Meny

Bipolar lidelse: Mange får ikke den behandlingen helsemyndighetene anbefaler

Skuespilleren Mikael Persbrandt fikk diagnosen bipolar lidelse i 2015. Sykdommen preges av unormalt store svingninger i humør, energi og aktivitetsnivå. Noen kommer i masse trøbbel. Noe Persbrandt også gjorde. Persbrandt hever at innsikt i egen sykdom hjelper. Det viser forskning at han har rett i. (Foto: AP Photo/Michael Sohn/NTB scanpix)
Bipolar lidelse rammer mange, men det finnes en god behandling som gjør livet langt enklere for pasientene. I store deler av landet tilbys den likevel ikke.

Hva er bipolar lidelse?

Sykdommen preges av unormalt store svingninger i humør, energi og aktivitetsnivå.

Den kan oppstå når som helst i livet, men gjennomsnittlig debutalder er 18–20 år.

De viktigste undergruppene av sykdommen er bipolar 1 og bipolar 2.

Bipolar 1 er karakterisert av at man har mani.

Bipolar 2 av at man har hatt hypomani, som er en mildere variant av mani.

Det betyr ikke at bipolar 2 er en mildere lidelse. De med bipolar 2 er ofte syke mer av tiden og er mer deprimerte.

Ofte er lidelsen sammensatt av både depresjon og mani/hypomani. Mange har også blandede episoder med samtidige eller raskt vekslende symptomer fra begge ytterligheter.

Bipolar lidelse er vanligvis en livslang lidelse når den først har «satt seg».

Når Verdens helseorganisasjon har rangert antall år tapt i uførhet gjennom livet, er denne lidelsen rangert som en av de mest alvorlige av alle sykdommer, både psykiske og somatiske.

Tar man med alle undergrupper av sykdommen, er det mellom fire og fem prosent som lider av sykdommen i befolkningen.

Arveligheten er høy. Hvis en foreldre har lidelsen, og den andre er frisk, er det ti prosent sjanse for at barnet får lidelsen. Sannsynligheten øker hvis flere i familien har bipolar lidelse og andre psykiske lidelser.

Mikael Persbrandt, en av Skandinavias største skuespillere, har levd et hardt og turbulent liv. Det har vært preget av mye dop, alkohol, sammenstøt med politiet, og mer eller mindre kjente samlivsbrudd.

I 2015 fikk han diagnosen bipolar lidelse.

– Det fyller meg med stor sorg at det har tatt så jævlig mange år å finne ut dette. For om det er slik, så har sykdommen gjort så mye vondt for meg og mine omgivelser , sa han til svenske Expressen i 2015.

Persbrandt forteller videre til avisa at innsikt i egen sykdom har hjulpet ham mye.

Det handler om kunnskap

Tradisjonelt har bipolar lidelse blitt behandlet bare med medisiner.

Fortsatt er medisiner nødvendige for de fleste med denne sykdommen. Det er sterke krefter som settes i sving i de ulike fasene av den.

Men moderne behandling av bipolare lidelse handler om mer enn medikamenter.

De siste årene flere helseforetak i Norge tatt i bruk en annen behandlingsform. Denne har forskning vist gir pasientene færre, kortere og mildere tilbakefall og færre og kortere innleggelser.

Behandlingen handler nettopp om innsikt i egen sykdom, som Persbrandt hevder hjelper ham.

Les mer: – Jeg har jobbet med å finne balansen mellom hva som er for for mye og for lite

Redusert tilbakefall og innleggelser

Nylig var hovedforskeren bak noen av de viktigste studiene på såkalt gruppepsykoeduksjon i gruppe, på besøk i Norge. Han holdt foredrag for deltakerne i et nasjonalt nettverk som jobber med å drive slike grupper.

Francesc Colom regnes som pioneren bak denne behandlingen, som kort fortalt dreier seg om at pasienten blir kjent med sin egen sykdom, forstår seg selv og gjør endringer i eget liv for å håndtere hverdagen.

I 2003 ga Colom og hans kollegaer i Barcelona ut en studie der de sammenliknet 120 pasienter som tilfeldig ble trukket ut til å gå i en gruppe med 21 samlinger med psykoedukasjon med en tilsvarende gruppe som gikk på like mange ustrukturerte gruppemøter.

Etter to år viste det seg at det var en betydelig reduksjon i antall tilbakefall og innleggelser blant dem som hadde fått såkalt psykoedukasjon. Effekten vedvarte etter fem år.

Flere studier har vist tilsvarende resultater etter dette.

– Behandlingen bør bli rettighetlovpålagt

I dag er forskningen så overbevisende at behandlingen er anbefalt i de nasjonale retningslinjene for utredning og behandling av bipolar lidelse.

Men denne behandlingsformen er likevel ikke noe man har krav på.

Det mener Irene Norheim ved Klinikk for psykisk helse og rus ved Vestre Viken at den bør bli. Hun er spesialkonsulent ved FoU-avdelingen og koordinerer i dag dette tilbudet til pasientene i deres klinikk.

Vestre Viken har tilbudt pasienter med bipolar lidelse slike grupper helt siden 2007. I alt 600 pasienter har deltatt i løpet av disse årene. De fleste har gitt kurset, som går over 11 samlinger, toppkarakter, forteller Norheim.

«Jeg har fått mer ut av disse ti dagene enn ti år i terapi og mange innleggelser», skrev en av pasientene i evalueringen.

