Store utfordringer i demensomsorgen bekymrer

Norge er blant de beste land i verden når det gjelder demensomsorg, ifølge en fersk analyse. Men utfordringene innen tjenesten er store.
Norge er blant de beste land i verden når det gjelder demensomsorg, ifølge en fersk analyse. Men utfordringene innen tjenesten er store.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge er blant de beste land i verden når det gjelder demensomsorg, ifølge en fersk analyse. Men utfordringene innen tjenesten er store.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alzheimer Disease International (ADI) la denne uka fram sin analyse av demenssituasjonen i verden der Norge kommer svært godt ut. Nylig presenterte eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) nyheten om at det skal lages en ny demensplan etter at dagens plan utløper i 2020.

Generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen er likevel bekymret for at utbyggingen av demensomsorgen i Norge går for langsomt for å møte behovet.

Les også: WHOs beste demens-råd: Hold hele kroppen frisk

Behov for mer kunnskap

– Med en befolkning som lever lenger, vil antallet som rammes av demens øke. Vi regner med en dobling i løpet av de nærmeste tiårene. Mange kommuner gjør en god jobb allerede, men mange har ikke kommet i gang ennå, sier hun til NTB.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en interesseorganisasjon for mennesker med demens og deres pårørende.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gerhardsen peker på at vi trenger mer kunnskap om demens for å møte veksten på en best mulig måte.

– Det handler om å få diagnose tidlig, mer demensvennlige samfunn som tilrettelegger for livskvalitet og vanlig liv så lenge som mulig og tilpasset omsorg på sykehjem, når det trengs. Vi trenger også mer forskning. I dag finnes ingen kur eller behandling. Bare forskning kan stoppe demens, sier hun.

Les også: Dagtilbud til personer med demens blir lovfestet

Psykososiale behov

I en doktorgradsavhandling som skal forsvares i juni ved Det medisinske fakultet i Oslo, intervjuet doktoranden Anette Hansen blant annet helsepersonell som jobber i hjemmetjenesten om hvordan psykososiale behov hos eldre hjemmeboende med demens ble ivaretatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Blant funnene hun gjorde er at de opplever det utfordrende å ivareta behovene til denne gruppa. Behovene ble ofte beskrevet som uklare og diffuse. Det førte til at de sjelden ble beskrevet i vedtakene som tildelte hjemmetjenester.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spesielt ble psykiske behov beskrevet som vanskelige å definere og beskrive, noe som kunne føre til at de verken ble kartlagt eller tildelt tjenester. I tillegg opplevde helsepersonellet det vanskelig å kommunisere om demens som årsak til hjelpebehovet.

Ulikt syn på ansvaret for å møte psykososiale behov, stram kommuneøkonomi, knapphet på tid og begrensede tjenester å tilby, hemmet helsepersonellet ytterligere i å imøtekomme behovene. For å kunne gi god demensomsorg i hjemmetjenesten, som samsvarer med sentrale politiske føringer, må psykososiale behov vektlegges i større grad, fremgår det av sammendraget.

Les også: Forskere finner sammenheng mellom hjerteflimmer og demens

Store tall

I en rapport Verdens helseorganisasjon (WHO) publiserte tidligere i mai, ble det påpekt at demens verken er en naturlig eller uunngåelig konsekvens av aldring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En rekke helsetilstander og atferder påvirker mulighetene for å utvikle demens. Forskning antyder at hele ett av tre tilfeller kunne vært unngått, ifølge forskningssjef Maria Carrillo i Alzheimer's Association, som har publisert lignende råd.

WHOs råd for å forebygge demens minner om mange velkjente kost- og livsstilsråd: Spis sunt, tren regelmessig og ha et aktivt sosialt liv. Stump røyken, og ikke overspis mat eller misbruk alkohol. Sørg for å få behandling for andre helseplager som diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, fedme og depresjon.

Anslagsvis 50 millioner mennesker har i dag demens, og Alzheimers sykdom er den vanligste formen. Årlig registreres 10 millioner nye tilfeller, og innen 2050 ventes antall demente å ha steget til 152 millioner, ifølge FN-organisasjonen.