Flere burde få tilgang på medisinsk cannabis

Se for deg at du lider av en sykdom eller lidelse med symptomer som hemmer din funksjon i hverdagen betydelig. Kanskje er tilstanden kronisk. Kanskje er du ute av stand til å jobbe fulltid, eller ute av stand til å pleie nære relasjoner i livet slik du skulle ønske, som å gå ut med venner eller besøke familien oftere.

Veien til lykke i livet, ifølge forskning fra Harvard, er å ha flere meningsfulle, nære relasjoner i livet og delta i meningsfulle aktiviteter.

Det kan være betryggende å vite at lykken ikke kommer fra jobbstatus eller materielle verdier, men samtidig krever det også sitt for mange å opprettholde og pleie en eller flere relasjoner i livet. Energi og overskudd, for eksempel.

For en som er sykemeldt eller ufør kan dette være svært krevende eller umulig å få til dersom relasjonen med eget sykdomsbilde blir for overveldende eller krevende.

Noe den ofte er for mange, i lange perioder.

Og med langvarig sykdom kommer lidelsen sjeldent alene.

Kroppens design bygger på et gjensidig samspill mellom det fysiske i oss, kroppen, og det ikke-fysiske; det mentale, psyken.

Dette gjelder når vi er friske, men gjelder like mye, og er nok kanskje mest merkbart når vi blir syke.

Cannabis er legalisert i Canada

LES SAKEN

Fysiske og psykiske lidelser gir symptomer med glidende, gjensidige og sammenfallende overganger mellom det fysiske og det psykiske, og alt inngår etterhvert i samme spiral av smerter og ubehag. Mange får for eksempel en dropp i psyken når de blir forkjølet. Kroppen blir dårlig og tankene «følger etter». Går vi på en psykisk smell kan dette også trigge fysiske reaksjoner eller symptomer. Kvalme, skjelvinger etc. Over tid kan en utsatt psyke være årsak til mange fysiske lidelser som infeksjoner, kroniske smertelidelser og mange mener: kreft.

Tilgang på riktig medisin kan bety forskjellen på et liv med eller uten symptomer.

Et liv med eller uten symptomer kan bety et liv med eller uten energi og overskudd til å leve det livet man ønsker. Når symptomene reduseres får en overskudd til å tenke klart, være mer «tilstede» og delta mer i livet generelt.

Nøkkelen til lykke for de som er syke ligger, ikke overraskende, i en reduksjon av følte negative symptomer.

Det finnes medisiner mot veldig mange tilstander, lidelser og ikke minst symptomer, men veldig mange av disse kommer med negative bivirkninger, spesielt etter langvarig/kronisk bruk. Spesielt er medisiner mot angst, søvnløshet og smerter sjeldent ment for langvarig bruk. Medikamentene kan gi god lindrende effekt på umiddelbare eller plutselige symptomer som f.eks å bruke valium ved panikk-angst.

Ved langvarig bruk derimot, utvikler kroppen en fysisk avhengighet som hemmer kroppens egen evne til selvregulering og gir ubehagelige til potensielt livsfarlige abstinens-symptomer dersom en glemmer eller slutter å ta medisinen. Vanedannende medikamenter bærer med seg en betydelig risiko for mange mennesker, også ved kortvarig bruk. Likevel fikk 900.000 nordmenn utskrevet et vanedannende medikament i 2013. I 2017 fikk over 1,2 millioner nordmenn utskrevet et smertestillende medikament (inkluderer brukere av paracetamol), ifølge Folkehelseregisteret.

Cannabis er en kilde til flere virkestoffer som kan bidra til reduksjon av mange lidelser eller tilstander som oppleves hemmende i hverdagen av den rammede, som for eksempel angst, fysiske smerter, betennelse, søvnløshet og depresjon.

Medisinsk cannabis bærer ikke samme risiko for negative bieffekter som tradisjonelle medikamenter innenfor samme behandlingsområde gjør. Det finnes ingen overdosefare og er langt mindre avhengighetsskapende.

Ikke bare det, men medisinsk cannabis virker å redusere følte negative symptomer fra vanlige medikamenter, når det kombineres med tradisjonell medisinsk behandling.

En studie fra Harvard University viser til at eldre som brukte medisinsk cannabis opplevde bedre kognitiv funksjon, økt energinivå og brukte mindre av sine vanlige medisiner.

Det finnes mange studier som dokumenterer enkelt-cannabinoider, som THC og CBD (virkestoff i cannabis), sine effekter på ulike lidelser og smertetilstander. Forskning viser derimot at effekten er best dersom man har tilgang på produkter som er laget fra hele cannabisplanten.

