Pasientskadeerstatningen kritiserer livmorhalskreft-behandling

<p>Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har gitt erstatning til 66 kvinner og deres pårørende på grunn av forsinket diagnostisering av livmorhalskreft. Her får en kvinne HPV-vaksine som beskytter mot kreft i livmorhalsen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix</p><p></p>
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har gitt erstatning til 66 kvinner og deres pårørende på grunn av forsinket diagnostisering av livmorhalskreft. Her får en kvinne HPV-vaksine som beskytter mot kreft i livmorhalsen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har gitt erstatning til 66 kvinner og deres pårørende på grunn av forsinket diagnostisering av livmorhalskreft.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kvinnene har fått erstatning fordi NPE mener de ikke har fått den oppfølgingen de hadde krav på.

– Disse kvinnene har ikke fått den oppfølgingen de skulle hatt, og det fikk alvorlige konsekvenser for dem. Vi mener at alle disse 66 kvinnene mest sannsynlig kunne ha unngått å få kreft hvis prøvene hadde blitt fulgt opp på riktig måte, sier NPEs direktør Rolf Gunnar Jørstad.

Les også: HPV-vaksine gir ikke økt risiko for autoimmune sykdommer

NPE har gått gjennom sine erstatningssaker som omhandler forsinket diagnose av livmorhalskreft. Sakene er fra perioden 2014 til oktober i 2018.

81 prosent av sakene gjelder feiltolkning av prøvesvar eller undersøkelse, resten gjelder at funn ikke er fulgt opp, eller at det er ikke tatt prøver.

I 72 prosent av sakene mener NPE at kvinnene har en dårligere mulighet for å overleve kreften fordi kreften ikke ble oppdaget tidlig nok. To kvinner døde av feilen som ble gjort.

Les også: Hvorfor anbefales ikke celleprøve til kvinner under 25 år?

NPE har hittil utbetalt 62 millioner kroner i erstatning i disse sakene, men i mange av sakene er ikke erstatningen ferdigberegnet. De venter derfor at utbetalingene vil øke.

– Vi mener det er viktig at helsetjenesten ser på hva som kan trekkes ut av et materiale som dette, for å lære mer om hva som går galt. Det er viktig å bruke denne kunnskapen til å unngå at det skjer igjen. Helsetjenesten må ha gode og sikre systemer som gjør at prøvene blir fulgt opp, sier han.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden