Forskere foret aper med «middelhavskost» i over tre år. Her er det de fant ut

Forskere ved Wake Forest School of Medicine i USA fant ut at aper som ble satt på et såkalt middelhavskosthold ikke spiste opp all maten sin, og holdt en normal vekt.

Carol A. Shively er professor i patologi, og én av forskerne som står bak undersøkelsen. I en pressemelding uttaler hun at apene på et vestlig kosthold derimot spiste langt mer enn de trengte, og la på seg:

– Dette er der første prekliniske forsøket på å måle hvordan et langsiktig middelhavskosthold og et vestlig kosthold påvirker fedmerelaterte sykdommer med kontrollerte og eksperimentelle metoder, sier Shively.

Les også: Blir vi fete og syke av ultraprosessert mat?

Færre kalorier og lavere kroppsvekt

Tidligere studier som har undersøkt ulike kosthold basert på kaloriinntak, har blitt gjort på mennesker. Disse baserte seg på det menneskene selv rapportere om matinntak, og ble ansett som upålitelige. Forskere har også gjort undersøkelser på gnagere, men da har en ikke brukt kosthold som kunne blitt spist av oss mennesker.

Studien på apene gikk over 38 måneder. Det tilsvarer 9 år av et menneskeliv. Kostholdet ble komponert slik at det skulle gjenspeile et menneskelig kosthold.

Protein og fett kom i hovedsak fra animalske kilder i det vestlige kostholdet, og fra planteriket i middelhavskostholdet. De to kostholdene inneholdt sammenlignbare mengder fett, protein og karbohydrater.

Forskerne brukte 38 middelaldrende hunn-aper i studien. De ble tilfeldig valgt ut til å spise enten et vestlig kosthold eller et middelhavskosthold. Kroppsvekten og fettprosenten ble målt før undersøkelsen startet.

– Det vi fant ut var at gruppen på middelhavskostholdet spiste færre kalorier, hadde lavere kroppsvekt og mindre kroppsfett enn de på det vestlige kostholdet, sier Shively.

Ifølge pressemeldingen gir resultatene det første eksperimentelle beviset på at et middelhavskosthold er gunstigere enn et vestlig når det gjelder regulering av matinntak, økt fedme og anlegg for å utvikle diabetes.

– Det vestlige kostholdet ble utviklet og promotert av selskaper som ønsker at vi skal spise maten deres, og de lager den «hyper-spiselig». Den er ment å trigge oss, slik at vi overkonsumerer. Å spise et middelhavskosthold burde gjøre det mulig for folk å glede seg over maten uten å overspise, sier Shiley.

Hun håper at funnene vil motivere folk til å spise sunnere mat, og forbedre menneskers helse.

Les også: Slik skal vi slutte å ødelegge naturen, ifølge FNs naturpanel

Fikk næring i form av kakedeig

Marit Kolby Zinöcker er høyskolelektor ved Bjørknes Høyskole og ernæringsbiolog. Hun mener at studien er bortkastet dersom en ønsker å studere fordeler ved middelhavskost:

– Dette er et makkverk, og dårlig bruk av forskningsmidler og forsøksdyr. Forskerne sier at den maten de har gitt apene tilnærmet er lik det vi mennesker spiser. Går en inn i forskningsartikkelen og ser hva de faktisk har spist, er det nesten ikke matvarer her, sier hun.

Zinöcker forteller at det vestlige kostholdet består av ingredienser, satt sammen til en slags deig, og at det ikke er én hel råvare å finne.

Hun nevner kasein, mysepulver, fruktosesirup, sukker, stivelsen dextrin, dextrose, fruktosesirup og cellulose.

– Dette er for så vidt ingredienser som en bruker i fremstillingen av det som kalles for ultra-prosessert mat, men å studere et ultra-prosessert kosthold var ikke formålet her, sier hun.

Les også: Nesten 60 000 dør av rabies hvert år, men viruset er nesten utryddet i Europa

Overføringsverdi lik null

Også «middelhavskostholdet» ble servert som en deig.

– Det finnes nesten ikke hele matvarer her heller. Men her har de tatt i bruk ingredienser som er laget fra matvarer som karakteriserer middelhavskosten.

Hun nevner valnøttmel, forskjellige typer bønnemel og tomatpuré. Videre tilsatte forskerne noe som ikke egentlig er regnet som middelhavskost: Banan.

– Det viktigste er at det såkalte middelhavskostholdet overhodet ikke ligner på det folk i middelhavsområdet tradisjonelt har spist. Overføringsverdien er lik null, sier Zinöcker.

– Hvordan kan vi definere et vestlig kosthold?

– Det vil inneholde mye av det vi kaller junk-food samt andre industrifremstilte produkter. Det er produkter av fint hvetemel, typisk mye vegetabilsk fett, sukker og lite råvarer. Ofte søte drikker, og mye prosessert kjøtt Det er lite rene produkter som frukt, grønnsaker, nøtter, bær og frø, sier hun.

– Og et middelhavskosthold?

– Her er ikke forskerne helt enige. Mye går likevel igjen: Extra virgin olivenolje, oliven, nøtter, frukt, grønnsaker, belgvekster. Mange råvarer fra planter. De spiser også kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter, men da i mindre grad enn i det vestlige. Meieriproduktene består gjerne av ost og yoghurt, ikke drikkemelk, forklarer hun.

Les også: Fekk nei til å bruka norsk som talemål under disputas på Universitetet i Oslo

Ikke sammenliknbart

Zinöcker mener at det er problematisk at ernæringsforskere kun ser på matens summerte næringsstoffer. Hun sier at dette er en utdatert og feilaktig oppfatning om hvordan maten påvirker oss.

– De trekker paralleller mellom kostholdene i studien og de virkelige kostholdene fordi de inneholder like mengder karbohydrater, proteiner og fett. Men det betyr ikke at det de serverer er sammenliknbart med det vi mennesker spiser, sier hun.

Hun forteller at ernæringsforskning viser at strukturen på mat har mye å si for hvordan vi mennesker tar den opp. Når mennesker spiser middelhavskosthold spiser de gjerne hele nøtter, hele belgfrukter, alt av frukten og grønnsakene.

Hun sier at situasjonen på ingen måte nærmer seg den vi selv befinner oss i – det å spise etter appetitt og lyst:

– Apene har heller ikke fri tilgang på mat. I starten av studien ble de matet én gang om dagen. De hadde dermed en kjempelang fasteperiode. Dette har stor betydning for metabolisme og vekt, forteller hun.

Les også: Norsk robot som dreper lakselus kan vinne europeisk oppfinnerpris

Lettere å analyse en deig

Zinöcker er usikker på hvorfor forskerne ikke bare ga apene ordentlige matvarer.

– Det går nok på utfordringer med å analysere hva de har fått i seg – hva de spiste og ikke spiste. Dersom forskerne hadde gitt fiskestykker og hel frukt måtte de plukket opp alle restene av dette og undersøkt hva som ikke ble spist hos hver av apene, sier hun.

Hun sier at deigen gjør det lettere å analysere restene, så forskerne kunne vite akkurat hvilke næringsstoffer som ble spist, og hvor mye apene fikk i seg. Videre er noe av grunnen til at de har gjort undersøkelsen på aper, at de kan gjennomføre testene på en kontrollert måte, og over ganske lang tid:

– Forskerne har holdt apene så lenge på disse kostholdene at det tilsvarer en vesentlig del av apenes levetid. Det ville vært vanskelig å få til med mennesker, sier hun.

Hun sier at mennesker har vist seg å være notorisk upålitelige i ernæringsforsøk.

Les også: – Det er svært mye å lære av denne saken, sier rektor ved NMBU

Kalorier – bare et tall?

Forskerne skriver at hypotesen om energi inn minus energi ut ikke støttes av observasjonene de ser her. Det er positivt, mener ernæringsbiologen:

– Det er flott at de poengterer dette. Det er noe vi begynner å bli mer klar over innen ernæringsforskning. Kroppene våre fungerer ikke slik at en bare kan telle kalorier og tro at kroppen kvitter seg med energien om en er aktiv, sier hun.

Apene på middelhavskosthold var for eksempel mindre aktive, men gikk likevel mindre opp i vekt.

Les også: Derfor får gutter for dårlige karakterer

Tarmfloraens endringer

Ernæringsbiologen forteller at forskerne bak studien så vidt nevner apenes tarmbakterier. Hun mener at dette burde blitt vektlagt mer.

– Spiser man et kosthold som inneholder mye sukker og stivelse, vil tarmfloraen kunne endre seg på en måte som gjør at den henter ut mer energi fra maten, sier hun.

Apene på det vestlige kostholdet overspiste, men reduserte inntaket etter hvert. De fortsatte likevel å legge på seg.

– De forklarer ikke dette i denne forskningsartikkelen, men effekten på vektøkning kan skyldes at tarmfloraen ble endret.

Zinöcker sier at studien ikke kan brukes til å si noe som helst om et middelhavskosthold versus et vestlig kosthold for mennesker.

– Det jeg kan si, er at disse to kostholdene begge hadde en negativ effekt på aper, men at det vestlige var verre enn det såkalte middelhavskostholdet, sier hun.

Les også: En av seks studenter innrømmer eksamensjuks

Sammenligne med tradisjonell mat

Zinöcker mener det ville være mer interessant å undersøke hva forskjellen mellom industri-fremstilt mat og tradisjonelle kosthold utgjør for metabolisme og vekt.

– For eksempel en sammenligning med det tradisjonelle kostholdet i en stammebefolkning eller hos inuittene. Mennesker har jo hatt god helse med helt forskjellige typer kosthold tidligere. Dette er ikke egentlig så godt undersøkt, avslutter hun.

Referanse:

Carol A. Shively m.fl: Mediterranean versus Western Diet Effects on Caloric Intake, Obesity, Metabolism, and Hepatosteatosis in Nonhuman Primates, Obesity. Publisert 23. april 2019, doi: https://doi.org/10.1002/oby.22436

Saken ble først publisert på Forskning.no