Hvorfor er det ikke anbefalt å røyke, drikke alkohol og spise så mye rødt kjøtt man bare vil?

Folkehelseminister Sylvi Listhaugs uttalelser om at folk må «få røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil» setter folkehelsearbeidet mange tiår tilbake, mener Kreftforeningen.

Helsepolitikere på Stortinget er heller ikke nådige i sin dom.

Sylvi Listhaug sier hun er opptatt av at folk skal ta informerte valg.

ABC Nyheter har snakket med ulike eksperter for å få svar på følgende:

Hvorfor er det ikke anbefalt å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt man bare vil?

Vi tar for oss de tre i nevnte rekkefølge.

– Dobler risiko for hjerte- og karsykdom

I mange år har fagmiljøene innenfor helse brukt store mengder tid, ressurser og kraft på få gjennom budskapet om at røyking er svært helseskadelig. Etter hvert har flere valgt å stumpe røyken, og færre valgt å begynne å røyke.

– Det har heldigvis vært en reduksjon i antall som røyker i Norge, andelen dagligrøykere har sunket med cirka en prosent i året fra tusenårsskiftet. Det er gledelig for oss som jobber med hjerte- og karsykdom, sier overlege Eli Heggen til ABC Nyheter og fortsetter:

– Likevel regner man med at røyking er årsak til 700-800 dødsfall i året i Norge på grunn av hjerteinfarkt.

Heggen er overlege ved Seksjon for preventiv kardiologi, avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– Generelt dobler røyking risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag, hos unge kan risikoen være femdoblet, sier Heggen.

Bare en til fire sigaretter daglig gir denne tilleggsrisikoen.

– Røyking og uheldige fettstoffer i blodet er de to viktigste årsakene til hjerte- og karsykdom – og røykeslutt og sunt kosthold kan forebygge dette.

– 5000 dødsfall relatert til røyking

I tillegg øker røyking risikoen for veldig mange kreftformer, samt lungesykdommer som astma og KOLS.

– Risikoen for diabetes type 2 er også økt hos røykere, forklarer overlegen.

Hjerte- og karsykdom, kreft og lungesykdommer, er de viktigste dødsårsakene i Norge.

– I Norge kan så mange som 5000 dødsfall i året være relatert til røyking. Og disse dør for tidlig av røyking, de mister 10 år av livet sitt.

– Røykerne har rundt tre ganger så høy risiko for å dø tidlig, som de som aldri har røykt, sier Heggen.

Tap av helse og livskvalitet

I tillegg gir røyking også mye tap av helse og livskvalitet, samt økt sykefravær blant annet på grunn av hyppigere luftveisinfeksjoner og forverrelse av astma og KOLS, forklarer overlegen.

– Selv om folk i stor grad vet at det er skadelig å røyke, er det ikke så lett å sette seg inn i hvordan det er å leve med hjertesvikt, slag eller KOLS.

Også risiko ved passiv røyking

Ikke alle velger selv om de blir utsatt for røyking, minner Heggen om.

– Selv om folk i stor grad vet at det er skadelig å røyke, er det ikke så lett å sette seg inn i hvordan det er å leve med hjertesvikt, slag eller KOLS, sier overlege Eli Heggen. Foto: Foto: Ram Gupta / OUS

– Røyking under svangerskap er en alvorlig risiko for fosteret, og barn med foreldre som røyker har mer luftveisinfeksjoner og andre helseplager.

– Passiv røyking øker i stor grad risiko for de samme sykdommene som det gjør å røyke selv.

– Røykeslutt gir effekt i løpet av timer

Røykeslutt reduserer risikoen for alt dette, understreker overlege Heggen.

– Risikoen reduseres raskest for hjerte- og karsykdom, da ser man effekt i løpet av timer, og i løpet av ett år er tilleggsrisikoen som røyking gir, nesten halvert.

– Når det gjelder kreft tar det lengre tid å redusere risikoen. Men det er uansett stor helsegevinst ved å slutte å røyke. Røykeslutt gir også bedre effekt av flere typer behandling for kreft.

– Forebygging er svært viktig

Det er ingen hemmelighet at røykeslutt kan være krevende fordi nikotin og røyking er enormt avhengighetsskapende. Nettopp dette gjør forebygging svært viktig, forklarer Heggen.

– Mange, i hvert fall av pasientene våre, ønsker å slutte å røyke, men de tør ikke eller klarer ikke.

– Derfor er svært viktig for helse og økonomi at vi forebygger at unge begynner å røyke, men de som røyker trenger i høyeste grad hjelp til å slutte i form av medisiner og oppfølging, sier overlegen til ABC Nyheter.

Alkohol påvirker helsa på kort og lang sikt

Når det gjelder alkohol kan det påvirke helsa både på kort og lang sikt, forklarer Liliana Bachs som er spesialist i klinisk farmakologi og assisterende avdelingsleder ved avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus.

Et moderat alkoholinntak vil påvirke risiko for hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og hjerneslag, og noen former for kreft, forklarer Liliana Bachs ved OUS. Foto: Foto: OUS

– På kort sikt øker alkoholinntak faren for ulykker. Man får dårligere vurderingsevne, slik at man undervurderer farer og risiko, mens man overvurderer gevinstene. I tillegg blir man ustø og vurderer avstander dårlig, og hukommelsen blir svekket.

