Riksrevisjonen: For mange piller og for lite næring i norsk eldreomsorg

I en ny rapport sier Riksrevisjonen at det er store «utfordringer» med ernæring, medisinbruk og fall i eldreomsorgen. Kvaliteten og tilgjengeligheten i eldreomsorgen er gått etter i sømmene for perioden 2014–2018. Dette er hovedfunnene:

Eldre blir tildelt helse- og omsorgstjenester uten at behovene og ønskene er godt nok utredet. Det mangler nødvendig kunnskap om kvaliteten i tilbudet til de eldre, og det er ikke alltid sikkerheten er godt nok ivaretatt.

Riksrevisjonen mener at staten heller har ikke god nok oversikt over kommunenes arbeid med å sikre riktig kapasitet i eldreomsorgen.

Store sikkerhetsutfordringer

Særlig er Riksrevisjonen bekymret for pasientsikkerheten i eldreomsorgen.

«Mange eldre er underernært, og det er behov for å styrke arbeidet med å forebygge og behandle underernæring. Problemene knyttet til legemidler handler blant annet om bruk av for mange legemidler, uheldige kombinasjoner av legemidler og manglende oversikt over legemiddelbruken. Fall er en vanlig årsak til at eldre skader seg og må legges inn på sykehus eller i sykehjem», heter det i rapporten.

Riksrevisjonens bruker ordlyden «alvorlig» om pasientsikkerheten, som er den nest mest alvorlige kritikken kontrollorganet kan komme med, og som innebærer «forhold som kan ha betydelige konsekvenser for samfunnet eller berørte borgere, eller der summen av feil og mangler er så stor at dette må anses som alvorlig i seg selv».

– Dette er alvorlig, og det har vært slik en del år. Mange kommuner kan gjøre noe med det ved å organisere arbeidet på andre måter, særlig hjemmetjenesten, og å ta i bruk anbefalte pasientsikkerhetstiltak, understreker sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Dårlige målinger

Rapporten avdekker at bare én av tre kommuner deltar i læringsnettverk for å forbedre pasientsikkerheten og at ikke alle kommuner benytter seg at det statlige pasientsikkerhetsprogrammet.

Lite kontinuitet blant ansatte på grunn av høyt sykefravær og omfattende bruk av deltidsstillinger, slik at mange ulike personer følger opp én bruker, samt en stor andel ufaglærte i eldreomsorgen, trekkes også fram som en utfordring for pasientsikkerheten.

Riksrevisjonen bruker videre betegnelsen «kritikkverdig» for å beskrive hvilken kunnskap som finnes om kvaliteten i eldreomsorgen. Det gjøres ikke gode nok målinger, det forskes for lite og fylkesmannen gjør for få tilsyn.

Det er kritikkverdig at staten ikke har kommet lenger i arbeidet med å utvikle gode måter å måle kvalitet i eldreomsorgen på, heter det i rapporten.

– Dermed mangler både statlige myndigheter og kommunene nødvendig kunnskap for å kunne følge opp med tiltak for forbedringer, sier Foss.