Bortkastet kreftforskning?

Anna Gabrielsen drømmer ikke om at moren skal bli 100 år, men hun mener likevel det er viktig å kjempe for retten til livsforlengende medisin.
Anna Gabrielsen drømmer ikke om at moren skal bli 100 år, men hun mener likevel det er viktig å kjempe for retten til livsforlengende medisin. Foto: Privat
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvert år gis millioner av kroner i støtte til forskning for å utvikle nye kreftmedisiner. Et liv på livsforlengende medisin er verdt å kjempe for, mener Anna Gabrielsen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Anna Gabrielsen
Student, datter til lungekreftpasient

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange nordmenn gir månedlige beløp til Kreftforeningen og ofte ønskes bidrag til Kreftforeningen heller enn blomster på graven.

Utvikling av nye medisiner er den eneste måten å redde flere liv, og det er fantastisk at det legges så mye ressurser i det. Men; en banebrytende kreftmedisin redder ingen liv hvis den blir liggende på laboratoriet.

Det gir ingen mening at når forskningen endelig gir resultater, velger staten å gi seg rett før målstreken. Mange dokumentert effektive medisiner blir ikke tilbudt pasienter i Norge fordi staten mener prisen er for høy. Hvorfor forske frem nye medisiner hvis de ikke kommer pasientene til gode?

Moren min har helt nådeløst og tilfeldig fått diagnosen lungekreft, og livet til min sunne, spreke mamma har blitt snudd opp ned. Medisinen som kan redde henne heter Tagrisso, en kreftmedisin som har gitt gode resultater for mange.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Problemet er at medisinen ikke blir dekket av den norske stat og er for dyr for privatpersoner å bekoste selv.

Bakgrunn: Lungekreftmedisinene som er godkjent i Europa, men ikke kan brukes i Norge

Ifølge den årlige WAIT-rapporten er Norge blant de tregeste i Vest-Europa når det kommer til å tilby nye kreftmedisiner, og vi kommer lenger ned på listen hvert år. Norske lungekreftpasienter lever sine siste dager vel vitende om at medisinen som kunne reddet dem eksisterer og blir tilbudt både i Sverige og Danmark.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mamma vil aldri bli kreftfri, men Tagrisso kan gi henne verdifulle år.

«Livsforlengende medisin» høres ut som uttrykk uten håp, men det stemmer ikke.

Mamma har allerede gått på en livsforlengende medisin i fem år. Hun har til tider virket så frisk at jeg har glemt svulstene som gjemmer seg i kroppen hennes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi har kjørt Norge på langs, sust marka rundt på elsykkel og sittet timevis på kafé. Kreftsykdommen har ikke fjernet håpet, men gitt ordet håp en ny betydning.

Jeg håper ikke at mamma skal bli hundre år, men jeg har lært meg å håpe at dagen i dag, morgendagen og månedene fremover skal bli gode.

Nettopp dette mener jeg gjør mammas liv minst like verdifullt som noe annet liv, fordi alle gode dager og fine øyeblikk blir så verdsatt. Det er også dette livet den norske stat mener det ikke er verdt å bruke penger på å forlenge.

Mamma er min viktigste støttespiller og én av mine aller beste venner. Kanskje kan Tagrisso gi henne mange nok år til at jeg kan smile til henne fra kirketrappa med min kommende mann, kanskje hun kan holde mitt første barn i armene?

Les mer: Lungekreftpasienter får ikke den livsforlengende medisinen Tagrisso

Kreftforskning har frembrakt medisin som kan redde mamma og mange andre. Det er på høy tid med en debatt rundt systemet for beslutning og finansiering av nye kreftmedisiner slik at Norge kan komme på samme nivå som land vi vil sammenligne oss med.

Såpass skylder den norske stat både mamma, andre lungekreftpasienter og alle de som har gitt støtte til Kreftforeningen i tro om at bidraget deres kan redde liv.

Kommentaren er først publisert på Budstikka.no