– En myte at kvinner ikke mishandler menn

Se video.
Artikkelen fortsetter under annonsen

En etablert oppfatning er at menn kun utsettes for vold i det offentlige rom, ikke i familien og i nære relasjoner. Nå synliggjør en ny rapport partnervold mot norske menn, og virkeligheten er en ganske annen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I nærmere 30 år er det blitt forsket på vold mot kvinner i nære relasjoner. Samtidig finnes det svært lite forskning på menn som utsatte voldsofre.

– Den samfunnsmessig vedtatte myten handler om at det er kvinnen som er offer mens mannen er voldsutøver, slår mannsforsker Jørgen Lorentzen fast overfor ABC Nyheter når vi møter ham hjemme på Nesodden.

Sammen med sosiolog Marianne Inéz Lien fra Proba samfunnsanalyse har han skrevet boken «Men’s Experiences of Violence In Intimate Relationships», en kvalitativ studie som retter et viktig søkelys på vold mot menn i nære relasjoner.

– Noe av det viktigste med dette synliggjøringsprosjektet er å kunne slå hull på myten ved å vise med faktisk og konkret forskning hvordan menn blir utsatt for vold og hvilke konsekvenser det får for disse mennene og deres livssituasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En annen virkelighet

Sammen med mannsforsker Claes Ekenstam har Lien og Lorentzen intervjuet utsatte menn rekruttert via hjelpeapparatet. De snakket med både heterofile og homofile, etnisk norske og utenlandske. Forskerne har blant annet funnet en særegen form for vold som menn i parforhold med kvinner utsettes for. I boken er det karakterisert som omsnuing av voldsforholdet, og Lorentzen håper hjelpeapparatene vil bedre sitt forhold til kunnskap og ideen om at også menn er utsatt.

– Vi vet at familievernkontorene kan sitte og snakke med en kvinne som forteller alt om hvordan hun er offer for både det ene og det andre, mens mannen sitter der taus uten å si noe som helst. Og så viser det seg - lenge etterpå - at det egentlig er hun som er voldsutøveren og han som er offeret uten at hjelpeapparatet har klart å fange det opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Jørgen Lorentzen har snakket med flere noske menn om deres erfaring som voldsoffer. – Mange av disse mennene forsto ikke at de var utsatt for systematisk vold før det hadde gått lang tid, forteller mannsforskeren. Foto: Roger Grosvold/ABC Nyheter
Jørgen Lorentzen har snakket med flere noske menn om deres erfaring som voldsoffer. – Mange av disse mennene forsto ikke at de var utsatt for systematisk vold før det hadde gått lang tid, forteller mannsforskeren. Foto: Roger Grosvold/ABC Nyheter

Noen av mennene forfatterne har intervjuet, forteller om liknende situasjoner med den samme dynamikken der kvinner er voldsutøveren, og hvor de ikke blir trodd når de forsøker å fortelle hva som egentlig skjer innenfor hjemmets fire vegger.

– I et av de groveste tilfellene var det en kvinne som løp ut i gangen på boligblokka mens hun hylte og skrek at mannen slo henne. Da satt han knekt tilbake i sofaen, nærmest rundjult, og følte seg helt hjelpeløs. For det er ingen som vil tro ham fra det øyeblikket hun løper ut og begynner å rope.

Første gang dette skjedde kom politiet og tok ham med seg. De lo av forklaringene hans og han måtte tilbringe natten på fyllearresten. Dette skjedde flere ganger.

– Den ene naboen syntes etter hvert at det hele virket litt rart, og etter et tilfeldig møte med paret forsto han hvordan det egentlig hang sammen. Naboen tok kontakt med mannen som opplevde at han for første gang kunne bli trodd. Endelig var det et menneske som brydde seg, som så noe og som gjorde at han til slutt kom seg på krisesenter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjokkerende opplevelse

Studien, som på norsk heter «Den mannlige smerte – menns erfaringer med vold i nære relasjoner», ble bestilt av Bufdir. Forskerne skulle blant annet se på mennenes livserfaringer knyttet til det å være utsatt for vold, og deres forhold til hjelpeapparatet.

«Men's Experience of Violence in Intimate Relationships» er utgitt av forlaget Palgrave Macmillan.
«Men's Experience of Violence in Intimate Relationships» er utgitt av forlaget Palgrave Macmillan.

