Forskere har funnet donorer med «superbæsj»

Avføringstransplantasjon kan trolig hjelpe mot visse tarmsykdommer.
Avføringstransplantasjon kan trolig hjelpe mot visse tarmsykdommer. Foto: COLORBOX
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ny studie viser at avføringstransplantasjon fra enkelte donorer er langt mer effektiv enn andre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskning på transplantasjon av tarmbakterier har lenge vist lovende resultater. Nå mener forskere at de har funnet ut hvorfor avføring fra enkelte givere gir bedre effekt enn andre.

De kalles «superdonorer».

Et team ved University of Auckland undersøkte resultater fra tidligere studier på avføringstransplantasjoner, altså tilfeller hvor avføring med tilhørende mikrober blir hentet fra en sunn tarm for å justere eller «nullstille» tarmfloraen til mottakeren. De ønsket å forstå hvorfor avføring fra enkelte givere ga bedre suksessrate ved behandling av visse lidelser.

«Superbæsj-donoren» - en usannsynlig helt

Overføring av avføring fra en person til en annen har vist seg å bli et nyttig redskap for pasienter med gjentatte Clostridium difficile-infeksjoner, en tilstand som forårsaker diaré og magesmerter. I tillegg har prosedyren lovende effekter på en rekke andre lidelser. En av disse er den inflammatoriske tarmsykdommen ulcerøs kolitt som knyttes til en ubalanse i tarmsystemets mikrobiom – det vil si sammensetningen av bakterier, virus og sopp som finnes i tarmen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Studier viser at suksessraten for å behandle Clostridium difficile-infeksjoner er den samme uavhengig av donoravføring, mens for andre lidelser, for eksempel ulcerøs kolitt, var resultatet avhengig av giveren.

I en studie var remisjonsraten - tallet på hvor mange som blir bedre og fortsetter å være det - for ulcerøs kolitt dobbelt så høy blant mottakerne om transplantasjonen inneholdt avføring fra en bestemt donor. Slike resultater har ført til fremveksten av en usannsynlig helt: superbæsj-donoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I sine artikler i tidsskriftet Frontiers in Cellular and Infection Microbiology forteller dr. Justin O'Sullivan og kolleger at gjentatte Clostridium difficile-infeksjoner handler om overskudd av en bestemt type bakterier, mens et mer komplisert bilde ligger til grunn for tilstanden ulcerøs kolitt. Det er i sistnevnte tilfelle at O'Sullivan og teamet hans mener å se en «superdonor-effekt».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjennom å se nærmere på hva det er som gjør noen til superdonor, er det ifølge O'Sullivan mulig å identifisere hva som ligger bak mottakerens positive utvikling. Etter hvert vil det gjøre det mulig for ekspertene å kun gi pasienten visse bakterier eller kjemikalier for å behandle en tilstand.

Les også: Tarmbakterier kan avsløre hvilken behandling som virker mot irritabel tarm

Må passe sammen

Ved å se på tidligere publiserte studier, kan O'Sullivan og teamet slå fast at avføring fra superdonorer ofte har et større mangfold av mikrober. For noen lidelser, som for eksempel inflammatorisk tarmsykdom, er særlig noen bakterier som produserer bestemte kjemikalier viktige. Andre studier igjen kan tyde på at bestemte virus i avføringen kan spille en rolle for enkelte lidelser.

– Vi tror at det finnes forskjellige superdonorer avhengig av tilstanden du prøver å behandle, sier O'Sullivan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Teamet legger til at kompatibiliteten mellom giver og mottaker er en annen nøkkelfaktor, ikke minst hvilken immunrespons mottaker får på donoravføringen, og hvilke arter og stammer som er tilstede i mottakers tarm før transplantasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – IBS kan lett forveksles med andre sykdommer

Diett er viktig

Forskerne ser også at mottakers diett er en viktig faktor for at prosedyren skal være en suksess på lang sikt. Tidligere forskning viser nemlig at det vi spiser former mikrobesamfunnet vi har i tarmen.

O'Sullivans team konkluderer med at «en avføring passer alle»-tilnærmingen ikke fungerer, og at en mer personlig tilnærming med bedre samsvar mellom giver og mottaker kan forbedre sjansene for at en transplantasjon gir effekt. Et bedre samsvar mellom giver og mottaker gir i tillegg muligheter for å utvide bruksområdet for prosedyren til å helbrede andre sykdommer, for eksempel astma.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rob Knight, professor ved University of California San Diego og ekspert på mikrobiom hos mennesker, var ikke involvert i studien. Han ønsker resultatene velkommen.

– Metodene for å finne superdonoravføring med spesielt effektive kurative egenskaper er fortsatt i sin barndom. Likevel kan utviklingen på feltet, kanskje særlig arbeidet med å utvikle syntetiske superdonorer basert på mikrobiom fra mange menneskers avføring, føre til at avføringstransplantasjon blir mye mer utbredt, sier han.

Oversatt av Inge Kvivik/ ABC Nyheter /Pressworks © Guardian News & Media Limited