Uten flaks kunne Ingrid (86) blitt borte for alltid

Siden den dramatiske hendelsen har Ingrid byttet pleiehjem.
Siden den dramatiske hendelsen har Ingrid byttet pleiehjem.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da de fant moren, var det nesten for sent. Nå etterlyser datteren livreddende teknologi.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Telefonen til Britt Erlandsen Villa ringer. Hennes demente mor, 86 år gamle Ingrid, har forsvunnet fra pleiehjemmet. Redningsmannskap, venner, og frivillige kaster seg rundt for å lete. På Dagsrevyen meldes hun savnet. Det letes høyt og lavt fra Bærum til Gudbrandsdalen.

Ute males februarhimmelen grå av mørke skyer, og termostaten ligger under null. Hver time teller. Etter et kritisk døgn blir hun omsider funnet. Men det er ikke redningsmannskapet på 400 personer som finner henne.

En ung mann får tilfeldigvis øye på Ingrid i hagen; skjelvende under en klynge busketrær. Det er ren flaks. Han snakker ikke norsk, og hadde ingen anelse om at nabolaget var i fullt beredskap.

Les også: Kirken har mistet 214.000 medlemmer

Regjeringens plan

– Hadde ikke han funnet henne, kunne mamma blitt borte for alltid, sier Villa.

– Demente gjemmer seg ofte steder der det er tett. Noen dør ute i naturen, og blir aldri funnet. Enten fordi de blir liggende på fjerne steder, eller fordi de blir tatt av dyr.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For å gjøre det lettere å lokalisere demente som forsvinner, kom GPS-systemer i helseomsorg på banen i 2011. En form for velferdsteknologi som gjør det mulig å lokalisere de som bruker det.

I Regjeringens plan for omsorg 2015-2020 står velferdsteknologi som et viktig punkt. Programmet har som mål å få teknologien på plass i kommunenes omsorgstjenester innen neste år.

Siden den dramatiske hendelsen har Ingrid byttet pleiehjem.
Siden den dramatiske hendelsen har Ingrid byttet pleiehjem.

Les også: Landbruk: Sjekk de enorme forskjellene fra i år til i fjor

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Optimistisk mål

Men det spørs om kommune-Norge når målet. Tall fra Nasjonalforeningen for folkehelse viser at 44 prosent av landets kommuner tilbyr GPS-tjenester til hjemmeboende med demens. Ifølge Statistisk sentralbyrå er Oslo på topp over kommuner som tar inn velferdsteknologi. Et flertall ligger langt bak.

Likevel er Helsedirektoratet optimistiske til 2020 måløyet.

– Vi tror målet oppnås for de kommunene der dette er en riktig prioritering nå, forteller Kristin Mehre, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Hørselen har begynt å skrante litt, det har fått meg til å fundere over lydene som en gang fylte byen

Er Helsedirektoratet fornøyd med kommunenes arbeid med å implementere velferdsteknologi?

– Ja, det er motivasjon å drive hos de fleste kommunene.

Hun forteller at en av tre norske kommuner tilbyr en eller flere teknologier til tjenestemottakerne sine.

– Det er også noen kommuner som ikke har kommet så langt, legger hun til.

– Dette kan ha mange årsaker, der en av disse er at ikke alle kommuner i dag ser like stor gevinst med å benytte velferdsteknologi. Vi har respekt for at kommunene har forskjellig behov og at de har sine egne prioriteringer å forholde seg til.

Les også: Mor har demens. Alt hun var glad i mistet betydning

Det beste Ingrid vet, er å danse. Gleden er stor når datter og barnebarn kommer på besøk, og blir med på en vals.
Det beste Ingrid vet, er å danse. Gleden er stor når datter og barnebarn kommer på besøk, og blir med på en vals.

