Kun 1 av 6 syns psykisk helsehjelp i egen kommune er god

Det er liten vits i å ha supert tilbud om psykisk helsehjelp hvis ingen vet at det finnes, påpeker Psykologforeningen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Det er liten vits i å ha supert tilbud om psykisk helsehjelp hvis ingen vet at det finnes, påpeker Psykologforeningen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Norsk psykologforening er bekymret for at folk ikke vet om tilbudet om psykisk helsehjelp i hjemkommunen sin. Kun 16 prosent vurderer tilgjengeligheten som god.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tirsdag presenteres ferske resultater fra Helsepolitisk barometer 2019 med påfølgende politisk debatt. Ifølge president Tor Levin Hofgaard i Norsk psykologforening, viser årets tall at bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god. Det overrasker og bekymrer ham.

– I noen kommuner kan det virke som om gode psykiske helsetjenester er en godt bevart hemmelighet. Vi risikerer at folk går glipp av viktig helsehjelp, sier han i en pressemelding.

– Det fins

Ifølge Hofgaard er tallet mer et tegn på at kommunene ikke er gode nok til å synliggjøre egne hjelpetilbud, enn at tilbudet faktisk ikke er bra nok.

– Skal tilbudet komme befolkningen til nytte, må folk være klar over at det fins, på linje med tilbud vi tar for gitt hvis vi blir fysisk syke, sier han.

Han påpeker at alle kommuner fra 2020 er kommuner lovpålagt å tilby psykologkompetanse til innbyggerne.

Ni av ti når mål

Siden 2011 har helsemyndighetene gitt tilskudd for at kommunene skal kunne ansette psykologer i kommunale helsetjenester. En oversikt fra SINTEF viser at tilskuddsordningen i 2018 bidro til 550 psykologer i 311 kommuner og bydeler. Psykologene skal samarbeide tett om psykiske helsetjenester med andre faggrupper i kommunene.

Ifølge Psykologforeningen oppgir ni av ti kommuner at de oppnår målene med ordningen svært godt eller godt.

Tall fra Helsedirektoratet viser at psykiske lidelser og ruslidelser er diagnosegruppene som koster samfunnet mest.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden