Alkosynt – gleden ved sprit uten farene?

Kan alkoholentusiaster bli pussa uten å risikere flatfyll og tømmermenn en gang i fremtiden? NTB Scanpix/AFP.
Kan alkoholentusiaster bli pussa uten å risikere flatfyll og tømmermenn en gang i fremtiden? NTB Scanpix/AFP. Foto: Spencer Platt / AFP

Forskeren David Nutt har tidligere uttalt at alkohol er farligere enn crackkokain. Nå forsøker han å skape et sunt syntetisk alternativ og bringe det til torgs.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Slik ser hjernen min ut, sier David Nutt, og viser meg et intenst abstrakt maleri en venn av ham har laget, som står i vinduskarmen på kontoret hans.

Nutts kontor ved Hammersmith-sykehuset i London har en hjemmekoselig atmosfære. Det står i sterk kontrast til det skinnende hvite laboratoriet han har ansvar for, som direktør for nevropsykofarmakologi-enheten ved Imperial College London. Laboratoriefrakker henger på en krok ved døra, en antikk kjele står i hjørnet, og ved siden av maleriet gir en uryddig samling gjenstander en pekepinn om hans forskningsinteresser:

David Nutt. Foto: Imperial College of Science, Technology and Medicine.
David Nutt. Foto: Imperial College of Science, Technology and Medicine.

Hjerneformede utmerkelser, en atommodell av Nutts oppfinnelse for å påvise hjernebetennelse hos Alzheimer- og Parkinsons-pasienter, en filmplakat for filmen «LSD Flesh of Devil» fra 1967 og to utskårne sopper i tre. De to siste bærer bud om hans rolle ved Imperial-universitetets forskningsgruppe for psykedeliske stoffer.

Alt som mangler er noe som har med «den demoniske drikken» å gjøre, noe som kunne vist til Nutts ambisiøse plan om å gjøre det trygge syntetiske alkoholsubsituttet Alcarelle tilgjengelig for massene.

Nutt har lenge utviklet molekylenes hellige gral, også kjent som «alkosynt», som skal fungere avslappende og sosialt som alkohol, men uten å gi tømmermenn, helseproblemer og faren for å bli dritings.

Det lyder for godt til å være sant, og når jeg diskuterer spørsmålet med to forskjellige eksperter fra alkoholindustrien sammenligner de det - uavhengig av hverandre - med en plan om å kolonisere planeten Mars.

Likevel er det i ferd med å virke som en faktisk mulighet at Alcarelle skal finne veien til barer og butikker. De første investeringene ble trommet sammen i november 2018, og gjorde Nutt og forretningspartneren David Orren i stand til å forsøke å stable på beina ytterligere 20 millioner pund fra investorer, for en dag å kunne lansere Alcarelle på markedet.

– Vet at alkohol er giftig

– Industrien vet at alkohol er en giftig substans. Om alkohol ble oppdaget i dag ville det blitt ulovlig som drikkevare. Den trygge grensen for alkohol, om man går ut for standardene som gjelder for mat, ville vært ett glass vin årlig, sier Nutt.

Som psykiater, sier han, har «mesteparten av min karriere gått ut på å behandle mennesker med alkoholproblemer, og mye av min forskning er knyttet til disse spørsmålene».

For et tiår siden fikk Nutt sparken fra stillingen som narkotikarådgiver for myndighetene, etter å ha stilt spørsmål ved den skjeve moralske standarden vi dømmer narkotika- og alkoholbruk etter. Han uttalte blant annet at det å ri på hest var farligere enn å ta stoffet ecstasy. Kort tid etter la han frem en studie i det anerkjente tidsskriftet Lancet, der han viste at alkohol volder samfunnet mer skade enn heroin og crack.

Likevel er ikke Nutt tilhenger av forbud. Han nyter en «svært liten» maltwhisky før leggetid, og er til og med medeier i en bar. Denne ironien får ham til å bryte ut i en karakterisisk skoggerlatter:

– Min datter og jeg eier en vinbar i Ealing, sier han, etter at han har samlet seg igjen.

– Jeg er ikke mot alkohol, men det hadde vært fint med et alternativ.