Pasientene har fått kunnskap om egen sykdom og har lært hvordan de kan leve bedre liv med denne alvorlige lidelsen. De har fått noen verktøy som kan hjelpe dem med å hindre tilbakefall og få bedre helse.

Les også: Litium gir lavere risiko for å bli innlagt for bipolar sykdom

Noen får bare trøbbel

Ikke alle er som Mikael Persbrandt, som ble en berømt skuespiller. Noen kommer bare i masse trøbbel. Noe Persbrandt forøvrig også har gjort.

Bipolar lidelse preges av unormalt store svingninger i humør, energi og aktivitetsnivå, forklarer Dag Vegard Skjelstad. Han er spesialist i klinisk voksenpsykologi, forsker i Vestre Viken helseforetak og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Skjelstad har doktorgrad i bipolare lidelser. Han forklarer hvorfor mange med en bipolar diagnose kommer i trøbbel:

– En med bipolar lidelse har økt energi og impulsivitet i hypomane og maniske perioder og har ofte ikke nok impulskontroll eller selvkontroll til å tenke seg om.

Tilstanden er ofte preget av sterk lyst og få bremser. Dette gjør at den syke ofte blir dratt mot risikofylt atferd. Det kan være alt fra utroskap, høyt pengebruk til å ta sjanser i trafikken.

I tillegg har vedkommende ofte en overdreven selvfølelse i den maniske fasen.

Mange får diagnosen for sent

Svært ofte får pasienter diagnosen altfor sent. Det går vanligvis både fem og ti år fra de blir syke for første gang til de blir diagnostisert.

– Det er hender at det, som for Persbrandt, går 30 år fra sykdommen oppstår til diagnosen bipolar lidelse blir satt, sier Skjelstad.

Irene Norheim og Dag Vegard Skjelstad jobber med pasienter med bipolar lidelse. De er bekymret for at mange pasienter ikke får en enkelt behandling som forskning har vist er effektiv. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

– I mellomtiden kan problemene hope seg opp. Har du gått i mange år med en ubehandlet bipolar lidelse, vil det kunne påvirke både liv og lidelse negativt. Det kan komplisere behandlingen, fortsetter han.

Det er heller ikke alle som kommer i behandling.

– Noen behandles kanskje bare for depresjon, spesielt hvis de har den mildere formen for mani som kalles hypomani. Sykdommen kan kamufleres av andre plager og av rus, forteller Skjelstad.

Et kortere liv enn andre

En stor, svensk registerstudie fant for noen år siden at de med bipolar lidelse historisk sett lever åtte-ni år kortere enn de uten lidelsen. Men de som ble diagnostisert og behandlet tidlig, levde nesten like lenge som normalbefolkningen.

Det er viktig å få diagnosen tidlig. Kommer du tidlig til behandling er det lettere å påvirke sykdomsforløpet og forhindre negative konsekvenser, sier Skjelstad.

– Etter flere episoder begynner sykdommen å leve «sitt eget liv». Det er mindre som skal til for å utløse nye episoder. Mange respondere dårligere på medisiner.

Les også: Stor studie: – Forstyrrelse av døgnrytmen knyttes til dårligere psykisk helse

Dårligere behandling i Nord-Norge

Tidligere var det nesten bare fokus på medisiner i behandlingen av bipolar lidelse. Det var lite oppmerksomhet rettet mot hvordan sykdommen kunne bli påvirket av personene selv og pårørende.

Medisiner er viktig for de fleste med bipolar lidelse, men fortsatt er det mange pasienter i Norge som kun medisineres.

Hvis de i det hele tatt får behandling.

– Universitetssykehuset i Nord-Norge starter nå opp et tilbud med psykoedukasjon i gruppe, men de er de eneste vi kjenner til nord for Namsos som har tilbudet, forteller Irene Norheim.

Hun mener at pasienter som ikke får dette tilbudet, bør spørre etter det og vurdere å klage.

– Så lenge dette er anbefalt behandling fra Helsedirektoratet, skal helsepersonell dokumentere hvorfor de ikke gir dette tilbudet.

Men få pasienter orker dette.

– Kommer det en ny og effektiv behandlingsform innen somatisk helse, er pasientene på ballen og spør etter den. Brukerne av psykiske helsetjenester har som regel ikke krefter og energi til å etterspørre ny behandling på samme måten. Dessverre.

Avhengig av ildsjeler

I dag er det omtrent halvparten av helseforetakene som har interessert seg for dette behandlingstilbudet. Men mange steder er det bare spredte tilbud der ildsjeler står bak.

Det blir sårbart når et behandlingstilbud ikke er noe pasientene har rett på, mener Norheim.

– Slike tilbud er veldig avhengig av ildsjeler og ledere som organiserer tilbudet slik at man ikke blir avhengig av ildsjelene over tid.

Kilder:

Dag Vegard Skjelstad, Irene Norheim m.fl: Psykoedukasjon i gruppe for personer med bipolar lidelse, Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 52, nummer 12, 2015

Francesco Colom m.f: A randomized trial on the e cacy of group psychoeducation in the prophylaxis of recurrences in bipolar patients whose disease is in re­ mission. Archives of General Psychiatry, 2003 (Sammendrag)

Artikkelen ble først publisert av Forskning.no.

Helse og livsstil
Populært