Genmodifisert mais ga ikke helseproblemer

Det har stormet mye rundt genmodifiserte planter. Kan de være farlige å spise?

Det meste av forskningen på feltet har pekt mot at genmaten er trygg.

Men det finnes enkelte studier som heller i motsatt retning. Som den svært omstridte undersøkelsen til Gilles-Eric Séralini. Han og kollegaene mente resultatene viste at rotter på GM-fôr oftere fikk kreftsvulster enn dyr som spiste GM-fritt.

Studien ble senere trukket etter mye kritikk, men noen argumenterer likevel for at det finnes grunner til å være skeptisk.

Mye av forskningen på GMO-er er for eksempel finansiert eller utført av industrien selv. Det kan tenkes å påvirke både tolkningen av data og selve utformingen av studien.

Noen kritikere mener også at mange dyrestudier varer for kort – typisk 90 dager – slik at de ikke fanger opp helseproblemer som bruker lang tid på å utvikle seg.

Dermed er det altså behov for flere grundige studier på helseeffektene av genmodifisert mat. Dette var bakteppet for forskningsprosjektet GMO90+, som nå har gitt resultater.

Les også: Uenige om GMO-mais er farlig for miljøet

Spiste GMO i seks måneder

Forsker Xavier Coumoul fra Université Paris Descartes og en rekke kollegaer lot ulike grupper av rotter spise åtte ulike dietter basert på mais i forskjellige konsentrasjoner.

Noen av rottene fikk genmodifisert mais – enten en variant som lager sitt eget insektmiddel, eller en som tåler ugressmidlet glyfosat. Andre grupper spiste vanlig mais fra konvensjonelle planter som var svært like de genmodifiserte.

Forskerne lot rottene leve på hver sin diett i seks måneder, altså dobbelt så lenge som de typiske 90-dagersforsøkene.

Undervegs og etter forsøket ble det tatt omfattende prøver for å avsløre tegn på helseskadelige forandringer i kroppen til dyra.

Forskerne kartla blant annet tegn til endringer i genuttrykk og stoffer fra ulike prosesser i kroppen. Nivåene av slike stoffer kan gi tidlige hint om uheldige forandringer. I tillegg lette forskerne også etter mulige endringer i viktige organer som nyrer, lever og forplantningsorganer.

Les også: Ensidig fokus på farlige GMO-er

Ingen negative effekter

Resultatene viser at det var små forskjeller mellom de ulike gruppene, men de fleste ulikhetene fantes mellom rotter som hadde spist ulike typer av vanlig mais. Alt i alt var det ingenting som pekte mot at GM-maisen ga noen negativ virkning på helsa, skriver forskerne.

– Disse resultatene stemmer ganske godt med de fleste studiene som er gjort, sier seniorrådgiver Hilde Mellegård fra Bioteknologirådet.

– Solide vitenskapelige studier har ikke identifisert helseeffekter av betydning.

Les også: Norske forbrukere har blitt mer positive til genmodifisert mat

Må vurdere produkt for produkt

Mellegård mener Coumoul og kollegaene har gjort en grundig jobb, men påpeker at den nye studien bare en enkelt undersøkelse, som ikke alene selv kan avgjøre om GMO-er er trygge eller ei.

– Man må se på summen av mange studier, sier Mellegård.

– Denne studien føyer seg inn i en rekke av artikler som peker mot at det er trygt å spise GMO.

Mellegård sier imidlertid at genmodifiserte organismer må vurderes fra sak til sak.

– Genmodifisering er bare en teknologi. Den kan brukes til å lage både bra og mindre bra produkter. Derfor må sikkerheten vurderes fra produkt til produkt.

I dag blir det ikke benyttet noen GMO-er i menneskemat eller dyrefôr i Norge. Reglene for bruk er generelt strenge i Europa, mens situasjonen er svært annerledes i USA. Der har genmodifiserte planter vært mat for både mennesker og dyr i mange år.

Det er ikke rapportert om noen uheldige helseeffekter av denne bruken.

Les også: Hvor unaturlig er genteknologi?

Saken er opprinnelig publisert på forskning.no