Ifølge den ferske studien kan man se økning av proteinet NfL, som er en markør for nervecelleskader, i blodprøver tatt allerede 16 år før pasienten forventes å oppleve Alzheimer-symptomer. Illustrasjonsfoto: Bjørn Halfdansen / NTB scanpix
Ny forskning: – Blodprøve kan avsløre tegn på Alzheimer mange år før symptomene oppstår
Flere lovende medisiner mot Alzheimer er på trappene. Den dagen vi har slike medisiner, vil en enkel, tidlig test være veldig viktig, forklarer professor. – Kanskje man kan starte behandlingen før symptomene oppstår.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tegn på skadelige endringer i hjernen hos mennesker som er i ferd med å utvikle Alzheimer kan avdekkes med en blodprøve lenge før symptomer oppstår, ifølge ny studie.
Prøven måler nivået av et protein, neurofilament (NfL), i blodet. Forskere mener det kan være en tidlig indikator for Alzheimer dersom nivået av dette proteinet er stigende.
Faktisk kunne de se endringer i nivåene av NfL opptil 16 år før det var forventet at Alzheimer-symptomer, som hukommelsestap og forvirring, ville oppstå hos mennesker med en arvelig form for sykdommen.
Tidligere forskning har vist at dersom man kan måle høye nivåer av NfL i en persons ryggmargvæske, er det en sterk indikator på at nerveceller i hjernen deres har blitt ødelagt. Men det å hente ut ryggmargsvæske er mer omstendelig enn en enkel blodprøve.
– Den letteste og billigste måten å teste er å ta blodprøver, sier professor Kaj Blennow ved Sahlgrenska akademin til ABC Nyheter.
Blennow har selv har forsket på tidlig diagnostikk av Alzheimer, men er ikke involvert i denne studien.
Han mener forskningen som er publisert i tidsskriftet Nature Medicine, er god.
Det finnes i dag ingen kur for Alzheimer. Sykdommen er den største årsaken til demens i vestlige land. Imidlertid er det flere lovende legemidler på trappene.
Dersom medisinene viser seg å ha så god effekt som man håper, vil det være viktig å komme i gang med behandlingen så tidlig som mulig, forklarer Blennow.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– NfL er en markør for nervecelleskader. Det man finner i denne studien og delvis i tidligere studier er at nivået av dette proteinet ser ut til å øke veldig lenge før man får symptomer på Alzheimer.
Tyder på skadde hjerneceller
Det er Washington University School of Medicine og German Center for Neurodegenerative Diseases som står bak den ferske studien, som er gjennomført på pasienter med en sjelden, arvelig form for Alzheimer.
Artikkelen fortsetter under annonsenTesten undersøker altså nivået av proteinet NfL (neurofilament light chain) i blodet. Dette proteinet er del av «skjelettet» til en nervecelle. Når nerveceller i hjernen er skadde eller dør lekker NfL-protein ut i ryggmargsvæsken og videre ut i blodet.
Slik gjennomførte de studien
For å gjennomføre studien har forskerne sett på data fra 405 deltagere i et nettverk som følger en sjelden form for Alzheimer. Sykdommen utvikles av mennesker som har arvet en genmutasjon som gjør at de er disponert for denne formen for Alzheimer. Sykdommen opptrer da gjerne tidlig, i 50-, 40- eller til og med 30-årene. Og barn av en forelder med mutasjonen, har 50 prosent sjanse for å arve den, og vil i så fall ofte utvikle symptomer på samme alder som sin mor eller far. Dette gir forskerne en sjanse til å studere hva som skjer i hjernen i årene før de kognitive symptomene oppstår.
Av de 405 som var inkludert i den ferske studien, var 243 bærere av mutasjonen mens 162 var familiemedlemmer som ikke var bærere, men fungerte som en kontrollgruppe.
Hos de som var bærere av mutasjonen kunne forskerne se NfL-nivåer som var høyere ved oppstart av målingene og at de økte med tiden. I kontrollgruppen var proteinnivåene lave og stort sett stabile. Denne forskjellen kunne man allerede se 16 år før symptomene var forventet å oppstå.
Forskerne har altså studert en sjelden form for familiær Alzheimer. Funnene må derfor bekreftes hos pasienter som har den mer vanlige formen, som kalles sporadisk Alzheimer, der symptomene opptrer i alderdommen, understreker de i pressemeldingen.
Professor Kaj Blennow mener det er rimelig å anta at blodprøven vil fungere på samme vis på disse pasientene.
– Både når det gjelder denne testen med NfL som markør og beta amyloid, er jeg ganske sikker på at det ikke vil være noen forskjell mellom familiær og sporadisk Alzheimer. Men det kan hende at behandlingen vil være annerledes, sier han til ABC Nyheter.
