Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) sier hun har tillit til at FHIs ledelse tilpasser driften til gjeldende budsjettrammer. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Kutt i budsjettene til Folkehelseinstituttets bekymrer Det europeiske smittevernbyrået
EU-byrå er bekymret at innsparinger ved Folkehelseinstituttet vil påvirke instituttets viktige rolle innen blant annet smittevern og overvåkning av bruk av antibiotika.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det europeiske smittevernbyrået (ECDC), gjennomførte i fjor en gjennomgang av det norske arbeidet mot antibiotikaresistens.
I rapporten som ble publisert onsdag, har ECDC utpekt særlig to farlige resistente tarmbakterier, VRE og CRE, som en viktig trussel mot Norge.
Smittevernbyrået kommer med en rekke anbefalinger, blant annet om hvordan man kan forhindre at disse etablerer seg i Norge.
Byrået understreker blant annet viktigheten av å styrke og styrke smittevernmiljøet ved FHI, slik at man kan jobbe forebyggende med retningslinjer til sykehus og bistå med ekspertise ved utbrudd.
I rapporten uttrykker byrået flere steder bekymring knyttet til kutt i budsjettene til FHI i senere tid og hvordan det vil påvirke instituttets viktige rolle.
– Burde bygge opp heller enn å bygge ned
Smittevernlege Silje Bakken Jørgensen ved Ahus er svært kritisk til det hun mener er redusert kapasitet på FHI innenfor smittevernområdet på grunn av omorganisering og innsparinger.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Dette miljøet skal kunne overvåke og oppklare utbrudd av antibiotikaresistente bakterier, for eksempel i helseinstitusjoner. Kapasiteten til slikt arbeid ved Folkehelseinstituttet er redusert de senere årene på grunn av omorganiseringer og kutt i budsjettene. Rapporten råder at man heller burde bygge opp enn å bygge ned, sier hun til ABC Nyheter og fortsetter:
– Det er viktig med et sentralt nasjonalt miljø for smittevernarbeid i helsetjenesten. Det bør ikke spres tynt utover og dyttes over på spesialisthelsetjenesten og de regionale helseforetakene. Vi må ha et sterkt nasjonalt miljø med kunnskap om utbruddshåndtering og overvåkning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Krevende runder med budsjettkutt
Områdedirektør Geir Bukholm på Folkehelseinstituttet bekrefter at det har vært krevende med kutt i budsjettene, men mener de har klart å opprettholde en forsvarlig beredskap.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Folkehelseinstituttet har opplevd flere krevende runder med budsjettkutt de siste årene. Instituttet har prioritert å opprettholde en forsvarlig smittevernberedskap i denne situasjonen, sier han til ABC Nyheter.
I en epost til ABC Nyheter svarer eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen slik på kritikken:
– Departementet har god dialog med FHI og øvrige etater om prioriteringer og tiltak i lys av omorganiseringen og dermed endring i budsjettsituasjonen. Folkehelseinstituttet skal sørge for at støtten til smittevernberedskapen ivaretas og utvikles videre. Vi har tillit til at FHIs ledelse tilpasser driften til gjeldende budsjettrammer.
– Fullt bemannet igjen til våren
Også når det kommer til FHIs kapasitet til å videreføre sitt globalt anerkjente arbeid for å overvåke bruken av antibiotika og andre medisiner, er ECDC bekymret.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Til slutt vil vi uttrykke bekymring om at driften av WHO-senteret for internasjonal legemiddelkoding og statistikk trues på grunn av reduksjon i budsjettene ...», heter det i rapporten.
– ECDC påpeker at FHI har et verdensledende miljø på statistikk og måling av bruk av forskjellige medikamenter, og er bekymret for at dette miljøet trues av innsparinger, kommenterer overlege Dag Berild ved Oslo universitetssykehus til ABC Nyheter.
Bukholm på FHI forklarer at WHO-senteret for internasjonal legemiddelkoding og statistikk har vært skjermet for budsjettkutt og nedbemanning, men likevel har vært gjennom en krevende periode den siste tiden.
– Senteret har vært gjennom en periode med omorganisering og høyere arbeidspress på grunn av naturlig avgang. Rekruttering av nye medarbeidere og opplæring har tatt tid, men i løpet av våren 2019 vil WHO-senteret være fullt bemannet igjen, sier Bukholm til ABC Nyheter.
