Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Hei!
Min datter har fått diagnosen følelsesmessig ustabil personlighetsforstyrrelse eller borderline. Jeg er veldig i tvil om hvordan jeg skal forholde meg til hennes ustabile stemningsleie. Hun har mistet kontakten med sin far, sine søsken og hun har også trukket seg tilbake fra oss. Hennes far og jeg ble skilt da hun var liten. Jeg har bestandig vært der for henne på alle måter, men hun har nå fått det for seg at hun har hatt en vond barndom. Hun har ringt rundt til familie og venner og fortalt hvor ille hun har hatt det. Har snakket med nærmeste familie om dette, og hennes bror som har hatt samme barndom hos meg. De kjenner ikke igjen noe av dette. Hun sender mange meldinger som er virkelig stygge. Så kan det gå et par dager og hun er som vanlig. Vi har trukket oss litt tilbake, sender bare en melding innimellom og hun svarer. Dette er et hjertesukk og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til alt dette.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKvinne (60+)
Send ditt spørsmål til psykologen nå. Helt anonymt
Spør psykologen: Jeg får panikk av tanken på å skulle være intim, hva skal jeg gjøre?
ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:
Hei,
Jeg skjønner godt at det er utrolig vanskelig for deg som mor å vite hvordan du skal forholde det til dette. Det er leit og frustrerende når våre nærmeste er syke og strever i livene sine.
Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse karakteriseres blant annet av brå emosjonelle svingninger og relasjonelle vansker. Dette gjør det svært krevende for den som er syk, men også for alle rundt. For pårørende er det som regel en hårfin balansegang mellom å bidra som man best kan, samtidig som man ivaretar seg selv.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenJeg kan selvfølgelig ikke svare på hvorfor datteren din nå opplever at hun har hatt en vond barndom, men en hypotese er at hun søker etter svar på hvorfor hun er syk. I behandling kan barndom ha blitt et tema, rett og slett fordi vi som regel tar med oss erfaringer fra barndommen videre i livet. Det kan dermed gjøre det mer forståelig for henne dersom hun finner noe fra barndommen hun kan forklare lidelsen sin med.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet som er viktig for deg å huske er at hun ikke har valgt dette selv, og at det er sykdommen som snakker når hun sier slike ting eller sender stygge meldinger. Du blir dessverre nødt til å gjøre en knallhard sortering i relasjon til henne over hva som kan tilskrives sykdom.
Les alle tidligere svar i spalten her
Familien kan være en viktig ressurs for mennesker som har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Samtidig er det viktig at du ivaretar egen psykisk helse. Når vi flyr og får lest opp sikkerhetsrutinene heter det at man skal ta på egen oksygenmaske før man hjelper andre (også barn). Du vil ikke kunne hjelpe andre før du har det godt selv. Jeg vil varmt anbefale deg å snakke med en terapeut om dine følelser og opplevelser.
Da jeg ikke vet hvor du bor vet jeg heller ikke om aktuelle tilbud for pårørende av pasienter med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, men det vet trolig fastlegen din. Da kan du snakke med fagpersonell som kjenner til akkurat denne pasientgruppen og kan møte deg på det du trenger.
Artikkelen fortsetter under annonsenAvslutningsvis vil jeg også anbefale deg å lese boka «Overcoming borderline personality disorder». Her er fokus på hvordan familien og andre pårørende kan forholde seg til pasienten på en hensiktsmessig måte.
Jeg ønsker deg lykke til videre!
ABC Nyheter mottar ingen kontaktinformasjon om du sender inn spørsmål. Vi har heller ingen anledning til å kontakte deg om ditt spørsmål blir besvart i spalten. Dette er for å ta hensyn til ditt personvern.
Les også: Spør psykologen: Jeg skammes over min økte sexlyst. Hva kan jeg gjøre?
