skjule det, til og med for meg selv. Jeg hadde sett min egen far begå det langsomme middelklasse-selvmordet, full og henslengt foran TVen. Jeg hadde foraktet ham på det tidspunktet, og jeg var i ferd med å bli som ham.

Hvorfor er det ikke anbefalt å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt man bare vil?

LES SAKEN

Hvert menneske er forskjellig. Jill Stark var en ung, singel kvinne da hun skrev boka «High Sobriety», og hennes dyst med alkohol handlet om overstadig drikking i sosiale sammenhenger.

Peter FitzSimons ville gå ned i vekt og jeg misunnet hans mannlige pragmatisme – «slutt å være et fyllesvin» virket som et vel så godt råd som noe annet.

Jeg har venner med krevende jobber som oppdrar små barn alene, og de har veldig, veldig lyst på en drink etter en lang dag.

Jeg pleide ofte å sitere Hemingway: «Jeg drikker for å gjøre andre mennesker mer interessante.» Men det var ikke sant. Jeg drakk for å late som om mitt liv var mer interessant enn det egentlig var, for å flykte fra hverdagsproblemer, og fordi jeg likte det. Eller kanskje det bare er selvrettferdiggjørende tull. Kanskje det bare er slik at alkohol er avhengighetsskapende, som alle de ulovlige rusmidlene vi demoniserer, og at jeg i løpet av årene hadde blitt avhengig.

Så, hva nå? Problemet med å kutte ut alkohol i en måned er at det er latterlig, overraskende bra. Jeg hadde helt nye opplevelser. Som å møte venner for å ta en drink før teater, uten å drikke. Som ikke å drikke på en fredag kveld. Som å delta på en familielunsj og nippe til et glass mineralvann. Som å delta på en boklansering og henge rundt i en time uten å drikke den varme, billige hvitvinen.

Måneden var ikke helt alkoholfri. Jeg drakk en kveld, mandag 15. juli. Det var den dagen min sunne, kvikke og livlige mor, helt ut av det blå, ble diagnostisert med en veldig alvorlig sykdom. Min første tanke kom automatisk – «Jeg trenger en drink!» – og jeg drakk en flaske rødvin, mens jeg følte meg overveldet at tristhet, og trålte internett for å lese meg opp om sykdommen, og forventet det verste når det kom til hvordan familien min ville klare seg følelsesmessig.

Men det som skjedde neste dag var, for meg, forbausende. Jeg hadde en lett bakfull tanke: «Å drikke vil ikke hjelpe. Det vil ikke hjelpe meg, og det vil ikke hjelpe mamma. Å drikke vil gjøre ting verre.» Jeg hadde aldri hatt en slik tanke i hele mitt liv.

Du kan få det bedre med mindre alkohol

LES SAKEN

Man får en følelse av å ha utrettet noe, når man gjør noe man ikke var helt sikker på at man kunne klare, selv noe relativt beskjedent som å kutte ut alkohol i en måned. Men jeg forventet ikke at det skulle ha så omfattende effekt. Etter om lag to uker publiserte jeg følgende på Facebook-siden min: «Har oppdaget (litt av en overraskelse for å være ærlig) at jeg er en bedre, vennligere, mer tilstedeværende, mer energisk, mer produktiv og lykkeligere person når jeg ikke drikker. For en nedtur!»

Jeg skulle bare gi kutte alkohol i en måned, men disse tingene var vanskelige å se bort ifra. Jeg var mer mentalt tilgjengelig for venner og familie, en bedre lytter, mindre rask til å dømme. Jeg var mer produktiv, og en følelse av ambisjon kom tilbake. Jeg spiste bedre, trente mer. Jeg sov som en baby, og våknet ikke lenger i en tåke. Jeg var en lykkeligere person.

Som en som undersøker ting for mye, leste jeg utallige artikler og flere bøker. Alkohol er en giftig, avhengighetsskapende substans som kroppen vår jobber hardt for å bli kvitt. Det er alt. Jeg forkynner ikke, men det er sannheten vi alle egentlig kjenner. Det er så allestedsnærværende, så glamorisert i populærkulturen, så smart markedsført at vi er i en felles fornektelse, selv om det ser ut til å endre seg langsomt.

Det er vanskelig å argumentere mot den største og mest detaljerte forskningen på den globale effekten av alkohol, som fant at ideen om at «moderat drikking» var harmløst – eller til og med bra – er en myte (som alkoholindustrien promoterer ustanselig).

Jo mer du drikker, dess større er risikoene, men til og med sporadisk drikking er dårlig for deg.

Alkohol kan forårsake flere typer kreft og øker risikoen for høyt blodtrykk og hjertekarsykdom. Alkohol spiller unektelig en rolle når det gjelder vold. I Australia forårsaker alkohol mer skade enn noe annet rusmiddel.

– Det er lettere enn før å velge alkoholfritt

LES SAKEN

Bevisene er der, men likevel, for en nedtur. Hvis jeg skal være ærlig, var det jeg savnet mest den følelsen jeg fikk 30 minutter eller så etter første drink. Den følelsen av lykke, når problemene flyter vekk. Jeg var uovervinnelig, morsom, i ferd med å utrette briljante ting hvert øyeblikk. Kortvarig, ikke-ironisk, selvforherligelse.

Kunne den følelsen, uansett hvor kortvarig, for enhver pris, være verdt det? En del av meg tenker fremdeles ja. Jeg kan sikkert redusere alkoholinntaket og fortsatt kunne kjenne på euforien, lammelsen av de evinnelige tankene og at hemningene slipper taket.

Men etter en måned, veide fordelene ved å være edru tyngre enn fordelene med å drikke alkohol, uansett hvordan jeg vred og vendte på det. Mens mannen min ser frem til «alkohol-august», har jeg tenkt til å gjennomføre en måned til uten å drikke. Jeg kan ikke si at jeg aldri kommer til å drikke igjen – tanken er skremmende – men fordelene ved å avstå veier så tungt at jeg ikke kan ignorere dem.

Skål for det!

Oversatt og tilrettelagt av Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter /© Guardian News & Media Limited