Folk må stå lenger i sykehuskø

Pasienter ved norske sykehus må i snitt stå én dag lenger i kø enn for ett år siden. Men samtidig har ventetiden for barn og unge i psykiske helsevern gått ned med fire dager. Illustrasjonsfoto
Pasienter ved norske sykehus må i snitt stå én dag lenger i kø enn for ett år siden. Men samtidig har ventetiden for barn og unge i psykiske helsevern gått ned med fire dager. Illustrasjonsfoto Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ventetiden på norske sykehus har økt med én dag fra mai til august sammenlignet med samme periode i fjor. Helseminister Bent Høie (H) er ikke fornøyd.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er ikke fornøyd med at den gjennomsnittlige ventetiden nå øker. Jeg har tatt opp utviklingen med helseregionene og understreket at jeg forventer tiltak på de områdene hvor ventetidene øker, sier Høie i en pressemelding.

Svak økning

Nye tall fra Helsedirektoratet viser at gjennomsnittlig ventetid var 58 dager i 2. tertial (mai-august), én dag mer enn i samme periode i fjor.

– Vi har sett en kraftig nedgang i ventetider på 13 dager fra 2013 og fram til i dag, men målet er at gjennomsnittlig ventetid skal være under 50 dager innen 2021, sier Høie.

Samtidig viser tallene at utviklingen er ulik for ulike tjenester. Innen psykisk helsevern for barn og unge er ventetiden redusert med fire dager i den samme perioden.

Det er gledelig, mener Høie.

– Barn og unge som sliter må få rask hjelp før problemene vokser seg store. Hvis vi klarer å hjelpe disse tidlig, vil det ha stor betydning for dem for resten av livet, sier Høie.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For voksne innen psykisk helsevern har ventetiden krympet med to dager.

Færre fristbrudd

De nye tallene viser også at andelen fristbrudd, det vil si andelen pasienter som ikke fikk hjelp innen oppsatt frist, sank med 0,4 prosentpoeng til 2,2 prosent.

Samlet har det vært en nedgang i fristbrudd på 4,2 prosentpoeng siden 2. tertial 2013, ifølge Helsedepartementet.

– Det har vært noe økning i andelen fristbrudd det siste året, og det er derfor positivt at vi nå ser en nedgang igjen. Målet er at pasientene ikke skal oppleve fristbrudd, sier Høie.