Dopingstoffer og legemidler i kosttilskudd: – Det er en risiko og man må være varsom

I en fersk studie har forskere ved Antidoping Norge, Mattilsynet og Statens legemiddelverk tatt for seg 93 ulike kosttilskudd som brukes i forbindelse med trening, og som selges åpent gjennom nettbutikker rettet mot norske forbrukere.

Totalt 21 av de 93 kosttilskuddene (23 prosent) inneholdt enten dopingmidler, ulovlige legemidler eller ulovlig konsentrasjon av koffein, viser resultatene som er publisert i Tidsskriftet for den norske legeforeningen.

Tar man kosttilskudd kan det medføre en positiv dopingprøve og utgjøre en helserisiko, konkluderer forskerne.

– Man antar at det er trygt å bruke kosttilskudd kjøpt i en norsk nettbutikk. Men vår studie viser at det er en risiko og man må være varsom, sier Fredrik Lauritzen til ABC Nyheter.

Han er avdelingsleder ved avdeling for forebygging og folkehelse i Antidoping Norge og en av forskerne bak studien.

Les også: De fleste kosttilskudd har overhodet ingen effekt

– Overraskende at de selges åpenlyst

Den ferske analysen avslørte:

• At det fantes dopingmidler i 8 av 93 kosttilskudd (9 prosent). Det ble påvist totalt syv ulike dopingmidler som står på WADAs dopingliste
• Ytterligere 9 av 93 (9,5 prosent) av de analyserte kosttilskuddene inneholdt stoffer klassifisert som legemidler i Norge som er ulovlige ingredienser i kosttilskudd
• Fire kosttilskudd inneholdt ulovlig høy konsentrasjon av koffein, med mellom 400–520 mg koffein per døgndose. 300 mg per døgndose er øvre grense i Norge

– I tillegg til risikoen for å teste positivt, utsetter man seg også for helserisiko ved å ta kosttilskudd i forbindelse med trening, sier avdelingssjef Fredrik Lauritzen i Antidoping Norge.Foto: Antidoping Norge

Alle de kosttilskuddene som inneholdt dopingmidler, hadde oppgitt forbudte stoffer på produktet.

– Det er overraskende at det åpenlyst selges kosttilskudd med dopingmidler. Vi hadde forventet å finne skjult innhold og forurensning fra slike dopingmidler, men det var ikke tilfellet, sier Lauritzen i Antidoping Norge.

Bruken av kosttilskudd i Norge er veldig høy, særlig blant ungdom, forklarer han.

Forskeren er bekymret for at mange ikke har kunnskap nok til å vite hva de ulike ingrediensene er, slik at de kjøper slike produkter i god tro og får i seg noe som ikke er bra.

– I tillegg til risikoen for å teste positivt, utsetter man seg også for helserisiko, understreker han.

For eksempel inneholdt to av produktene som er inkludert i studien det stimulerende stoffet synefrin,som står på WADAs overvåkningsliste, i tillegg til koffein. Denne kombinasjonen kan gi hjerte- og karlidelser, benskjørhet og skader på sentralnervesystemet.

– Alle under toppnivået er i risikosonen

Både folk som trener for seg selv og idrettsutøvere på relativt høyt nivå er i risikosonen for å få i seg slike kosttilskudd, mener Lauritzen.

– De som driver på et høyt nivå er nok i de fleste tilfeller mer bevisst på faren ved slike kosttilskudd, og mange har et apparat rundt seg som kan bidra med veiledning. Så der er nok risikoen mindre, sier han og fortsetter:

– Men det er en betydelig risiko blant alle som er under det toppnivået, som ikke har det støtteapparatet, men som ønsker å oppnå toppresultater og som forsøker alt innenfor det de oppfatter som lovlig. Det er mange utøvere som tester positivt gjennom Antidoping Norges testprogram som skylder på kosttilskudd.

Les også: Mattilsynet med urovekkende funn i kosttilskudd

Kjøpte kosttilskuddene anonymt

Dopingmidler i kosttilskudd er internasjonalt et velkjent problem. En oversiktsartikkel fra i fjor høst viste funn av stoffer på WADAs dopingliste i mellom 12-58 prosent av kosttilskudd rettet mot folk som trener og driver med idrett. Da kom Olympiatoppen med et varsko til utøvere.

– Men vi har hatt lite data på kosttilskudd som selges rettet mot norske forbrukere. Derfor har vi gjennomført denne studien, forklarer Lauritzen.

