Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Kvinnene har fått erstatning fordi NPE mener de ikke har fått den oppfølgingen de hadde krav på.
– Disse kvinnene har ikke fått den oppfølgingen de skulle hatt, og det fikk alvorlige konsekvenser for dem. Vi mener at alle disse 66 kvinnene mest sannsynlig kunne ha unngått å få kreft hvis prøvene hadde blitt fulgt opp på riktig måte, sier NPEs direktør Rolf Gunnar Jørstad.
Les også: HPV-vaksine gir ikke økt risiko for autoimmune sykdommer
NPE har gått gjennom sine erstatningssaker som omhandler forsinket diagnose av livmorhalskreft. Sakene er fra perioden 2014 til oktober i 2018.
81 prosent av sakene gjelder feiltolkning av prøvesvar eller undersøkelse, resten gjelder at funn ikke er fulgt opp, eller at det er ikke tatt prøver.
I 72 prosent av sakene mener NPE at kvinnene har en dårligere mulighet for å overleve kreften fordi kreften ikke ble oppdaget tidlig nok. To kvinner døde av feilen som ble gjort.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Hvorfor anbefales ikke celleprøve til kvinner under 25 år?
NPE har hittil utbetalt 62 millioner kroner i erstatning i disse sakene, men i mange av sakene er ikke erstatningen ferdigberegnet. De venter derfor at utbetalingene vil øke.
– Vi mener det er viktig at helsetjenesten ser på hva som kan trekkes ut av et materiale som dette, for å lære mer om hva som går galt. Det er viktig å bruke denne kunnskapen til å unngå at det skjer igjen. Helsetjenesten må ha gode og sikre systemer som gjør at prøvene blir fulgt opp, sier han.
