Danmark tar grep for å få flere organdonorer

Mange organer går til spille fordi det er vanskelig å konstatere når en potensiell donor reelt er hjernedød – og det er hjernedød som har vært kriteriet for at man faktisk er død. Danske politikere vil endre dette, og endre kriteriene for hva som er en hjertedød person og dermed redde flere liv.

– På bakgrunn av erfaringer fra utlandet gir det mening å bruke hjertedødskriteriet – altså at hjertet stopper å slå – som supplement til hjernedødskriteriet, som har vært brukt siden 1990, sier helseminister Ellen Trane Nørby til Jyllands-Posten.

Politisk flertall

Det er politisk flertall i Danmark for at antallet organdonasjoner skal øke med 20 til 40 prosent fra 2020.

Et hinder har vært at pasienter som holdes i live med respirator og der hjernedøden ikke kan konstateres, ikke kan bli donorer – selv om de eller deres pårørende har uttrykt ønske om å donere organer.

Helseministeren støttes av et utvalg av leger som har dannet grunnlaget for den politiske enigheten.

Helle Haubro Andersen ved det danske sentret for organdonasjon sier det er medisinske og kirurgiske framskritt på transplantasjonsområdet som gjør det mulig å bruke hjertedød som supplement til hjernedøden.

Kriteriene

– Om hjertedødkriteriet gjelder kan man stenge av respiratoren når det ikke er noen muligheter for å redde pasientens liv, for eksempel om en pasient har store hjerneskader. Da stopper hjertet å slå, og så kan man donere organene, sier Haubro Andersen.

Et menneske regnes for hjertedødt når det slutter å kunne puste selv og hjertet slutter å slå, men juridisk sett er ikke donasjon etter hjertedød tillatt i Danmark i dag før man med sikkerhet har fysiske tegn på at døden er inntruffet og en dødsattest er skrevet. Tegnene etter dagens kriterier innebærer at det kan ha gått så lang tid at den avdødes organer ikke lengre kan brukes.

Ifølge Stiftelsen Organdonasjon ble det gjennomført 100 donasjoner i 2018 i Norge. Per 31. desember i fjor sto det 460 personer på venteliste for å få et nytt organ.