– Dette opptrer allerede ved vanlig festpromille. Ved høyere promille er det fare for forgiftning, inkludert dødelig forgiftning ved promiller rundt 3 eller høyere.

I tillegg er det stor risiko for fosterskade ved alkoholinntak under graviditet, forklarer Bachs.

På lengre sikt er det risiko for avhengighet. Enkelte er veldig disponert for alkoholavhengighet og det er delvis genetisk betinget, forklarer hun.

– Hvor lite som skal til før man får et alkoholproblem er veldig individuelt.

– Når det gjelder helse generelt, så vil et moderat alkoholinntak påvirke risiko for hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og hjerneslag, og noen former for kreft, sier Bachs.

Med større inntak av alkohol er leversykdom vanlig og ved veldig tungt inntak øker risikoen for visse former for demens.

Les også : Studie: Høyt alkoholinntak gir stor økning i demensrisiko

– Ikke alle er klar over kreftrisikoen

Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, mener det er for lite oppmerksomhet på alkohol som helserisiko.

– Vi vet at det er fire viktige risikofaktorer: usunt kosthold, røyking, fysisk inaktivitet og alkohol, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse hos Helsedirektoratet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

– Vi vet at det de fleste dør av er kreft, hjerte- og karsykdommer, KOLS og diabetes. Det er de store folkesykdommene. Vi vet at det er fire viktige risikofaktorer: usunt kosthold, røyking, fysisk inaktivitet og alkohol.

Hun forklarer at fordi man lenge har snakket mye om de tre andre.

– Men så er det nok ikke så mye oppmerksomhet på at alkohol også øker kreftrisikoen. Man tenker gjerne på høyt alkoholinntak og alkoholisme, men er ikke så klar over kreftrisikoen.

Det gjelder spesielt brystkreft, tykk- og endetarm og leverkreft, forklarer hun.

– Det vi ønsker er å redusere det skadelige alkoholinntaket, men vi vet at ved å redusere totalinntaket i befolkningen, så reduserer vi også det skadelige inntaket. Vi er opptatt av at man skal ha fokus på det, ikke for å være moralistisk, men fordi vi må gi informasjon og så må folk ta informerte valg. Det har vært snakket litt for lite om alkohol i forhold til de tre andre store risikofaktorene.

– Vi er ikke ute etter å ta gleden fra folk, men det er viktig å tenke på dette med hverdag og helg, og mengden alkohol man drikker.

Les også: Slik påvirker alkoholen kroppen

– Jo mindre rødt kjøtt, jo bedre

Og så da, hva er det med rødt kjøtt som gjør at det anbefales å ha et begrenset inntak?

De offisielle norske kostrådene anbefaler at man begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

Leder av Nasjonalt råd for ernæring, Jøran Hjelmesæth, forklarer hvorfor:

– Årsakene til å spise mindre rødt kjøtt at det vil forebygge kreft i endetarm og tykktarm, samt forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag, forklarer Jøran Hjelmesæth som er leder for Nasjonalt råd for ernæring. Foto: Sykehuset i Vestfold

– En av de viktigste årsakene til at det er bra å redusere inntaket, er at både rødt kjøtt og prosessert kjøtt øker risiko for kreft i tykk- og endetarm, sier Hjelmesæth, som leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold og er professor ved Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter.

Han forklarer at det ikke lenger er noen tvil om at det er en sammenheng mellom kreft og inntak av rødt kjøtt.

– Det er ikke slik at man får kreft av å spise ett kjøttmåltid, men det som anbefales er at man reduserer inntaket til under 500 gram i uka.

Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg. Rødt kjøtt er kjøtt fra svin, storfe, sau og geit.

– Men jo mindre, jo bedre, sier Hjelmesæth.

Han legger til at det spesielt er inntaket av prosessert kjøtt, som kjøttdeig, -farse, røkt og saltet kjøtt, som bør reduseres betydelig.

– Reduserer risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag

Hjelmesæth forklarer at man bør begrense inntak av mettet fett for å redusere risiko for hjerte- og karsykdom.

– Rødt kjøtt, og særlig kjøttprodukter, inneholder mye mettet fett, som øker risikoen for hjerte- og karsykdom, altså hjerteinfarkt, sier professoren.

En tredje årsak til at det er lurt å begrense inntaket er at spesielt kjøttprodukter, men også rødt kjøtt generelt, ofte inneholder en del salt.

– For høyt inntak av salt gir økt risiko for høyt blodtrykk og hjerneslag, sier Hjelmesæth og oppsummerer:

– Årsakene til å spise mindre rødt kjøtt at det vil forebygge kreft i endetarm og tykktarm, samt forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag. Det er grunnene til at det er fornuftig å følge det rådet.

Kutter man inntaket av rødt kjøtt, vil det også hjelpe på klodens helse, ved at det begrenser klimaavtrykket, minner han om og viser til EAT-rapporten som kom tidligere i år.

Les også: Tvillingstudie: Alkohol har ikke positiv helseeffekt