Omfattende leteaksjoner

Norsk folkehjelp har fastslått at det er om lag 1000 leteaksjoner etter demente hvert år. De siste to årene har Røde Kors gjennomført 142 leteaksjoner etter personer med demens som forsvinner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sjansen for å bli funnet raskt er større jo mer nøyaktig vi kan posisjonere den savnede. Velferdssystemer som GPS-teknologi er en bidragsyter til dette, forklarer Kjersti Løvik, landrådsleder for Røde Kors Hjelpekors.

Det finnes flere forskjellige GPS-løsninger for demente. En mulighet er å bruke smykke eller klokke. Enten som sporer brukeren, eller som vedkommende selv kan trykke på for å varsle at han eller hun trenger å bli funnet. Det er også mulig å bruke skosåler med GPS i. Før Ingrid forsvant i februar, hadde hun prøvd de to førstnevnte.

– Det fungerte ikke, forteller Villa.

– Mamma har mye allergier, så klokken ga utslett rundt håndleddet. Og smykket ga henne sår i nakken. Dessuten kunne hun ta det av seg.

Fordi GPS-løsningene varierer i de forskjellige kommunene, fikk ikke Ingrid tilbud om skosåle med GPS.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror hverken pleiehjemmet, eller vi, visste om noe annet heller.

Villa skulle ønske tilbudet til moren var mer bearbeidet og tilrettelagt.

Les også: Demente Sissel ble sendt hjem i tøfler, pysj og full bleie

Trygghet ganger tre

Siden 2011 har forskningsinstituttet Sintef forsket på og utviklet rutiner for hvordan norske kommuner kan ta i bruk GPS for lokalisering. Forskningen deres viser at bruk av GPS et godt tiltak for personer med demens.

– Trygghet, trygghet, trygghet, sier Tone Øderud, for å beskrive effekten av velfredsteknologi.

– Både personen og pårørende opplever trygghet. I tillegg får personen mer frihet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sintef har laget et rammeverk kommuner kan følge for å få på plass GPS-systemer i sine omsorgstjenester. Hvordan kommunene benytter seg av retningslinjene, varierer avhengig av størrelse, geografi og prioriteringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Ingrid (86) forsvant fra pleiehjemmet.
Ingrid (86) forsvant fra pleiehjemmet.

Optimistisk mål

Øderud er usikker på om kommune-Norge kommer til å nå regjeringens 2020-mål.

– Det er nok litt optimistisk, sier hun.

– Men dette er noe kommunene jobber med, og de kommer seg sakte men sikkert.

77.000 mennesker i Norge er i dag rammet av demens, ifølge tall fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Tallet forventes å doble seg innen 2040. Årsaken er at befolkningen blir eldre.

Les også: Et fall i trappen ble starten på et mareritt for demente Sissel

Usikker fremtid

Ingrid ble omsider funnet, etter 24 desperate timer. Da var hun sterkt nedkjølt og ble lagt rett inn på sykehuset.

– Mamma husker ingenting av hendelsen, og det er kanskje greit. Det hadde vært traumatisk, forteller Britt.

Hun er takknemlig for alle som hjalp da Ingrid forsvant. Likevel stiller hun spørsmål ved om det massive letemannskapet kunne vært unngått, dersom flere GPS-løsninger var tilgjengelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For noen år siden døde faren av demens. Med både mor og far rammet av sykdommen, vet Britt at sjansen er stor for at hun også blir dement.

– Skrekken er å bli en belastning for familien, forteller hun. Villa tror et bedre GPS-tilbud hadde gjort både henne og familien tryggere. I fremtiden håper hun bedre løsninger er på plass.

– Det hadde vært alfa og omega, avslutter hun.

Britt er lettet over at moren er i god behold. Men vissheten om at hun en dag kan følge i morens spor, skaper en usikker fremtid.
Britt er lettet over at moren er i god behold. Men vissheten om at hun en dag kan følge i morens spor, skaper en usikker fremtid.

Les også: Torleif solgte Hallèngården i 2002. Datteren mener han ble rundlurt

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no