Spør psykologen: Jeg er pårørende til en mann som tømmer meg for krefter. Hva skal jeg gjøre?

Det kan være vanskelig å se at sin nærmeste ikke har det bra. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix/ Shutterstock
Det kan være vanskelig å se at sin nærmeste ikke har det bra. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix/ Shutterstock
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinne opplever at mannens angst tømmer henne for krefter. Hun spør ABC Nyheters psykolog om råd.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hei,

Jeg har en mann med angst som tømmer meg helt for krefter. Det er lite hjelp å få. Jeg besvimte sist jeg var hos fysioterapi, men kom meg raskt. Etter det har jeg vært svimmel og kvalm og en for for utmattet i overkroppen. Det er veldig ubehagelig. Jeg bli redd.

Kvinne (60+)

Send ditt spørsmål til psykologen nå. Helt anonymt

ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:

Hei,

Å være pårørende for noen som har en angstlidelse kan være en krevende oppgave, og det er ikke uvanlig å oppleve symptomer som du nevner. Slitenhet, søvnproblemer og symptomer på fysisk sykdom kan ofte inntreffe.

Da jeg vet ikke vet i hvor stor grad din manns angstlidelse påvirker hans hverdagsfungering vet jeg ikke hvor mye du må ta deg av i det daglige og om belastningen sprer seg utover det emosjonelle (eksempelvis økonomisk). Dersom det er slik at du må fungere for to er det lite å si på at du blir sliten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Angst er sjeldent rasjonelt, så det er viktig å ikke lete etter logikk.

Du skriver også at du blir redd, og ut i fra plagene du nevner kan det høres ut som at du også har utviklet noen angstsymptomer. Angst gir kroppslig ubehag, bekymringsfølelser og fornemmelse av panikk, og kan bli utløst av ytre stress. Å være pårørende kan absolutt være en stressor som trigger deg.

Les også: Spør psykologen: Jeg skammes over min økte sexlyst. Hva kan jeg gjøre?

Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter
Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Jeg har lyst til å spørre deg om mannen din får hjelp. Hvis svaret er nei kan det viktigste du gjør for han være å motivere han til å oppsøke fastlegen sin slik at han blir henvist til en behandlingsinstans. Det finnes også hjelp privat, hvor ventetiden på behandling som regel er betraktelig kortere, men mer kostbart. Merker du at ditt eget ubehag blir så strevsomt at det går utover egen hverdagsfungering er rådet det samme til deg. Det finnes også godt selvhjelpsmateriale for angst på kognitiv.no. Noen steder i landet er det også pårørendegrupper for pasienter med ulike typer psykisk lidelse, dette kan du enten søke etter på nett eller forhøre deg om hos fastlegen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les alle svarene i spalten her

Videre oppfordrer jeg dere til å kommunisere godt rundt dette innad i paret. Still spørsmål ved det du ikke forstår, og fokuser på å være undrende og ikke dømmende. Angst er sjeldent rasjonelt, så det er viktig å ikke lete etter logikk. Undersøk hva mannen din kan få til i det daglige på tross av angsten, kanskje er det mer enn du tror.

Avslutningsvis er det et godt råd å sette grenser som er tydelige ovenfor han for hva du klarer og ikke. Da kan han være trygg på at du står i det med han, samtidig som du kan verne deg mot det som oppfattes som mest belastende for deg.

Jeg ønsker dere lykke til videre!

ABC Nyheter mottar ingen kontaktinformasjon om du sender inn spørsmål. Vi har heller ingen anledning til å kontakte deg om ditt spørsmål blir besvart i spalten. Dette er for å ta hensyn til ditt personvern.