Meny

Vi må trappe opp innsatsen mot jodmangel hos unge kvinner

Norske kvinner får i seg for lite jod, ifølge nye studier. Foto: NTB scanpix / Shutterstock
Stemmer: Hanne Refsholt
Konsernsjef i Tine

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Norske kvinner får i seg for lite jod, og det kan få konsekvenser for barna våre. Norge må trappe opp innsatsen mot jodmangel, skriver Hanne Refsholt, konsernsjef i Tine.

Forskere frykter at halvparten av alle nyfødte i Europa står i fare for å ikke nå sitt potensial i utviklingen av hjernen på grunn av jodmangel hos mor. Nye, norske undersøkelser understreker det samme alvoret.

De verste samfunnsproblemene er de vi ikke vet hvordan vi skal løse, eller der løsningen er for kontroversiell eller for vanskelig å gjennomføre.

Jodmangel er ikke et slikt problem. Dette kan vi løse.

Jod er viktig for vekst, utvikling og en rekke stoffskifteprosesser, og bidrar til barns vekst og kognitive utvikling. Særlig ser vi at lave jodnivåer hos mor ved graviditet kan gi negative følger for barnet i magen.

Kritisk lave nivåer

En fersk OsloMet-studie undersøkte jodnivåene til 400 kvinner mellom 19 og 29 år. En tredjedel av disse kvinne hadde kritisk lave jodnivåer. Forskerne sier rett ut at hvis kvinnene blir gravide med så lave jodnivåer som i undersøkelsen så kan det få konsekvenser for normal utvikling av hjernen til fosteret.
Lignende funn om jodmangel er sett i flere nordiske og europeiske land de siste 10 årene. Det EU-støttede prosjektet EUthyroid pekte tidligere i år på hvordan en mild mangel på jod hos mor kan påvirke hjernens utvikling negativt hos et nyfødt barn.

Les saken: Alarmerende jodmangel frikjenner brunosten

Melk god jodkilde

Spørsmålet vi må stille oss er hvorfor det har blitt slik. Svaret er egentlig ikke overraskende. Det handler om hva vi spiser. Forskerne ved OsloMet peker på at synkende inntak av blant annet melkeprodukter er en viktig del av forklaringen.

Jod finnes i hovedsak i hvit fisk som lever i saltvann og i meieriprodukter. Melk, yoghurt og brunost er gode kilder til å få i seg mer jod. Helsedirektoratet anslår at en voksen trenger 150 mikrogram jod hver dag. De fleste gravide vet at de skal ta forlat, men langt fra alle vet at de må få i seg nok jod før, under og etter graviditet. Er du gravid bør du få i deg 175 mikrogram, og når du ammer trenger du 200 mikrogram hver dag. Til eksempel inneholder et glass melk 30 mikrogram. Problemet er at folk ikke vet dette.

Behov for økt kunnskap

For kunnskapsmangelen er stor. Studien fra OsloMet viste at 40 prosent av de spurte kvinnene visste for lite om jod. Vi vet at norske helsemyndigheter har gode kostholdsråd, som understreker viktigheten av jod. Men det kan ikke stoppe der. De siste årene har vi sett massive kampanjer for røykeslutt og grep for å få frem farene ved snus. Kanskje må vi tenke på samme måte her? De helsemessige konsekvensene er det ingen som kan se bort fra.

Spesielt må kunnskapen ut til unge kvinner.

Informere og inspirere

Vi som lever av blant annet å selge å melkeprodukter må også ta vår del av ansvaret. Vi må se på nye løsninger for at befolkningen får nok jod. Mangel på jod er også et bærekraftspørsmål knyttet til å opprettholde god helse som del av en bærekraftig ernæring. Derfor vil Helsedirektoratets kostholdsanbefalinger gi barnet ditt tilstrekkelig med jod for en sunn og normal utvikling.

Stemmer
Helse og livsstil
Populært