Meny

Cannabis:

Hvorfor blir noen avhengige av hasj?

Cannabis-brukere samlet i en park i Toronto til en såkalt «smoke-out» 17. oktober. Canada ble det andre land etter Uruguay til å legalisere bruk av stoffet denne måneden. NTB Scanpix/AFP.
Mange har prøvd å røyke hasj. De fleste nøyer seg med å gjøre det noen få ganger. Men ikke alle. De røyker det igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen.

Noen opplever at stoffet tar kontroll over livet deres.

Alt dreier seg plutselig om cannabis. De begynner å røyke det hver dag og får problemer med å stoppe.

13 år gamle Camilla undrer seg: «Hvorfor blir man avhengig av hasj?»

Det er flere årsaker til at noen ikke klare å slutte, forklarer forskerne:

Hjernen: Hvis du prøver å røyke hasj og synes det er behagelig, kan bare tanken på rusmiddelet gjøre at det blir utløst et stoff i hjernen som heter dopamin. Dopamin gir økt trang til å røyke igjen og igjen.

Selvmedisinering: Hvis du har psykiske problemer eller har problemer hjemme eller på skolen, kan det føles som om problemene forsvinner når du røyker hasj.

Venner: Hvis du har venner som snakker positivt om hasj og oppfatter det som harmløst, er det større risiko for at du blir avhengig.

Hasj kan utløse lykkestoff i hjernen

Nå går vi gjennom forskernes forklaringer en av gangen. Vi starter i hjernen.

Ulike typer cannabis

  • Cannabis er en fellesbetegnelse for stoffer som kommer fra hampplanten.
  • Marihuana, også kalt pot, består av tørkede blader, toppskudd og blomster fra hampplanten. Det ligner tørket gress.
  • Skunk er tørkede toppskudd og blomster fra spesialdyrkede hampplanter. Det er mye sterkere.
  • Hasj er harpiks (tørket plantesaft), som er presset sammen med plantedeler og bindemiddel. Hasj selges i klumper eller plater.

Kilde: Sundhedsstyrelsen

Hvis du røyker hasj noen ganger og får opptur av det, får minnene hjernen til å skille ut et kjemisk stoff som heter dopamin når du tenker på rusmiddelet. Dopamin forsterker lysten til å røyke.

Dopamin er et signalstoff – også kalt en nevrotransmitter – som sender beskjed mellom hjernecellene om at det skal skje noe som føles bra. Dopamin gjør oss glade og motiverte.

Når vi er forelsket, tenker på noe som smaker godt, er seksuelt opphisset, eller i det hele tatt gleder oss til noe, får vi dopaminutskillelse i hjernen.

– Dopamin hjelper oss med å verdsette ting. Stoffet forteller oss at vi vil ha mer som det som føltes godt, sier Morten Hesse, som er førsteamanuensis ved Center for Rusmiddelforskning ved Aarhus Universitet.

– Det er en lært respons: Hjernen lærer at noe føles bra – for eksempel å røyke hasj – og da produserer den dopamin, sier Hesse.

Illustrasjon av det senteret i midthjernen som utløser dopamin. Dopamin gjør oss oppstemte og kan forsterke trangen til hasj, spill, sukker, kaffe, alkohol og alt mulig annet, hvis hjernen før har opplevd at det føles bra. (Foto: ilusmedical / Shutterstock / NTB scanpix)

Dopamin gir en ustoppelig trang

Dopamin er ren kjemi. Det har ikke noe å si om det som starter produksjonen, er bra for oss eller ikke. Hvis hjernen noen ganger har opplevd at det føles bra å røyke hasj, produserer den dopamin når du skal røyke igjen.

THC

Cannabis inneholder hundrevis av ulike molekyler som kalles cannabinoider.

En av cannabinoidene kalles THC (delta- 9-tetrahydrocannabinol). THC er euforiserende og gjør at man blir beruset.

Jo mer THC som er i stoffet, jo sterkere er det. Ifølge Morten Hesse stiger risikoen for å bli avhengig hvis man røyker cannabis med et høyt innhold av THC.

Marihuanainneholder i gjennomsnitt 1–2 prosent THC.

Skunk inneholder i gjennomsnitt 8 prosent THC.