En dag håper han Alcarelle kan stå på menyen i vinbaren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Spritflasker utstilt ved den internasjonale Bar Convent Brooklyn-festivalen. NTB Scanpix/AFP.
Spritflasker utstilt ved den internasjonale Bar Convent Brooklyn-festivalen. NTB Scanpix/AFP.

Fant motgift til alkohol

Den lange veien for å utvikle Alcarelle begynte i 1983, da Nutt var doktorgradsstudent og oppdaget en motgift mot alkohol, en medisin som faktisk reverserer alkoholpåvirkning.

– Jeg studerte effektene alkohol har på Gaba-systemet, sier han.

Forenklet sagt er hovedeffekten alkohol har på hjernen å stimulere Gaba-reseptorer i hjernen. Når de stimuleres bidrar disse reseptorene til å roe hjernen ned, ved at færre nevroner er aktive. Hans studie var den første som fastslo dette, ifølge Nutt selv. Han ga rotter alkohol, og siden et kjemikalium som blokkerer Gaba-reseptorene, noe som gjorde at rottene ble edru.

Motgiften var for farlig til å ha klinisk nytteverdi, for hvis man kom i skade for å ta den mens man var edru kunne den føre til anfall, noe som også kan oppstå ved akutt alkoholabstinens. I tillegg, sier han, «hva er vitsen med å hindre noen fra å bli alkoholpåvirket når alkoholen likevel ødelegger hjerne og lever?»

Viktigere for Nutt var det at han nå visste at å stimulere Gaba var veien til brisen lykke, om man bare kunne gjøre det uten skadelige bivirkninger.

– De sa det var umulig

20 år senere, mens han jobbet med en regjeringsrapport om fremtiden for hjerneforskning, avhengighet og rusmidler gikk det opp for Nutt at den vitenskapelige forståelsen hadde nådd et punkt der dette i teorien kunne være oppnåelig.

– Jeg skrev en liten kommentar i Tidsskriftet for psykofarmakologi, erindrer han.

– Folk syntes det var ‘for utfordrende og for sprøtt’. Dette var i 2005. Folk sa: ‘Det er smart, men du kommer aldri til å få det til. Men jeg fortsatte å snakke om det, fordi det er smart og vi kan få det til.

I dag vet Nutt at det er 15 forskjellige undervarianter av Gaba-reseptorer i flere deler av hjernen.

– Alkoholen er en rundbrenner og vil binde seg til samtlige reseptorer, sier han.

Uten å dele forretningshemmeligheter sier han at han har funnet ut hvilke Gaba- og andre reseptorer som kan stimuleres for å gjøre folk brisne uten bivirkninger.

– Vi vet hvilke områder i hjernen som har ‘gode’ og ‘dårlige’ effekter av alkohol, og de bestemte reseptorene som legger til rette for dette. Gaba, glutamat og andre som serotonin og dopamin. Alkoholens virkninger er komplekse, men det er mulig å sikte seg inn på de ønskede delene av hjernen, sier forskeren.

Fra arkivet: Professor hevder han kan utrydde bakrus

Blir ikke «sveiseblind»

Hendig nok kan man også modifisere måten et molekyl binder seg til en reseptor for å skape ulike effekter. Man kan legge inn en «sperre», slik at uansett hvor mye Alcarelle noen drikker vil de ikke bli sveiseblinde. Dette er veletablert forskning. Nutt sier en rekke medisiner allerede, som røykeavvenningsmedisinen Champix, bruker en tilsvarende slå-av-effekt.

Tobakksindustrien investerer allerede i e-sigaretter som alternativ. NTB Scanpix/Reuters.
Tobakksindustrien investerer allerede i e-sigaretter som alternativ. NTB Scanpix/Reuters.

Det er også mulig å skape andre effekter og likevel unngå at den som drikker blir veldig full. Dermed vil man kunne velge mellom en «festdrink» eller en «drink til forretningslunsjen».

Å komme frem til konseptet var den enkle delen av jobben, sier Nutt. Å finne det rette molekylet var mer krevende.

– De vanskeligste er å bringe dette molekylet til en drink. Lovgivningen er mye mer krevende enn vitenskapen.

Fordi Alcarelle ikke har blitt sikkherhetskontrollert er det bare Nutt, Orren og noen få andre ved laboratoriet som har prøvd, blandet med fruktjuice fordi stoffet ikke smaker godt i seg selv.

