Studien har sett i hvilken alder nobelprisvinnere i økonomi kom med sitt viktigste bidrag til økonomi for å vurdere deres kreative topp. (Foto: Monkey Business Images, Shutterstock, NTB scanpix)
Når i livet er vi mest kreative?
Ny studie av økonomer viser at vi kan nå en kreativ topp i både i 20- og 50-årene.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Forskere har undersøkt 31 nobelprisvinnere i matematikk for å se når de var på sitt mest kreative. Resultatet viser to mulige topper med kreativitet i livet, en som oppstår tidlig i karrieren og en senere. Forskerne mener at det også kan overføres til andre fagfelt.
Studien samsvarer med tidligere arbeid gjort av forskerne, som fant lignende mønstre hos fagfolk innen kunst og annen vitenskap.
– Vi tror ikke funnene i denne artikkelen bare er begrenset til økonomi, men gjelder kreativitet generelt, sier forsker av studien Bruce Weinberg, professor ved The Ohio State University, i en pressemelding.
Weinberg forteller at mange har en oppfatning om at kreativitet utelukkende er knyttet til ungdom, men at det avhenger helt av hva slags kreativitet det er snakk om.
Skiller på teoretiske og eksperimentelle innovatører
Nobelprisvinnerne som gjorde sitt mest banebrytende arbeid tidlig i karrieren, viste seg ofte å ha vært teoretiske innovatører.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDisse prisvinnere antas å være av den typen som tenker ut av boksen. De kommer opp med nye ideer som utfordrer akademisk kunnskap.
– Teoretiske innovatører har en tendens til å blomstre tidlig i karrieren før de blir mer opptatt av allerede aksepterte faglige teorier, sier Weinberg.
Ifølge Weinberg er det også en annen form for kreativitet som ofte finnes hos eksperimentelle prisvinnere.
Slike innovatører samler kunnskap gjennom hele karrieren og oppdager nye måter å analysere, tolke og forstå den informasjonen på. De bruker vanligvis lang tid på å teste ut eksperimenter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStudien rangerte prisvinnere på en liste fra de mest eksperimentell til de mest teoretiske.
Målte kreativitet ut ifra siteringer
Først klassifiserte forskerne prisvinnerne, for så å se på hvor gamle de var da de kom med sitt viktigste bidrag til økonomi og dermed var på topp kreativt.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe hevder at et prosjekt er mer innflytelsesrikt når andre forskere nevner eller siterer arbeidet deres i sitt eget.
Weinberg og Galenson brukte to metoder for å beregne i hvilken alder prisvinnerne ble sitert oftest og dermed var på sitt mest kreative.
De to metodene fant at teoretiske prisvinnere nådde toppen i alderen 25 år til 29 år. Eksperimentelle prisvinnere var omtrent dobbelt så gamle.
En spennende studie
– Studien er i utgangspunktet spennende, sier professor Gro Ellen Mathisen, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet på Universitetet i Stavanger, til forskning.no.
Mathisen mener at det kanskje kan være noe i at kreativiteten kan arte seg litt forskjellig hos yngre og eldre mennesker, men på en annen måte enn det studien nevner.
– Det hender at eldre fagfolk som har holdt på lenge og sitter på mye ekspertise kan bli litt låst, sier Mathisen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun forteller at yngre ikke får denne låsingen på samme måte, siden de ikke er like preget av fagfeltet sitt enda.
På denne måten kan de yngre kanskje være kreative på en relativt friere og mer revolusjonerende måte, sier Mathisen.
Toppen hos eldre kan skyldes at de har fått mer breddekunnskap, diskutert faget sitt i lang tid, vært med på en utvikling, fått et større perspektiv og bredde innenfor fagfeltet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Da vil de kunne se ting i et fugleperspektiv, som kan føre til en andre typer kreative løsninger, sier Mathisen.
Ikke et representativt utvalg
Mathisen er derimot skeptisk til utvalget i studien.
– Det er ikke så mange nobelprisvinnere i økonomi. Denne studien har dermed tatt for seg et begrenset utvalg på 31. Det er vanskelig å overføre disse resultatene til resten av befolkningen, sier Mathisen.
Utvalget tar for seg en veldig spesiell gruppe bestående av noen av de smarteste i verden.
Artikkelen fortsetter under annonsen– De har en veldig spesiell intellektuell profil. Noen mener også at vinnere innenfor matematikk har en litt annen hjernestruktur enn de fleste, så det er vanskelig å generalisere, sier Mathisen.
Hun er også skeptisk til at forskerne bruker antall siteringer som uttrykk for kreativitet.
– Noen kan ha blitt veldig populære og sitert mye, men det er ikke sikkert at de skiller seg ut kreativt, sier Mathisen.
Les også: Åtte myter om hjernen
Referanse:
Bruce A. Weinberg og David W. Galenson: Creative Careers: The Life Cycles of Nobel Laureates in Economics, De Economist, april 2019
Artikkelen ble først publisert av forskning.no.
