Slik behandler og forebygger du soleksem

Utslettet varierer mye fra person til person, men det kan arte seg som et jevnt rødt område med grupperte røde knuter og blemmer samt større flekker, og det kan svi og klø. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
Utslettet varierer mye fra person til person, men det kan arte seg som et jevnt rødt område med grupperte røde knuter og blemmer samt større flekker, og det kan svi og klø. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
Artikkelen fortsetter under annonsen

Soleksem er en ufarlig, men svært plagsom hudreaksjon. Utslettet kommer ofte når vinterblek hud utsettes for sollys.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Soleksem, også kjent som solallergi og som polymorft lysutslett på det medisinske fagspråket.

Soleksem er en ufarlig, men plagsom reaksjon på sollys i form av et utslett som vanligvis kommer på våren eller tidlig sommer og rammer hud som har vært tildekket gjennom vinteren. Det skal som regel langt mindre sollys til for å få soleksem enn mengden som trengs for å bli solbrent.

Hva er soleksem?

Soleksem er en reaksjon på sollys eller UV-stråling fra andre kilder i form av hudforandringer eller utslett som består av røde flate eller hevede prikker, flekker og blemmer av varierende utseende og størrelse. Forandringene kommer etter en stund, fra noen timer til et døgn eller to, og det kreves normalt mindre sollys enn mengden som skal til for å bli solbrent for å utvikle soleksem.

Les også: Finnes det alternativer til solkrem?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva skjer i kroppen?

Man kjenner ikke helt til den eksakte mekanismen som ligger bak utviklingen av soleksem, og flere faktorer synes å spille en rolle, men man tror at sollyset hos spesielt utsatte gir en form for forsinket allergisk hypersensitivitetsreaksjon - altså at sollyset (hovedsakelig UV-strålingen) starter en immunreaksjon som gir utslettet.

Kjønnshormoner er også tenkt spille en rolle, siden soleksem sees 2-3 ganger så hyppig hos premenopausale (før overgangsalderen) kvinner i forhold til menn. Soleksem sees vanligvis på våren eller tidlig sommer, for så å bli mindre hyppig utover sommeren ettersom kroppen tilvennes sollyset.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Så farlig er det å bli solbrent

Hvor vanlig er det, og kan soleksem arves?

Den eksakte forekomsten av soleksem er ikke helt kjent, da ikke alle søker lege for dette. Man kan anslå at det er det rundt 10-15% av befolkningen som er plaget, og alle hudfarger kan rammes. Plagene oppstår som regel i første tredjedel av livet. Kvinner er som nevnt hyppigere rammet enn menn, men også disse dataene kan være noe usikre da kvinner generelt er flinkere til å kontakte lege ved helsebekymringer. Omtrent 15 prosent av de som plages med soleksem beskriver å ha dette i familien, som betyr at arv trolig også er en faktor av betydning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvilke symptomer gir soleksem?

Utslettet oppstår typisk på områder som er dekket til på vinteren, men som igjen eksponeres for sollys tidlig på sommeren slik som armer og øvre deler av brystkassen. Utslettet oppstår vanligvis i løpet av noen få timer.

KNUTER, BLEMMER OG FLEKKER: ...og de klør! Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
KNUTER, BLEMMER OG FLEKKER: ...og de klør! Foto: NTB Scanpix / Shutterstock

Hvordan utslettet kan se ut varierer mye fra person til person, men det kan arte seg som et jevnt rødt område med grupperte røde knuter og blemmer samt større flekker, og det kan svi og klø - hos hver enkelt person er utslettet omtrent likt for hver gang.

En sjelden gang kan man oppleve feber, hodepine eller kvalme, men dette er ikke vanlige symptomer ved et soleksem. Soleksem kan for noen oppleves som svært plagsomt og sjenerende.

Les også: Hudkreft

Når bør man oppsøke lege?

Mange ulike typer betennelser og infeksjoner i huden kan se ganske like ut, og noen av disse kan være mer alvorlige enn andre. Ved nyoppståtte utslett uten en åpenbar årsak bør man oppsøke lege for å kunne få stilt riktig diagnose og for å få rett behandling om nødvendig. Dette gjelder spesielt dersom utslettet er utbredt, gir feber eller nedsatt allmenntilstand.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvordan settes diagnosen?

Legen vil ofte kunne få en mistanke om diagnosen basert på sykehistorien og utslettets utseende, og som regel er det ikke nødvendig med tilleggsundersøkelser. Likevel vil det noen ganger være et behov for ytterligere testing, spesielt for å utelukke andre tilstander (som for eksempel systemisk lupus erythematosus).

Diagnostiske muligheter inkluderer blodprøver, vevsprøver fra huden og såkalt lystesting.

Hvordan behandle og forebygge soleksem?

Behandling av soleksem er ofte ikke nødvendig siden tilstanden er forbigående og symptomene vanligvis er ganske milde. Ved behov kan man forsøke å behandle med avkjølende kremer, kløestillende medikamenter (antihistaminer) og betennelsesdempende medikamenter (kortikosteroider).

Ved manglende effekt kan noen hjelpes av lysbehandling hos hudlege. Tilskudd av omega-3 har også en dokumentert forebyggende effekt mot soleksem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forebygging er viktig for å unngå plager og er i prinsippet ganske enkelt - man hindrer at huden utsettes for for mye stråling fra solen. Dette kan gjøres med dekkende klær og riktig bruk av solkremer. En gradvis tilvenning av huden til sollyset i starten av solsesongen har vist seg å kunne bidra til å redusere sjansene for at man utvikler soleksem. På denne måten kan huden som normalt er tildekket om vinteren bli «herdet», og få en mindre brå overgang til solsesongen.

Hvor lenge varer det?

Soleksem er på tross av at det kan være svært plagsomt en helt ufarlig tilstand, og eksemet forsvinner vanligvis i løpet av 10 dager og etterlater ingen arr. Soleksem øker heller ikke sjansen for hudkreft. De fleste blir bedre i løpet av sommeren, men utslettet kommer gjerne tilbake igjen neste sesong om man ikke er forsiktig.

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no