– Vi har lov til å prøvesmake det når enn vi vil, sier Nutt.

– Vi har testet en rekke forskjellige sammensetninger, for å finne frem til dem som har høyest sannsynlighet for å virke. Det ville være uredelig å bruke millioner av pund på noe man ikke vet om har ønsket effekt.

Håper det kan bli tilsetningsstoff

Nutt, Orren (forretningsrådgiver og tidligere tech-entreprenør) og deres forskergruppe har utarbeidet en femårsplan. Alcarelle vil trolig blir lovregulert som mattilsetning eller -ingrediens. Dermed vil det bli underlagt matlovgivning snarere enn klinisk utprøvning.

For å bli godkjent må gruppen utvikle et drikkeprodukt, inkludert en egen flaske, og de er i gang med dette arbeidet sammen med matforskere. Denne prosessen tar vanligvis omkring tre år, men på grunn av Alcarelles unike egenskaper venter de at det vil ta lengre tid.

– Det vil selvsagt bli gjennomført tester for å kontrollere at molekylet er trygt, sier Nutt.

– Og vi må vise at det er forskjellig fra alkohol. Vi vil demonstrere at det ikke er giftig på samme måte som alkohol.

Når leveren bryter ned alkohol produseres det kreftfremkallende stoffet acetylaldehyd. Regelmessig overforbruk av alkohol kan føre til munn- hals og brystkreft samt slag, hjertesykdommer og skade på lever, hjerne og nervesystem.

– Og selvsagt ønsker vi ikke tømmermenn. Vi må vise at stoffet ikke har noen av de negative virkningene til alkohol, sier Nutt.

Vil forsyne industrien

Til syvende og sist er ikke målet at Alcarelle skal bli en selvstendig drikkevareprodusent, men snarere forsyne industrien med den aktive ingrediensen slik at andre bedrifter kan produsere og markedsføre sine egne produkter.

Produksjon av alkoholfri øl ved Athletic Brewings i Connecticut, USA. Dette bryggeriet laget kun alkholfrie produkter. NTB Scanpix/AFP.
Produksjon av alkoholfri øl ved Athletic Brewings i Connecticut, USA. Dette bryggeriet laget kun alkholfrie produkter. NTB Scanpix/AFP.

Det ville vært naturlig å anta at alkoholindustrien ser Alcarelle som en fiende, men Orren sier at industrien snarere «nærmer seg oss som potensielle investorer».

Dette overrasker ikke Jonny Forsyth, global drikkevareanalytiker ved Mintel:

– Industrien investerer i stadig større grad i alternativer til alkohol, sier han.

– Det har vært store investeringer i cannabis og man vurderer alkoholfri gin og brus, fordi man vet at folk drikker stadig mindre alkohol og at dette er en trend som vil tilta. Om forskningen stemmer, og om det blir lett å kamuflere smaken tror jeg Alcarelle har gode muligheter.

– Kan fenge dagens produsenter

Gerard Hastings ved Instituttet for sosial markedsføring ved Stirling-universitetet har vært rådgiver for det britiske parlamentets helsekomite i dens undersøkelser om alkohol-, tobakk og farmasøytindustriene. Han tror alkoholindustrien vil omfavne Alcarelle på samme måte som Coca-Cola har omfavnet søtningsstoffet stevia, som ikke inneholder sukker, og at tobakkindustrien investerer i e-sigaretter.

– De vil eie både problemet og løsningen. Hvis de kan fortsette å selge sine varer til både helsebevisste og mindre helsebevisste kunder vil de gjøre det.

På samme måte investerer globale kjøttprodusenter i laboratorie-dyrket kjøtt, kjøttceller dyrket frem uten å måtte ale opp og drepe dyr.

Forsyth ser det at man aldri kan bli full ved å drikke Alcarelle som en god markedsføringsstrategi rettet mot yngre konsumenter, som driver den nedadgående trenden i alkoholsalg.

– For dem er det mye kulere å være sunne, samtidig som det dreier seg om kontroll. De ønsker ikke å ende med å se fulle ut på Instagram; sjefen kan komme til å se det. Noe som automatisk kan kontrollere drikkevanene deres, vil være svært tiltal