– Vi møtte veldig forskjellige typer menn. Nå kjenner jeg også til kvantitative undersøkelser som er gjort om både kvinner og menn som er utsatt, og det er klart at det er en viss sammenheng mellom utsatthet i oppvekst og utsatthet i voksen alder. Det gjelder både kvinner og menn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lorentzen forteller at det er helt åpenbart at noen av de mennene han snakket med hadde større toleransegrense for vold som følge av at de har opplevd vold i hele oppveksten sin.

– De har kanskje en idé om at vold er en del av livet. Dermed tåler og aksepterer de mer. Men det vanskelige med det å vise toleranse for vold, er jo at det dermed er lettere å bli et offer for vold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men hva da med menn som ikke har vært utsatt for vold i oppveksten og som blir utsatt for det i voksen alder?

– Det er flere som forteller at de ikke har opplevd mishandling før. Det de forteller, er det sjokkerende ved å oppleve en kvinne de elsker begynner å herse og kontrollere med dem. Den psykiske volden er den sterkeste og viktigste faktoren her, fordi det er den psykiske volden som tar kontroll over livet ditt.

Les også: Klarer psykopater å se verden gjennom andres øyne?

Slår ikke tilbake

Lorentzen forteller at det er liten tvil om at kvinner blir utsatt for mer fysisk hard vold enn menn. Men det er nettopp den fysiske forskjellen som gjorde at samtlige menn de har snakket med bagatelliserte volden de ble utsatt for. Flere forteller at når de har snakket med noen så ble de møtt med spørsmål om hvorfor de ikke bare slo tilbake eller hvorfor de lot kjæresten herse med seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Noen av dem kan fortelle om mer fysiske voldsepisoder enn det de gjorde, og her spiller dette med den mannlige verdigheten inn. Det satt lenger inne å få de til å fortelle om den fysiske volden enn om den psykiske som de snakket veldig lett om. Det kan ha å gjøre med at for dem er det mer skamfølelse knyttet til det å bli fysisk mishandlet av en partner som helt klart er svakere enn dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Mennene forteller er at de forlater ikke kjæresten sin før de opplever at det er såpass grovt og alvorlig at de er truet på livet. Da forstår de at det ikke er et forhold de kan leve med og stikker. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix
Mennene forteller er at de forlater ikke kjæresten sin før de opplever at det er såpass grovt og alvorlig at de er truet på livet. Da forstår de at det ikke er et forhold de kan leve med og stikker. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix

Et interessant funn er at alle de intervjuede mennene svarte at de opplevde det som en styrke å ikke slå tilbake.

– De opplevde det som en del av sin mandighet ikke å være voldelig. Det var noe de hadde bestemt seg for og de opplevde det helt klart som en styrke hos seg selv å ikke slå kjæresten, sier Lorentzen før han fortsetter:

– Det er jo interessant å se, og egentlig ganske fint som jeg tror mange egentlig ikke har tenkt så mye over - at det er en styrke i det å ikke ta igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Sosiopatens trekk blir ofte verre med alderen

Voldtatt av partneren

Både kvinnelige og mannlige ofre oppgir den psykiske volden som den mest skadelige fordi den knekker dem mentalt.

– Vi ser at den som blir utsatt begynner å trekke seg tilbake fra sosiale aktiviteter, fra venner, begynner å isolere seg og blir totalt kontrollert av partner. Og så blir jo det gjerne kombinert med former for fysisk vold, forteller Lorentzen.

– Allerede for tjue år siden forslo jeg dette at vi også burde gjøre studier av menn som er utsatt for partnervold. Men den gang var det fullstendig umulig å få til og jeg ble ledd av, forteller Jørgen Lorentzen. Foto: Roger Grosvold/ABC Nyheter
– Allerede for tjue år siden forslo jeg dette at vi også burde gjøre studier av menn som er utsatt for partnervold. Men den gang var det fullstendig umulig å få til og jeg ble ledd av, forteller Jørgen Lorentzen. Foto: Roger Grosvold/ABC Nyheter

En av mennene forteller at han ble hugget med en øks, mens en annen opplevde at kjæresten kastet en jernlysestake mot ham.

