Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Diabetes type 1 kan oppstå i alle aldersgrupper, men rammer som oftest barn og unge. Ved denne formen for diabetes går kroppens immunsystem til angrep på de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen og ødelegger dem. Derfor må personer med diabetes type 1 ha tilførsel av insulin for å leve. 28.000 nordmenn lever med denne sykdommen.
Hva det er som gjør at immunsystemet plutselig angriper disse livsviktige cellene, vet man ikke sikkert. Men det har lenge eksistert en teori om at det er virusinfeksjon som utløser sykdommen.
Norske forskere har i tidligere forskning påvist virus i vevsprøver fra bukspyttkjertelen til pasienter som nettopp har fått diagnosen.
I disse dager får barn med nyoppdaget diabetes type 1 tilbud om å være med i et norsk forskningsprosjekt, der de behandles med antivirusmedisiner.
Målet på sikt er å kunne utvikle en vaksine mot diabetes type 1.
Les også: – Tredobbel hjerterisiko hos voksne kvinner som får autoimmun diabetes
I det nye forsøket vil forskerne undersøke om sykdommen kan begrenses ved at pasientene får antivirusmidler. Forsøkene begynte for snaut to måneder siden og målet er å rekruttere nesten 100 pasienter.
– Vi har startet på Ullevål hvor barn med nyoppdaget diabetes type 1 får tilbud om å være med. De skal ta antivirusmedisiner eller placebo i et halvt år for å se om det bevarer noe av egenproduksjonen av insulin, sier professor Knut Dahl-Jørgensen ved Det medisinske fakultet, UiO, til ABC Nyheter.
Forskeren som også er overlege ved Oslo universitetssykehus, ble nylig tildelt en pris fra Diabetesforbundet for sin fremragende forskning på koblingen mellom virus og sykdommen.
– Deltagerne i studien får også behandling med insulin fra starten, men hvis man i tillegg kan bevare noe egenproduksjon, så vil de få et jevnere blodsukker og dermed mindre komplikasjoner av sykdommen på sikt, sier han.
For å kunne rekruttere nok pasienter raskt nok, skal rekrutteringen også skje i København-området og antagelig i Sverige og Finland.
Hvis studien viser at man kan bevare restproduksjonen, vil det være viktig for den enkelte pasient. Men det vil også være et viktig forskningsfunn fordi det vil være et bevis for at diabetes type 1 utløses av virus, forklarer professoren.
– Det er viktig å vite det sikkert, for hvis det er slik kan man tenke seg at det kan utvikles vaksiner som kan forebygge diabetes, sier han.
Pasientene som deltar i studien skal gå på medisinene et halvt år, så måles egenproduksjonen av insulin regelmessig gjennom blodprøve som sendes til laboratoriet.
– Tanken er at vi skal måle egenproduksjonen i tre år, men etter ett år vil vi kunnen gjøre de første statistiske analysene, forklarer forskeren.
Les også: App skal gjøre hverdagen enklere for folk med diabetes
Allerede for 15 år siden begynte Dahl-Jørgensen og kollegene å tenke på muligheten for at diabetes type 1 kunne utløses av virus. Han forklarer at det har vært mulig å undersøke dette sporet blant annet på grunn av nye kirurgiske teknikker.
– Kikkhullsoperasjon gjorde det mulig å ta ut litt vev fra bukspyttkjertelen hos pasienter med nyoppdaget diabetes. Dette gjorde vi på seks pasienter og vi fant virus i bukspyttkjertelen hos alle de vi undersøkte. Vevet er undersøkt i svært mange laboratorier rundt om i verden og funnene er tydelige, sier Dahl-Jørgensen.
Virusene som er funnet hos diabetespasientene er av typen enterovirus. Det gir grunn til optimisme med tanke på å utvikle en vaksine, dersom den pågående studien gir det beviset man trenger.
– Det er utviklet enterovirusvaksiner mot andre sykdommer, for eksempel har vaksinen mot poliovirus vært veldig effektiv. Den har jo nesten utryddet sykdommen, sier professoren.
Veien til man eventuelt får en vaksine mot diabetes type 1, er fremdeles lang. Mange flere studier må til, understreker Dahl-Jørgensen.
– Men kanskje er det håp i den andre enden.
Les også: LADA forveksles lett med diabetes type 2
