Ny studie:Det hjelper ikke å sove ut i helgene

Det er ikke særlig tvil: Søvn er viktig.

I de senere tiåra har forskningen vist at for få timer på øyet er koblet til både fedme , hjertesykdom og høyt blodtrykk.

Spørsmålet er så klart om de av oss som slurver med søvnen i arbeidsuka kan ta igjen det tapte med late lørdags- og søndagsmorgener. Forskningen på feltet har spriket.

I 2018 antydet en stor og oppløftende studie at de som sov ut i helgene kunne reduserte den økte dødsfaren knyttet til lite søvn.

Men forskningen om skippertakssøvn ruller videre.

Nå har et team av amerikanske forskere sett på hva sene helgemorgener gjorde med søvnmangelens skadelige effekter på kroppen. Resultatene deres var slett ikke like oppløftende.

Les også: Slik påvirker dårlig søvn kroppen din

Fem timers søvn

Det er altså godt kjent at for lite søvn øker risikoen for både fedme og diabetes. Forsker Christopher M. Depner og kollegaene hans var interessert i å finne ut hva som skjer med fettlagring og insulinfølsomhet når vi prøver å ta igjen for forsømt søvn.

De huket inn en gjeng friske unge mennesker og delte dem i tre grupper som var med på et ni dager langt forsøk.

Den ene gruppa fikk god tid til å sove – hele ni timer i døgnet. Deltagerne i den andre gruppa fikk derimot bare mulighet til å sove i fem timer hvert døgn.

Den tredje gruppa fikk også bare fem timer søvn i de første fem dagene. Men så fikk de to dagers «helg» hvor de kunne sove så lenge de ville, før de igjen gikk på femtimers-netter.

Hva skjedde med fett og insulin?

Les også: Hvordan henger fedme sammen med nattarbeid

Verre med helgesoving

Resultatene viste ikke uventet at deltagerne som fikk lite søvn, spiste mer snacks etter middag og la på seg mer enn gruppa som kunne sove lenge. Følsomheten overfor insulin sank også. Lavere insulinfølsomhet er et kjennetegn ved diabetes 2.

Men var tilstanden bedre hos de som fikk to dager med ubegrenset søvntid innimellom?

Tvert imot, mener forskerne.

Resultatene viste riktignok at deltagerne spiste mindre i helgedagene, men da nettene igjen ble korte, gikk kroppen på en smell. Deltagerne begynte å spise mer snacks og fortsatte å legge på seg. Og insulinfølsomheten deres sank faktisk lavere enn i gruppa som sov lite hele tida.

Les også: Etter én eneste natt uten søvn begynner kroppen å lagre fett

– Ingen god strategi

Våre resultater antyder at å sove ut i helgene ikke er noen god strategi for å hindre de negative effektene av for lite søvn, skriver forskerne i forskningstidsskriftet Current Biology.

Men foreløpig vet de ikke hva den tilsynelatende negative effekten av skippertakssøvnen skyldes. Kanskje var det slik at deltagerne i gruppe tre forvirret den biologiske klokka si med de plutselige endringene i søvnmønster?

Et annet poeng er så klart at forsøket bare varte i ni dager. Dermed vet vi ikke hva som ville skjedd på sikt. Vi kan altså ikke si om mennesker som tar igjen ukas søvnunderskudd i helgene virkelig blir sykere enn folk som sover for lite hele tida.

Forskerne kan heller ikke om skippertakssøvn kan hjelpe etter sporadiske episoder med søvnunderskudd.

En siste sak er at deltagerne som fikk sove ut i helga, bare sov en time ekstra i gjennomsnitt. Det blir jo ikke mer enn skarve seks timer – fortsatt under anbefalingen på minst sju.

Dermed føyer den nye forskningen seg fint inn i den sprikende forskningen på feltet.

Spør en forsker: Blir man født som morgenfugl?

Saken er opprinnelig publisert på forskning.no