Hasj inneholder i gjennomsnitt 6–8 prosent THC.

Kilde: Sundhedsstyrelsen

En del misbrukere begynner etter hvert å bli dårlige når de røyker hasj, viser forskning fra Center for Rusmiddelforskning: Etter å ha holdt på en stund, begynner de å bli paranoide og redde når de inntar stoffet.

Skunk er tørkede toppskudd og blomster fra spesialdyrkede hampplanter. Det er sterkere enn hasj. NTB Scanpix/AFP.

Likevel fortsetter de, sannsynligvis fordi hjernen skiller ut dopamin når de tenker på det – det skjer helt mekanisk hvis det var bra de første gangene.

Dopamin skaper altså en trang som kan virke sterkere enn tanken om de negative konsekvensene.

– Når det blir utløst dopamin, blir det sendt signaler mellom hjernecellene om at her er det noe man skal ha mer av. Det er ikke nødvendigvis bra, men man vil ha det, sier Hesse.

Forventning gir dopamin

Hvis du røyker hasj regelmessig, kan hjernen begynne å skille ut dopamin når du blir minnet om hasj, for eksempel i en samtale, på en film eller via en lukt.

Det forteller Jakob Linnet, som er leder av Spillegalskapklinikken ved Arbejds- og Miljømedicinsk Klinik ved Odense Universitetshospital. Han er lege og psykolog.

– Dopamin gjør at hjernen lager til en assosiasjon til at det kunne være fint å røyke hasj. Da er det mange som fortsetter, selv om de egentlig hadde bestemt seg for å slutte, fortsetter han.

Jakob Linnet og kollegaene hans har forsket på dopaminmekanismene hos spillegale.

En marihuana-plante i Vancouver i Canada. Denne måneden legaliserte landet stoffet etter hundre års forbud. NTB Scanpix/AFP.

Det er ikke selve spillet eller rusmiddelet du blir avhengig av, sier han. Det er snarere det dopaminkicket som kommer når du tenker på gevinsten eller effekten av rusmiddelet.

Tankene avledes i avvenning

Forventningen til rusen kan altså få hjernen til en hasjavhengig til å utløse dopamin. Dopamin gir en umåtelig trang til å røyke.

– Når vi behandler folk for avhengighet for eksempel av hasj, arbeider vi derfor med de tankene som er forbundet med det. Vi spoler tilbake og ser på hva de tenkte på da trangen oppsto, sier Linnet.

– Når vi er oppmerksom på de tankene som skaper trangen, kan vi arbeide for å avlede tankene. Du kan for eksempel gjøre noe annet du liker, fortsetter han.

Selv om du slutter å røyke hasj, kan du ha trang til det resten av livet, fordi hjernen fortsetter å utløse dopamin når den blir minnet om rusmiddelet, sier Linnet.

«Opne rusarenaer i storbyane»: Benken er ein friplass for rusbrukarar

Noen selvmedisinerer seg med hasj

Hjernemekanismer vi ikke har kontroll over, gir altså avhengighet.

Men hvorfor er det ikke alle som prøver hasj, som blir avhengige?

For det første er det ikke alle som liker det første gang. Derfor frigir ikke hjernen dopamin når de tenker på det.

Varianter av Cannabis, narkotiske stoffer. Politibeslag i Norge. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

For det andre er psykologien rundt avhengighet mer komplisert. Vi har nå kommet til nummer to på listen over årsakene til avhengighet: Noen bruker hasj som selvmedisinering.

Hvis du har psykiske problemer, konflikter med familien eller problemer på skolen, er det økt risiko for at du blir avhengig etter å ha røykt hasj noen ganger – fordi det rusen gir en følelse av at problemene forsvinner.

– Hvis du ikke har andre redskaper for å håndtere problemene og de negative følelsene, kan hasj eller andre stoffer bli en strategi, sier Linnet.

Studie fra 2018: Sterk økning i hasjbruk blant Oslo-ungdom

Problemer vender tilbake

Rusmidler løser selvfølgelig ikke problemene. Men hjernen kan lure folk til å tro at hasjrusen fjerner negative tanker og psykisk smerte.

– De fleste med spillegalskap beskriver at de er inne i en boble, og at tankene sine får ro når de spiller. Det samme skjer når en hasjavhengig røyker, sier Linnet.

