Forskere: Flere barnefødsler ikke god butikk for Norge

Menn betaler i yrkesaktive år inn omtrent 20 millioner kroner i skatter. Kvinner når omtrent 12 millioner kroner, ifølge Erling Holmøy i SSB. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Menn betaler i yrkesaktive år inn omtrent 20 millioner kroner i skatter. Kvinner når omtrent 12 millioner kroner, ifølge Erling Holmøy i SSB. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hver nyfødt i Norge går med 8 millioner kroner i minus og økte fødselsrater blir derfor dyrt, viser beregninger fra forskere ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis man ønsker å selge en barnevennlig politikk som en styrking av velferdsstatens fremtidige finansielle grunnlag, så er man på ville veier, sier forsker Erling Holmøy i SSB til Finansavisen.

Beregninger Holmøy har utført sammen med Geir H.M. Bjertnæs og Birger Strøm, viser at hvert barn som fødes nå vil motta tjenester og ytelser fra det offentlige for 8 millioner 2017-kroner mer enn barnet selv genererer i skatter og avgifter gjennom yrkeslivet.

– På 65 års sikt, som er et ganske kort perspektiv i befolkningsstudier, betyr ikke antall barnefødsler stort. Det demografiske bildet av forholdet mellom personer i og utenfor yrkesaktiv alder, er nesten upåvirket av fruktbarhetsrater når man ser mer enn 65 år fram, slår han fast.

Menn betaler i yrkesaktive år inn omtrent 20 millioner kroner i skatter. Kvinner når omtrent 12 millioner kroner. Samtidig mottar både menn og kvinner omtrent 8 millioner kroner i ulike velferdstjenester og ytelser. Fra fylte 67 år mottar kvinner omtrent 12 millioner i pensjon og helsetjenester, mens menn mottar 11 millioner kroner.

Forskerne understreker at dette ikke er en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsbetraktning, men en beregning av fiskale virkninger. Derfor er rapporten ikke et argument for å redusere fruktbarheten.