Da Mattilsynet i 2015 gjennomførte en analyse av 116 kosttilskudd, de fleste av disse fra butikk, var det ingen funn av dopingmidler. Noen kosttilskudd inneholdt riktignok legemidler og for høy konsentrasjon av koffein.

I den nye studien ønsket forskerne å undersøke forekomsten av dopingmidler og legemidler i kosttilskudd kjøpt anonymt på nettet.

Forskerne plukket ut produkter som det internasjonalt har vist seg å være økt risiko ved.

– Vi har valgt ut de tilskuddene som har økt risiko, som oppgir å ha muskelbyggende, energigivende eller fettreduserende effekt, forklarer Lauritzen.

Det ble totalt innhentet produkter fra ni nettbutikker. Åtte av nettbutikkene var registrert i Norge mens én var registrert i Sverige.

– Dere gjennomførte kjøpene anonymt. Hvorfor var det viktig?

– Mattilsynet hadde følelsen av at når de legitimerte seg og tok ut produkter, så fikk de ikke tilgang til de ulovlige produktene som forbrukerne kunne kjøpe. Vi gjennomførte kjøpene anonymt slik at produsentene ikke kunne se at Mattilsynet og Antidoping Norge sto bak, for å sikre at vi fikk de samme produktene som vanlige forbrukere ville fått, svarer Lauritzen.

– Forholder seg i liten grad til lover og regler

Til tross for at Norge har et av verdens strengeste regelverk for omsetning av kosttilskudd, opererer ifølge forskerne deler av bransjen useriøst.

I studien beskriver de to hendelser som bekrefter dette.

Brækhus kutter kosttilskudd i dopingfrykt

LES SAKEN

I forbindelse med kjøp fra nettbutikken som var registrert i Sverige, tok forskerne anonymt kontakt for å høre om kosttilskuddene kunne bli stoppet i tollen.

«De svarte på e-post at de hadde et system for å unngå Tollvesenet. Da vi fikk pakkene tilsendt, viste det seg at alle var postlagt i Oslo», skriver forskerne i studien.

Forskerne ble også kontaktet per telefon av to distributører de hadde bestilt kosttilskudd fra og tilbudt et kosttilskudd med sterkt stimulerende effekt.

«Vedkommende informerte om at nettbutikken solgte synefrin, et sentralstimulerende og mulig avhengighetsskapende stoff som strukturelt ligner på efedrin og andre ulovlige kosttilskudd. Vedkommende sa at disse kosttilskuddene ikke var synlige på nettsiden fordi Mattilsynet ikke tillot slikt salg. Da vi spurte hvordan produktet skulle brukes, ble vi rådet til å doble den anbefalte dosen fordi det ville gi mye bedre effekt uten at det var risiko for bivirkninger», skriver forskerne i studien.

Lauritzen betegner hendelsene som «meget spesielle». Han synes det er vanskelig å si om dette er representativt for bransjen.

– Sannsynligvis er det ikke det. Men det viser at det finnes aktører som ikke er seriøse, som i liten grad forholder seg til lover og regler på dette området.

Lereim: – Vi vinner aldri kampen mot doping fullstendig

LES SAKEN

– Nå var det fagfolk som mottok disse henvendelsene og kunne håndtere dem. Men hva hvis det var en ung gutt eller jente som kunne blir fristet, hva ville konsekvensene vært da? Dette er ikke en situasjon som foreldre eller trenere ønsker.

– Sjekk innholdet nøye, men det er likevel ingen garanti

– Hva er ditt råd til folk som bruker eller vurdere å bruke slike kosttilskudd?

– Det er enighet blant fagpersoner innen ernæring at de aller færreste trenger kosttilskudd. Hvis man likevel velger å bruke kosttilskudd, er det viktig å være klar over risikoen de kan utgjøre, svarer Lauritzen og fortsetter:

– Og det er viktig å undersøke dem nøye ved å se på hva de inneholder, selv om det heller ikke er noen garanti for at de er trygge.

Lauritzen sier han regner med at norske forbrukere som bestiller fra nettsteder der alt er på norsk, vil anta at de produktene som selges er innenfor det regelverket som gjelder her til lands.

– Vår studie viser at dette ikke er tilfellet og at dette er et område som nok bør få økt oppmerksomhet.

– Det er vanskelig å regulere dette markedet fordi det er så omfattende og har så stor omsetning. Hele tiden kommer det nye produkter. Det er vanskelig å fange opp alle disse. Hvis bransjen ikke regulerer seg selv, er det vanskelig å få oversikt, sier avdelingslederen i Antidoping Norge til ABC Nyheter.

Les også: – Doping er ikke forbeholdt russerne