Usunne slankedietter:«Kjøttdietten» kan være direkte farlig

(Vi.no): Mange vet at en lavkarbodiett handler om å kutte drastisk ned på karbohydrater i kostholdet, en ketogen-diett handler om å kutte så å si alt av karbohydrater. En lavfett-diett handler om det motsatte: kutte ned på det aller meste av fett og holde seg til så magre matvarer som mulig.

Men er det egentlig sunt for kroppen å gå så ekstremt til verks?

Risiko for hjerte- og karsykdom

Thomas Olsen, stipendiat ved Seksjon for molekylær ernæring ved Universitetet i Oslo, mener at dietter med et svært ensidig fokus, kan være risikabelt for helsa.

– Det kan handle om å for eksempel bare spise kjøtt, eller utelukkende plantebaserte matvarer, eller mat tilberedt på en spesiell måte. Alt det vil kunne føre til at man får for lite av andre viktige næringsstoffer, sier Olsen.

- Dette gjelder da spesielt såkalte pulverkurer, eller «kjøttdietten» som av en eller annen grunn har blitt populær den siste tiden, legger han til.

En diett med lite karbohydrater og mye protein er et typisk lavkarbokosthold som du beholder over tid. Jøran Hjelmesæth, leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitetet i Oslo, mener at denne dietten kan være risikabelt for hjertet.

– Noen dietter, som ekstreme lavkarbo- og høyfettdietter, har uheldige effekter på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, og disse anbefales derfor ikke, sier han.

En svensk studie viser også at lavkarbodietten er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Norsk Helseinformatikk har tidligere omtalt denne studien.

I studien kommer det blant annet frem at dette gjelder særlig dersom proteinet i hovedsak kommer fra animalske kilder, og du ikke vurderer hva slags karbohydrater du får i deg.

Kan føre til mangelsykdom

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør forteller at de fleste eksperter er enige om at ekstremdietter hvor du kutter ut alle basisvarer fra kostholdet ditt, ikke er å anbefale.

– For eksempel frarådes ekstreme lavkarbodietter der man kutter ut frukt, noe grønnsaker og grove kornprodukter helt fra kosten. Dette er jo den vanlige basen som er viktig for helsen, sier Sundfør.

Hun mener at det totalt sett er gunstig for helsa å kutte ned på noen karbohydrater som siktet hvetemel og hvitt sukker, men ikke alt annet.

– Du bør beholde frukt, grønnsaker og grove kornprodukter. Og det er på grunn av vektreduksjonen, men noe av målet er jo også å minske risikoen for hjerte- og karsykdom, kreftformer som henger sammen med overvekt og diabetes type 2, understreker Sundfør.

– Jo mer ekstrem dietten er, jo større vil nok risikoen være fordi man enten kan få i seg for lite næringsstoffer som kan føre til mangelsykdommer, eller at man får for lite av matvarer som vi ellers vet er gunstig for helsa vår, legger hun til.

Mangelsykdommer, eller kostmangelsykdommer, oppstår som følge av et mangelfullt eller feilaktig kosthold, definerer Store norske leksikon. Årsakene deles i «kvantitativ» og «kvalitativ» underernæring.

Ved kvantitativ underernæring er den samlede mattilførselen for liten, ved kvalitativ underernæring er det mangel på ett eller et begrenset antall livsnødvendige næringsstoffer, selv om matmengden er tilstrekkelig. Les mer om det her.

Les også: Føles som å tisse på piggtråd

Ned i vekt med allsidig kosthold

Nasjonalt råd for ernæring har på oppdrag fra Helsedirektoratet publisert et dokument med ekspertuttalelser om overvekt og slanking. Arbeidsgruppen består av fire forskere på feltet, blant dem Jøran Hjelmesæth, leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitetet i Oslo.

Hjelmesæth viser til dette dokumentet når Vi.no tar kontakt med ham.

Forskerne er enige om at man absolutt kan gå ned i vekt ved å følge Helsedirektoratets kostråd, der grove kornprodukter, frukt, belgfrukter, grønnsaker og fisk anbefales, mens inntaket av snacks, sjokolade og andre søtsaker bør begrenses.

Foto: Sykehuset i Vestfold

Forskerne påpeker samtidig at det også er mulig å gå opp i vekt dersom man spiser veldig mye av den sunne maten - for all mat gir energi.

– Det er nødvendig å tilpasse porsjonene med sunn mat for at det skal gi vektreduksjon. Noen av matvarene som anbefales som del av et sunt kosthold er svært energirike, som nøtter, mandler og vegetabilske oljer, og bør ikke spises i for store mengder. Det er også energi i drikke som for eksempel juice og smoothies og liknende, opplyser forskerne.

Matvarer med lav energitetthet, for eksempel grønnsaker, frukt og annen fiberrik mat, inneholder relativt få kalorier per 100 gram.

– Slike matvarer gir også økt metthetsfølelse og mindre sult, og de kan derfor gjøre vektreduksjon og vektstabilisering lettere, hevder forskerne.

Les også: Slik kan du klage på fastlegen

Effektiv vektreduksjon

Nasjonalt råd for ernæring opplyser at internasjonale kunnskapsbaserte retningslinjer sier at omfattende atferdsbehandling som kombinerer redusert kaloriinntak (500 –1000 kalorier mindre per dag) og fysisk aktivitet (for eksempel rask gange i 30–60 minutter per dag) vil gi god vektreduksjon, vektstabilitet, bedre livskvalitet samt forebygge fremtidig sykdom.

Å spise færre kalorier er imidlertid den mest effektive metoden for vektreduksjon, selv om økt daglig kaloriforbruk gjennom fysisk aktivitet kan gi like stor effekt.

Daglig reduksjon i kaloriinntaket er for de fleste enklere å gjennomføre enn økt forbruk gjennom fysisk aktivitet og trening.

For personer som har lite erfaring med trening er det viktig å fokusere på hverdagsaktivitet som er enklere å gjennomføre. Fysisk aktivitet er i tillegg forbundet med bedre vektstabilisering etter frivillig vekttap, økt muskelmengde, lavere midjemål og bedre helse.

Les også: Ekspert slår alkohol-alarm: – Eldre er ekstra sårbare

Saken er først publisert på Vi.no - ny nettavis for godt voksne