Slik påvirker genene bruk av tobakk og alkohol

Bruk av alkohol og tobakk kan ha genetiske årsaker. Foto: Colourbox
Bruk av alkohol og tobakk kan ha genetiske årsaker. Foto: Colourbox
Artikkelen fortsetter under annonsen

Data fra 1,2 millioner mennesker viser hvordan tobakk- og alkoholbruk kan knyttes til genene dine og til ulike sykdommer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bruk av alkohol og tobakk er nær knyttet til flere sykdommer, og er medvirkende årsak til mange dødsfall.

Data fra 1,2 millioner mennesker ble brukt i en undersøkelse som nå presenteres i tidsskiftet Nature Genetics . Flere forskergrupper verden over er involvert, blant dem en gruppe fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT ) og K.G. Jebsen-senter for genetisk epidemiologi.

– Vi har funnet flere gener som vi ser i sammenheng med økt bruk av alkohol og tobakk. Samtidig så vi på sammenhengen mellom disse genene og risiko for utvikling av ulike sykdommer og lidelser, sier en av medforfatterne, professor Kristian Hveem ved Helseundersøkelsen i Trøndelag (se faktaboks.). Han er også leder av K. G. Jebsen-senteret.

Røykere har da også større genetisk risiko for å utvikle en rekke helseproblemer, men tallene for alkohol er ikke så entydige.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Står du i fare for å få lungekreft?

Gener og sykdommer

Forskergruppene oppdaget i alt 566 genvarianter på 406 ulike steder i menneskenes arvemateriale som kan knyttes til bruk av alkohol eller tobakk. 150 av disse stedene kan knyttes til bruk av begge.

Alkoholbruk ble målt i antall standard alkoholenheter. Bruk av tobakk ble målt i antall sigaretter per dag.

Gruppen som er genetisk disponert for å røyke mer, er samtidig mer genetisk disponert for en rekke helseproblemer, som fedme, diabetes, ADHD og ulike psykiske sykdommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det var kanskje noe overraskende at folk som har en økt genetisk risiko for å bruke alkohol samtidig har en noe lavere genetisk risiko for å utvikle disse helseproblemene, sier professor Hveem.

Men dette må ikke mistolkes dit at økt alkoholforbruk gir bedre helse.

Ulike gener påvirker for eksempel hvordan vi reagerer på nikotin, og på dopamin og glutamat, som er naturlige signalstoffer som er involvert i å overføre nervesignaler. Dette kan igjen påvirke i hvor stor grad vi søker kunstige stimuli som gjør den samme jobben som de naturlige signalstoffene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Hjerteflimmer påvirkes av genene dine

Gir ny innsikt

HUNT

Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) har siden 1984 (HUNT1) og fram til i dag (HUNT4), samlet inn helseopplysninger og biologisk materiale fra hele befolkningen over 13 år for å forske på folkehelse.

Til sammen har 120.000 personer samtykket til at helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter.

Dette gjør HUNT til en meget betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale, også i internasjonal sammenheng.

Kilde: https://www.ntnu.no/hunt

Dataene er samlet inn fra en rekke studier, og fra ulike alderskategorier, det vil si fra folk som har erfaring fra samfunn med ulike holdninger til bruk av rusmidler og ulikt bruksmønster av alkohol og nikotin. Sammenhengene mellom genetisk risiko for utvikling av ulike sykdomskategorier varierte likevel lite mellom befolkningsgruppene.

Nå er det ikke nødvendigvis sånn at en genvariant som disponerer for en egenskap kommer til uttrykk. Det avhenger av flere faktorer. Samtidig vil sammenhengene mellom ulike gener også spille inn.

Bruk av alkohol og tobakk er i tillegg påvirket av sosiale forhold. Derfor er det vanskelig å trekke noen bastante konklusjoner.

Forskningen gir ny innsikt i hvilke faktorer som gjør at noen av oss drikker og røyker mer enn andre, og det er selvfølgelig interessant at gener som kan settes i sammenheng med økt bruk av alkohol, reduserer risikoen for enkelte sykdommer.

Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no - forskningsmagasinet til NTNU og SINTEF