Slik beskytter fluor tennene dine

Fluor beskytter tennene mot Karius og Baktus, og det er ikke farlig. Foto: Ollyy / Shutterstock / NTB scanpix
Fluor beskytter tennene mot Karius og Baktus, og det er ikke farlig. Foto: Ollyy / Shutterstock / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

At fluor virker mot hull i tennene, er godt dokumentert. Her er det alt du trenger å vite om mineralet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis jeg sier fluor, tenker du antagelig på tenner. Og fluor spiller nesten ikke andre roller for menneskers helse. Likevel betegner vi fluor som et essensielt mineral, altså noe vi ikke kan leve uten.

Det vil si: Vi kan overleve, men det blir uten tenner.

– Mange av oss kan nok huske fluorskyllingene hos skoletannlegen. Det er der fluor har sin eneste nevneverdige effekt – på tennene, forteller Danmarks ledende mineral- og vitaminforsker, professor Susanne Gjedsted Bügel fra Institut for Idræt og Ernæring ved Københavns Universitet.

– Men det er ikke bra å få i seg for mye heller, fortsetter hun.

Gjør byggesteiner sterkere

Fluor forsterker ikke bare tennenes emalje, men også skjelettet.

Når vi får i oss fluor, blir det tatt opp i tynntarmen og fraktet til skjelettet og tennene.

Om mineraler og sporelementer

Mineralene deles opp i to grupper, alt avhengig av hvor mye vi trenger. Begge grupper er karakterisert ved at de er livsnødvendige:

«Mineralene» (natrium, kalium, kalsium, magnesium og fosfor) trenger vi mer enn 100 mg av om dagen.

«Sporstoffene» (sink, klor, mangan, selen, kobber, jern, jod, krom, fluor og molybden) trenger vi under 100 mg av. For noen av dem trenger vi under 1 mg av.

Fluor er et av sporstoffene, men det er i grenseland, siden vi kan leve uten tenner.

Det forsterker et mineral som heter hydroksylapatitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fluor kan også sette seg mellom flere molekyler og gjøre hele strukturen mer solid.

– Fluor inngår i noen av disse molekylene sammen med kalsium og fosfor. Over hele verden er det diskusjoner om vi bør tilsette fluor til drikkevannet og om vi skal foreta disse fluorskyllingene, sier Bügel.

Siden fluor også styrker skjelettet, kunne man kanskje forestille seg at det kan motvirke beinskjørhet.

Forskere har forsøkt å behandle av beinskjørhet med fluor, men uten overbevisende resultater.

Les også:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Motvirker bakterier i munnen

Men fluor forhindrer hull. Bakterier som Streptococcus mutans og Streptococcus sobrinus fører til karies. De finnes i plakk og lever av sukker.

De gjør om sukkeret til en organisk syre som kan oppløse emaljen.

Fluor gjør at tennene kan motstå syren.

Dessuten blir fluor også skilt ut i spyttet og kan gjenskape emaljen. Det skjer selv om man ikke pusser tenner med fluortannkrem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også:

Fluor reduserer risikoen for hull i tennene

Effekten av fluor på tennene er veldokumentert. Og det er ikke farlig, som en videnskab.dks lesere tidligere har spurt om.

Forskning har vist at fluor hemmer bakteriene som gir oss karies. Det hemmer nemlig et enzym bakteriene bruker for å produsere syre. Spesielt for barn og unge er fluor viktig. Blant annet har en oversiktsstudie vist at bruk av fluortannkrem reduserer risikoen for karies med 36 prosent for denne aldersgruppen.

I USA, Australia, Storbritannia, Canada, Irland og New Zealand tilsettes fluor i drikkevannet, og karies blant babyer og barn reduseres med 30 til 60 prosent. Karies blant personer over tolv år reduseres med 15 til 35 prosent.

I Norge tilsetter vi ikke fluor i drikkevannet.

Les også:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mistenkt for å være skyld i sykdommer

Fluor finnes i nesten alle slags matvarer. Frukt, grønt, meieriprodukter, kjøtt, fisk, skalldyr og nøtter. Det er derfor ingen fare for å ikke få nok.

Blant mennesker er karies den eneste mangelsykdommen.

En gjennomsnittlig voksen trenger omkring fire milligram fluor om dagen. Fluortilsetning i drikkevannet har blitt mistenkt for å føre til Downs syndrom, Alzheimers, leversykdommer, nyresykdommer, hjertesykdommer og kreft, men en rekke studier har avvist sammenhengene.

Og det er i prinsippet mulig å få i seg for mye.

– Man kan få fluorforgiftning hvis man inntar mer enn det man får gjennom maten og drikkevannet. Det kan føre til forkalkning av leddbånd og mykvev samt endringer i oppbygningen av knoklene, sier Susanne Gjedsted Bügel.

Det første tegnet på fluorforgiftning er misfarging av tennene.

Men en akutt forgiftning krever at man svelger 6,5 tuber tannkrem.

Les også:

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no