Håper én injeksjon kan redusere risikoen for hjerteinfarkt dramatisk

Den nest vanligste dødsårsaken i Norge er hjerte- og karsykdommer, selv om de er i stadig nedgang. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix
Den nest vanligste dødsårsaken i Norge er hjerte- og karsykdommer, selv om de er i stadig nedgang. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Leger håper å teste genterapi som skal gi permanent beskyttelse mot hjerteinfarkt, på mennesker i løpet av de neste tre årene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Leger i USA har annonsert planer om en radikal genterapi som ved hjelp av én enkelt injeksjon, tar sikte på en dramatisk reduksjon i risikoen for hjerteinfarkt, som er den viktigste dødsårsaken i verden.

Forskerne håper å teste behandlingen innen de neste tre årene, på mennesker som har en sjelden genetisk lidelse som gjør dem utsatt for hjerteinfarkt i 30- og 40-årene. Hvis behandlingen viser seg å være trygg og effektiv for disse pasientene, vil legene søke om godkjenning for å tilby injeksjonen til en større befolkning.

– Behandlingen vil være relevant, tror vi, for enhver voksen som har risiko for hjerteinfarkt, sier Sekar Kathiresan, kardiolog og genetiker ved Harvard Medical School som skal lede forsøket.

– Vi ønsker denne behandlingen ikke bare for mennesker som får hjerteinfarkt i ung alder på grunn av en genetisk lidelse, men for STEMI-hjerteinfarkt også.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Hvorfor er det ikke anbefalt å røyke, drikke mye alkohol og spise så mye rødt kjøtt man bare vil?

– Fra kronisk behandling til engangs behandling

Hjerte- og karsykdom er den viktigste dødsårsaken i mange land. Anslagsvis 18 millioner dødsfall skyldes hjertekarsykdom hvert år. Det store flertallet, om lag 85 prosent at disse, skyldes hjerteinfarkt og hjerneslag.

Mennesker som har økt risiko for hjerteinfarkt vil typisk behandles med et utvalg medisiner, som blodfortynnende midler, kolesterolsenkende statiner og piller mot høyt blodtrykk. De fleste må tas daglig livet ut for den det gjelder, men mange dropper medisinene med tiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Med en engangs genterapi som permanent beskytter mot hjerteinfarkt, håper forskerne ikke bare å påvirke innvirkningen hjertesykdom har på enkeltliv, men også kostnaden som helsevesenet bruker på å behandle pasientene. I England står hjerte- og karsykdommer for en fjerdedel av alle dødsfall og koster det offentlige helsevesenet, NHS, 7 milliarder pund (cirka 80 milliarder kroner).

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Norge døde flere av kreft enn av hjerte- og karsykdommer for første gang i 2017.

– Det mest spennende med dette er endringen fra en tilnærming med kronisk behandling til en «en gang og så ferdig»-tilnærming, sier Kathiresan.

– Vi tror virkelig vi kan få til en forandring når det gjelder koronarsykdom ved å bevege oss fra en kronisk behandlingsmodell til en engangs behandling.

Broren og onkelen var 42 år da de døde av hjerteinfarkt

Høyt kolesterol er utbredt i Kathiresans familie. Både broren hans og onkelen hans døde da de var 42 år gamle av hjerteinfarkt.

Kathiresan kontrollerer sitt eget kolesterol med medisiner og en sunn livsstil. Etter å ha tilbragt de siste 15 årene med å identifiserer gener som øker eller reduserer risikoen for hjerteinfarkt, har han sagt opp jobben på Harvard og som direktør for Center for Genomic Medicine ved Massachusetts general hospital, for å lede oppstartsbedriften Verve Therapeutics, som skal utvikle den nye behandlingen. Bedriften har mottatt 45 millioner pund (drøyt 500 millioner kroner) fra investorer, inkludert et venturefond som drives av Googles moderselskap, Alphabet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Heller enn å sikte seg inn på selve hjertet, vil behandlingen endre gener i leveren som er involvert i å lage low density lipoprotein (LDL), ofte omtalt som den «dårlige» kolesterolen.

Med alderen har kolesterol en tendens til å bygge seg opp i arteriene og til slutt forårsake blokkeringene som fører til hjerteinfarkt.

