Rundt 70 dør årlig av resistente bakterier i Norge

Årlig dør om lag 69 mennesker i Norge som følge av antibiotikaresistente bakterier. Arkivfoto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Årlig dør om lag 69 mennesker i Norge som følge av antibiotikaresistente bakterier. Arkivfoto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

I Europa dør 33.000 mennesker årlig som følge av antibiotikaresistens, viser en bredt anlagt studie. I Norge dør rundt 70 personer av samme årsak.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det oppstår årlig 672.000 infeksjoner som er resistente mot antibiotikabehandling i Europa, rapporterer Det Europeiske smitteverninstituttet (ECDC) via Folkehelseinstituttet.

I samme undersøkelse går det fram at 1.900 personer i Norge årlig får en infeksjon av bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Av disse dør om lag 70 personer.

Studien bygger på overvåkingsdata fra 2015 fra 30 land i EU og EØS-området. Forskerne har sett på 16 ulike kombinasjoner av bakterier og antibiotikaresistens.

Koster milliarder

Forsker Petter Elstrøm ved Folkehelseinstituttet har deltatt i studien. Han sier beregningene stemmer godt overens med overvåkingsdataene som er samlet inn her i landet.

– Med tanke på at årsaken til infeksjoner ikke alltid blir identifisert, vil jeg si at resultatene i studien samsvarer med de overvåkingsdataene vi har i Norge, både for MRSA-infeksjoner og for andre infeksjoner av resistente bakterier som blir meldt inn, sier Elstrøm.

Den årlige kostnaden for antibiotikaresistens i Norge er beregnet til omtrent 2 milliarder kroner. Her er faktorer som nedsatt funksjonsevne og for tidlig død forsøkt omregnet i kroner.

Aktuelt: Nedgang i bruken av antibiotika hos mennesker i Norge

Bedre i nord

Likevel er Norge og de øvrige landene i Norden blant dem som kommer best ut i undersøkelsen. Land langt sør i Europa er sterkere rammet av ringvirkningene som følge av resistens. Forekomsten av resistente bakterier har økt betydelig de siste åtte årene.

– De viktigste tiltakene vi kan gjøre både i Norge og globalt, er å redusere forbruket av antibiotika. I tillegg må vi sikre at gode smitteverntiltak hindrer spredning av resistente bakterier, og bidra til forskning og utvikling av nye typer antibiotika, sier Elstrøm.

Forskning: – Probiotika ikke så bra for tarmhelse som tidligere antatt