Eldste kjente pestbakterie funnet i Sverige:– Utgangspunkt for alle senere pestsykdommer, inkludert Svartedauden

– Funnet i Falköping er det eldste arkeologiske funnet vi har gjort av pestbakterien, sier arkeolog Karl-Göran Sjögren ved Gøteborgs universitet til ABC Nyheter.

Funnet ble gjort ved DNA-analyse av tenner fra en steinaldergrav ved Frälsegården i Gökhem. Forskerne mener de har påvist verdens hittil eldste kjente spor av pestbakterien yersinia pestis.

– Denne bakterien, eller noe som ligger svært nær den, har vært utgangspunkt for alle senere pestsykdommer - inkludert Svartedauden, sier Sjögren, som deltok i studien.

Hittil er to skjelett fra Falköping-graven undersøkt, det gjenstår over 50 individ. Forskerne ønsker siden å ta for seg tilsvarende funnsteder i Danmark og Nord-Tyskland.

Yersinia pestis forårsaker pest-smitte, og har hjemsøkt verden i ulike varianter gjennom historien.

Bodde tettere sammen

Forskerne antar at den mest opprinnelige formen av bakterien utviklet seg noen hundre år tidligere enn funnet i Sverige.

I den siste delen av steinalderen la befolkningsvekst og teknologiske nyvinninger som hjulet til rette for handelsnettverk med hyppigere og raskere kontakt mellom befolkningssentra. I sin studie fremsetter forskerne teorien om at pesten opprinnelig kan ha oppstått nærmere dagens Ukraina, der Trypillia-kulturen for 6800-5000 f.Kr. dannet de første mega-bosetningene i Øst-Europa, med opptil 20.000 mennesker. Her levde mange mennesker tett på hverandre, under forhold som la til rette for utviklingen av infeksjonssykdommer, skriver forskerne.

– Det er en beregning basert på genetikk, som tyder på et felles opphav for disse bakteriene. Nøyaktig hvor den oppstod vet vi ikke, men vi gjetter i artikkelen på at det er et sted nærmere dagens Ukraina. Det er en gjetning som stemmer med de store bosetningene som fantes der, sier Sjögren. Han og hans kolleger har skrevet en studie om funnet som ble offentliggjort i tidsskriftet Cell 6. desember.

Funnet var uventet for forskerne, siden tidligere funn har pekt mot et opphav i Asia.

Les også: Flere innvandringsbølger formet skandinavene

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Levningene av over 50 individer fra yngre steinalder ble funnet i en fellesgrav ved Frälsegården i Gökhem utenfor Falköping. Foto: Göteborgs universitet/Karl-Göran Sjögren.

Drepte millioner i Europa

Den mest kjente pest-epidemien i Europa var Svartedauden i Middelalderen, rundt år 1350 e.Kr. Det ble en av de verste pandemiene i historien, med 75 millioner døde. Det antas at 60 prosent av Europas befolkning døde, ifølge SNL.

– Ville unngå levende døde i Gamlebyen

LES SAKEN

Bakterien som ble påvist i Sverige er en mye eldre variant, og har ikke spredd seg på samme vis. Under Svartedauden (1347-51 i Europa) og Den justinianske pesten (542-700 e.Kr.) kunne sykdommen overleve i lopper, og ble spredd med ulike smådyr. Det kunne ikke de tidligste pest-variantene, som krevde direkte kontakt mellom smittede mennesker.

– Men det er den samme bakterie, om enn en litt annen variant. Ved hjelp av slike funn kan vi kartlegge hvordan sykdommen spredde og utviklet seg, sier Sjögren.

Senere pest-bakterier er påvist i arkeologiske funn i et enormt område fra Øst-Europa til Sentral-Asia bare få hundre år etter Falköping-funnet i tid, ifølge universitetets pressemelding.

Øvrige kilder: SVT.

Les også:

Doggerlands mysterier: Gjør funn fra «Nordsjøens Atlantis»

– Det var ikke rotter som spredde Svartedauden i Europa

100 år siden spanskesykdommen: Viktige lærdommer til neste globale pandemi

Grafikk fra studien ser på ulike forklaringsmodeller bak spredningen av pesten, som større folkevandringer vs. mer gradvise teknologiske og kulturelle endringer. BP = f.Kr.