– Når såpass grove situasjoner inntreffer så drar de. Men da kan det først ha bygget seg opp gjennom flere år.

Et av funnene Lorentzen og hans kolleger har gjort under arbeidet med studien, er at de etnisk ikke-norske mennene opplever en tilleggsproblematikk som går på deres svakhet i integrering i det norske samfunnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– De føler seg veldig utsatt og svake i forhold til at de kan bli kastet ut, og det truer også partner med. Nesten alle partnerne bruker det som en del av den psykiske volden, også de som selv er ikke-etnisk norske.

Hva er forskjellen på vold som blir utøvet i relasjoner mellom to menn kontra relasjoner mellom mann og kvinne?

– Den eneste forskjellen jeg kan si ut fra de funn vi har gjort, er at menn i homofile samliv også blir utsatt for seksuell vold. Ingen av de heterofile mennene vi har snakket med er blitt utsatt for seksuell vold av sin kvinnelige partner. I de tilfellene der seksuell vold var tilfelle for de heterofile mennene, skrev det seg fra misbruk i barndommen. De homofile mennene var derimot utsatt for voldtekt av partner.

Forskning: Barn på krisesenter sliter med skole

Ingen gehør hos barnevernet

Det er mange sterke skildringer i boken der voldsutsatte menn skildrer sine møter med helsevesen, barnevern, familievern og politi. En mann forteller at han tok kontakt med det lokale barnevernet ettersom han var redd for barna sine som ble utsatt for den samme volden han selv var offer for.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Svaret han fikk var at de kunne frata ham retten til barna på bakgrunn av at han snakket nedsettende om barnas mor.

Lorentzen er ikke overrasket over at mange menn føler seg handlingslammet i møte med de ulike instansene.

– Fremdeles er det nok mangel på kompetanse rundt omkring, men jeg vet det bedres og at det jobbes med disse tingene nå. Jeg håper bidraget vårt kan gjøre at den nødvendige kunnskapen og kompetansen kommer inn i hele familievernet og barnevernet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som følge av boken har Bufdir ifølge Lorentzen gjennomført en total gjennomgang av all informasjon i deres veileder for krisesentrene for nettopp å synliggjøre menn.

– På alle områder – fra det estetiske til faglig kunnskap – handler det om hva man tilbyr menn som kommer inn døra.

Krisesenter-sjef: – Jeg vil heller kalle meg humanist enn feminist

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Vold mot menn i nære relasjoner er et tema som har fått lite forskningsmessig oppmerksomhet både i Norge, og internasjonalt. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix
Vold mot menn i nære relasjoner er et tema som har fått lite forskningsmessig oppmerksomhet både i Norge, og internasjonalt. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix

Ønsker integrerte krisesentre

Når det gjelder familievernet mener Lorentzen det viktigste er at instansene får en langt bedre forståelse av voldsdynamikk og at det ikke lenger er slik at det bare er kvinner som er offer og menn som er utøver.

– Det vil gjør at de får en helt annen innfallsvinkel når de snakker med familier eller utøver familieterapi for eksempel. Bildet er så mye mer komplisert, så der er snakk om kunnskapsoppbygging og holdningsendring.

– Nå det gjelder krisesentrene så mener jeg det må på plass en reell endring av krisesenterloven. Menn sliter med er at de blir isolerte på sentrene hvor man har inndelt i mann- og kvinneavdelinger, og det er ofte ingen andre i avdelingen for menn. Det er ingen mulighet for samrøre. Krisesentrene har en rekke faglige og sosiale tilbud i fellesrommet, men det er da bare kvinnene som får lov til å komme dit, ikke mennene. Noen av mennene opplever at det nærmest er dans og moro i et rom i huset som de ikke har adgang til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Feilaktige myter har ifølge Lorentzen skapt grunnlag for skrekkvisjoner om at menn på krisentre vil slå og mishandle.

– Krisesenterloven ble til slutt formulert slik at kvinner og menn skulle holdes helt atskilt. Det mener jeg det må endres på, tiden er inne for integrerte krisesentre. De har akkurat samme problematikk, de har behov for å snakke sammen og jeg er temmelig sikker på at de har nytte av å snakke med hverandre – kvinner vil helt klart ha glede av å snakke med menn som har vært utsatt for det samme som dem.

Les også: Derfor er menn mer kriminelle