Det generelle tilbudet av tilgang til medisinsk cannabis som gis pasienter i Norge i dag, er mer restriktivt enn hva som gjelder for de sterkeste og potensielt farligste vanedannende medikamenter som finnes på det norske markedet for legemidler. Alle kan i prinsipp søke om tilgang, men dersom du ikke har alvorlig ondartet kreft (gjerne i siste fase), HIV eller en kronisk nevrologiske smertelidelser, kan du se langt etter å få det godkjent. Til og med disse pasientgruppene må vise til at ingen andre tradisjonelle medikamenter har gitt ønsket effekt i behandlingsforløpet.

Les også: – Ikke bevist at cannabis hjelper mot kroniske smerter eller PTSD

Man er altså «pliktig» til å prøve alle andre, og langt farligere alternativer, av medikamenter før staten en gang vil vurdere om du får godkjent, lovlig tilgang på et mindre farligere, mer helsebringende alternativ.

Tenk om staten hadde som policy at man måtte krasje bilen sin, og gjerne flere ulike typer biler, før man fikk lov til å ha kollisjonsputer installert.

Dette er i beste fall en uheldig tilnærming fra en nasjon som Norge, som har såpass høyt fokus på folkehelsen, og spesielt, et høyt politisk fokus på et godt helsetilbud til våre eldre og den øvrige befolkningen.

I verste fall: i realiteten, handler dette om mennesker fra hele samfunnet som går flere år med negative bieffekter, nedsatt funksjonsevne og med faren for fatale konsekvenser, fordi tilbudet om medisinsk cannabis er fraværende for dem. Moralisme kan være livsfarlig når den blir satt i system. Det er ingen hemmelighet at stigma, tabu og forbud mot cannabis er drivende faktor for den begrensede tilgangen som gis til planten i Norge. Dette er også drivende faktor for at mange pasienter selv ikke kjenner til de medisinske egenskapene til cannabis, fordi kunnskap om planten har blitt fortrengt og undertrykket fra nasjonale og internasjonale myndigheter i nesten en hel generasjon. Selv de færreste leger kjenner til cannabis sitt medisinske potensiale eller helsefremmende egenskaper.

Enkelte ikke-rusgivende virkestoffer fra cannabis burde være like tilgjengelig som paracet og ibux er i dag. De kan lindre samme symptomer uten overdosefaren eller faren for å skade nyre og leveren. (Mange vet ikke at paracet og ibux er skadelig for indre organer, eller at de har en overdosefare knyttet til seg.)

Tilbake til studien om lykke og nære relasjoner:

Det finnes de som bruker cannabis illegalt enten istedenfor, eller i tillegg til vanlige medikamenter de får utskrevet. De fleste av disse bruker cannabis for å lindre eller selvmedisinere mot symptomer som hemmer deres funksjonsevne i hverdagen.

Men problemet til samtlige er at tross deres bedring i nevnte symptomer, opplever de at de sjeldent kan være åpen om egen bruk til familie, venner, etc. I frykt for formelle og uformelle sanksjoner fra omgangskretsen eller øvrig samfunn.

Igjen er stigma og tabu i samfunnet vårt årsak til at mange individer i Norge må velge mellom et sosialt liv eller en bedring i sykdomssymptomer.

Velger de bort cannabis i frykten for straff eller andre negative reaksjoner, risikerer de at negative symptomer fra sykdom eller medikamenter tiltar. Dermed blir håpet om et liv med overskudd til å pleie sosiale relasjoner, eller delta i meningsfulle aktiviteter, likevel sterkt svekket. Man taper uansett.

Hvordan tilrettelegger norske myndigheter med dagens ordning for at disse menneskene kan ha en fair sjans i jakten på lykke i livet? Enhver ærlig og opplyst sjel vil nok innse at det gjør de ikke.

Enhver politiker, beslutningstaker i Helse-Norge og hele det øvrige samfunn i Norge bør være sterkt bekymret for konsekvensene av at moralismen fortsatt styrer helsetilbudet i Norge. Og hvilken moralisme? Retten til helse er en menneskerett og er formulert slik i WHOs forfatning: «Retten til den høyest oppnåelige helsestandard er en av de grunnleggende rettigheter for hvert menneske uten forskjell på grunn av rase, religion, politisk overbevisning, økonomisk eller sosial posisjon».

Legemiddelverket forklarer det slik: «Artikkel 12 (fra Menneskerettighetene) innebærer selvfølgelig ikke at staten skal garantere god helse for alle. Men den krever at staten skal legge forholdene til rette for at innbyggerne skal ha best mulig helse ut fra den enkelte persons muligheter.»

2018 er snart over og dersom Norge skal gå inn i fremtiden som en forkjemper for egne innbyggeres grunnleggende rettigheter, er det åpenbart at vi har en omfattende jobb å gjøre.

Men da må først moralismen vike for fornuften.