Blennow, som også er overlege ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset, forklarer at NfL ikke er spesifikk for Alzheimer:
– Nfl er en allmenn markør for nervecelleskader, så denne blodprøven kan bli en følsom, men ikke sykdomspesifikk markør for nervecelleskader. Man kan altså ikke vite om økning i NfL-nivået skyldes den ene eller andre hjernesykdommen.
Blennow forteller at man også har andre lovende forsøk med blodprøver, som måler nivået av en annen markør for Alzheimer: beta amyloid.
Han ser for seg at de to kunne kombineres i fremtiden for å stille en Alzheimer-diagnose.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Man kunne ha NfL-testen sammen med testen for beta amlyoid i blod. Hvis du har tegn både på amyloid plakk i hjernen og nervecelleskader, så kan man si at det er tegn på Alzheimer.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Forskning: – Disse ni faktorene kan bidra til to av tre Alzheimer-tilfeller i verden
– Ekstremt lovende resultater
Den dagen man omsider har en effektiv behandling, vil behovet for en enkel screeningtest som kan gjennomføres på legekontoret være stor.
Blennow håper og tror at den dagen ikke er så langt unna. Han viser til tre lovende legemidler med antistoffer som skal virke mot opphopning av proteinet beta amyloid i hjernen. Slikt plakk i hjernen regnes som et viktig kjennetegn på Alzheimers sykdom. Men det er ikke endelig bekreftet at det vil hjelpe å fjerne plakket med medisiner.
Professoren forklarer at forskningen på de nye legemidlene, viser at man lykkes med å få bort en del av amyloiden hos pasientene.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det finnes også tegn på at de som får placebo i stedet, får en forverring av symptomer den takten som man forventer, men det gjør ikke de som får de nye medisinene. Det er ekstremt lovende resultater.
Professor Kaj Blennow, Sahlgrenska Akademien. Foto: Magnus Gotander / Bilduppdraget
Nå skal disse legemidlene gjennom den avgjørende runden med testing på en stor gruppe pasienter, i såkalt fase tre-studier, før de eventuelt kan godkjennes for bruk.
– Skulle vi få slike legemidler kommer det til å bli en veldig økende mengde eldre mennesker som kommer til legen og sier at hukommelsen er litt dårlig. «Har jeg Alzheimer? Da vil jeg i så fall ha behandling.»
– Da kan man ikke ta inn alle disse på en spesialklinikk med PET-scanning og lignende tester. Det har man ikke ressurser til. Da hadde det vært fint å kombinere en hukommelsestest med en blodprøve som kan gjennomføres på legekontoret.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Kanskje man kan behandle før symptomene oppstår?
Blennow ser for seg at man i første omgang vil bruke en slik blodprøve for å utelukke Alzheimer og berolige pasienten. De som eventuelt har urovekkende nivåer av Alzheimer-markører som beta amyloid og NfL, vil kunne sendes videre til utredning.
Dersom det bekreftes at blodprøven kan avsløre tegn på Alzheimer lenge før symptomene oppstår, vil det være veldig viktig, understreker Blennow.
– La oss si at resultatene fra fase tre-studiene er positive, da gjelder det å starte behandlingen tidlig i forløpet, kanskje før man har mye symptomer i det hele tatt.
– Om man kan bremse opp sykdommen helt, vet man ikke, men det er tegn på at man kan bremse den en del. Om du startet enda tidligere med behandling har det kanskje enda bedre effekt, sier Blennow.
Les også: Nordmenn frykter kreft og Alzheimer mest
Trenger mer forskning
Ifølge forskerne bak den ferske studien, er håpet at den enkle og lite kostbare metoden i fremtiden skal kunne brukes til å avdekke skadelige endringer i hjernen, ikke bare knyttet til Alzheimer, men også andre såkalte nevrodegenerative sykdommer. Dette er sykdommer som fører til at hjerneceller skades eller dør, for eksempel Parkinsons og MS.
– Dette er noe som enkelt kan brukes som en screeningtest ved en nevrologisk klinikk, sier forsker Brian Gordon, ved Washington University School of Medicine, i en pressemelding.
Før en slik blodprøve kan brukes på pasienter må forskerne finne ut hvor høyt nivå av NfL i blodet som er for høyt, og hvor raskt proteinnivået må øke for at det skal være en bekymringsfull utvikling.
– Jeg kan se for meg at dette brukes i klinikken om noen få år. Men vi er enda ikke der at vi kan fortelle folk «Om fem år har du demens». Vi jobber for å komme dit, sier forsker Brian Gordon i meldingen.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg hva gjelder de lovende legemidlene mot Alzheimer, skal man ikke ta gleden på forskudd.
For bare få år siden var det mange lovende medisiner på trappene. Men da effekten av legemidlene skulle testes, på en større gruppe pasienter, i fase tre-studier, skar det seg.
Det kan du lese mer om her: Håper å få bekreftet Alzheimer-teori