– Bemerkelsesverdig motstandsdyktige mot hjerteinfarkt

Forskning har vist at noen mennesker bærer på mutasjoner som dramatisk reduserer deres naturlige nivåer av LDL, og dermed også deres risiko for hjerteinfarkt.

For eksempel har en av femti afroamerikanere bare en, istedenfor to aktive kopier av genet som kalles PCSK9. Resultatet er at de har ekstremt lavt kolesterol.

– Disse menneskene er friske og bemerkelsesverdig motstandsdyktige mot hjerteinfarkt, sier Kathiresan.

Behandlingen vil gå ut på at man injiserer mengder av bittesmå fettkuler som kalles nanolipider, inn i blodet som så vil sikte seg inn på leverceller. Når nanolipidene ankommer vil de komme seg inn i cellene og frigjøre et molekylært genredigeringssett som kalles Crispr-Cas9. Dette finner og deaktiverer PCSK9 eller et lignende gen. Målet er å skru av rundt 30 til 40 prosent av PCSK9 for å imitere den naturlige mutasjonen som beskytter mot hjerteinfarkt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva er Crispr?

Ved genredigering med CRISPR kuttes DNA-et av et enzym kalt Cas9. Det er et spesielt RNA-molekyl (kalt sgRNA) som bestemmer hvor kuttet lages ved å binde seg til en matchende sekvens i DNA-et. Man kan derfor selv bestemme hvor DNA-et skal kuttes.

Cellen liker ikke kuttet DNA, så den iverksetter systemer for å reparere det. Ved å manipulere denne prosessen kan man ta vekk, bytte ut, eller legge til DNA i kuttsonen, for eksempel bytte ut en sykdomsgivende mutasjon med en frisk DNA-sekvens.

Kilde: Bioteknologirådet

God effekt på mus

Kiran Musunru, en genetiker ved University of Pennsylvania og vitenskapelig rådgiver til Verve Therapeutics, har brukt genredigering til å redigere PCSK9 i mus og redusere kolesterolet deres med 35 til 40 prosent. Dersom oppfølgingsstudier med aper gir like gode resultater, vil forskerne kjøre i gang med kliniske forsøk på pasienter med homozygot familiær hyperkolesterolemi (HoFH).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den sjeldne arvelige sykdommen forårsaker veldig høyt kolesterol som er vanskelig å kontrollere med statiner og andre medisiner. Pasienter har ofte hjerteinfarkt i 30- og 40-årene.

Kathiresan forventer at de første forsøkene med mennesker vil skje i løpet av tre år.

Les også: Forskning: Røyking, høyt blodtrykk og diabetes øker risikoen for hjerteinfarkt mer hos kvinner enn hos menn

Praktisk talt umulig å reversere

Men selv om behandlingen skulle vise seg å ha god effekt på mennesker med HoFH, er det noen forskere som ser for seg at det kan bli vanskeligheter når det kommer til å tilby behandlingen til andre. Alle genterapier innebærer risiko, påpeker de.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan være vanskelig å kontrollere hvor mange gener som skrus av og å forsikre at bare genene man retter seg mot blir redigert. Hvis pillene man tilbyr i dag har bivirkninger, kan pasienten ganske enkelt slutte å ta dem, men genterapi er praktisk talt irreversibelt.

– Problemet med alle genterapier er at de ikke tan trekke folk fra behandlingen, sier Sian Harding, professor i hjertefarmakologi ved Imperial College London.

– Vi trenger kolesterol til noen ting, og hvis man skulle komme til å redusere det for mye ville det få ødeleggende effekter på kroppen. Det er et problem hvis det ikke lar seg kontrollere og ikke er reversibelt.

– Bør ha en fordømt god grunn til å gjøre det

Martin Farrall, professor i kardiovaskulær genetikk ved University of Oxford, sier: – Han gjør ting i riktig rekkefølge. Først gå etter dem som har ekstremt høyt LDL-kolesterol, og så se på dem som bare på grunn av uflaks har arvet en rekke genetiske faktorer som gjør at de har høyere risiko enn gjennomsnittet for å utvikle hjerte- og karsykdom.

– Men med genterapi kan det være en liten risiko for å fremkalle kreft, så du bør ha en fordømt god grunn til å gjøre det. Jeg er ikke sikker på at alle i landet ville ønske å få denne sprøyta som en vaksine, legger Farrall til.

Oversatt av Leni Aurora Brækhus/ ABC Nyheter © Guardian News & Media Limited