– Man føler at man får det bedre fordi det blir utløst dopamin. Dopamin løfter humøret, så man føler at problemene kommer på avstand.

Problemene vender tilbake når rusen avtar, og da får den avhengige lyst til å røyke igjen for å få dem til å forsvinne.

Legaliseringsdebatten: Er det på tide å legalisere cannabis i Norge?

Cannabiskultur kan øke risiko for misbruk

Unge med sosiale problemer som begynner å røyke hasj, har høy risiko for å bli avhengige, sier Morten Hesse.

– Unge med et høyt nivå av aggressivitet og impulsivitet – det vil si de som skaper problemer omkring seg, krangler og skulker – blir raskere avhengige, sier Hesse.

Deler av beslaget av Cannabis politiet gjorde i sommer. Kripos beslaglaga 600 - 700 kilo cannabis på Østlandet i løpet av juni, og flere personer ble pågrepet. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Og dermed har vi kommet til nummer tre på listen over årsakene til avhengighet: Venner!

Hvis du er en del av en kultur med mye hasj, er det en større fare for at forbruket kommer ut av kontroll.

– Mange unge har positive forventninger til hasj allerede før de prøver det, sier Søren Holm, som er misbrukskonsulent og har skrevet doktoravhandling om unges hasjforbruk.

– De tenker at hasj gjør dem mer sosiale, mer avslappede og at de får innsikter i ting de ikke visste tidligere, fortsetter han.

Etter hvert kan hasj bli så viktig i fellesskapet at det kan være vanskelig å droppe det.

– Mange av de som utvikler et misbruk, begynner å oppfatte hasj som en del av identiteten sin. De oppsøker fellesskaper der det blir røykt mye, og hvor det blir snakket mye om hasj. Jeg kaller det en cannabiskultur, sier Holm.

Også Morten Hesse nevner kulturelle normer og fellesskap som avgjørende for om man utvikler et hasjmisbruk.

– Cannabis er et stoff vi har en kultur rundt, og det florerer forestillinger om at man blir mer kreativ og avslappet av det, sier Hesse.

Cannabisbruken aukar i heile Noreg: Unge hasjbrukarar trivst dårlegare på skulen, er meir utsett for mobbing og har fleire helseplagar

Oppsummering: Dette bør du være oppmerksom på

Summa summarum: Avhengighet av hasj sitter primært i hjernen, som skiller ut et stoff som øker trangen til stoffet hvis man hadde opptur de første gangen man prøvde det.

Hvis du har sosiale problemer på hjemmefronten eller i skolen, samtidig med at du har venner som røyker mye hasj, er det en økt risiko for at du blir avhengig.

Så altså: Vær oppmerksom på om tankene dine begynner å handle om hasj etter at du har røykt noen ganger. Da er det en risiko for at hjernen din forbinder stoffet med noe bra og derfor har begynt å utløse dopamin.

Vær også oppmerksom på om du røyker for å komme vekk fra noe som er vanskelig. Da er det en større risiko for at du blir avhengig. Få i stedet hjelp til å håndtere problemene på annet vis.

Forskning på cannabiskultur

Søren Holm har i samarbeid med Center for Rusmiddelforskning og Statens Institut for Folkesundhed identifisert tre parametere som er avgjørende for om unge utvikler et hasjmisbruk.

Normalisering: Hvis unge tror at det er normalt å røyke hasj, er det en større risiko for at de selv begynner å røyke og i verste fall blir avhengige.

Nøytralisering: Unge som oppfatter cannabis som et harmløst stoff, er mer tilbøyelige til å begynne å røyke mye. Ofte neglisjeres skadelige effekter: «Hasj er ikke verre enn alkohol», kan et argument være.

Glorifisering: I noen miljøer florerer myter om at hasj er et vidundermiddel. Noen har en idé om at man blir mer kreativ, avslappet og sosial av å røyke. Jo mer unge glorifiserer hasj, jo større risiko for at de får et stort forbruk.

Du kan lese mer om Søren Holms forskning i artikkelen « Film og spil skal få unge til at holde sig fra hash».

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Tidligere publisert hos forskning.no

Helse og livsstil
Populært