Lungespesialist: – Lungefibrose er en uhelbredelig sykdom
Sykdommen lungefibrose er ikke en veldig hyppig sykdom, men den er uhelbredelig og kronisk. Oppdages den tidlig, kan utviklingen bremses.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Lungefibrose kan oppstå av mange forskjellige eksterne årsaker, som damper man puster inn, medikamenter, cellegift og strålebehandling. Noen revmatiske sykdommer kan også føre til utvikling av sykdommen, mens noen tilfeller har ukjente årsaker.
– Det er vanskelig å si hvor mange som har sykdommen lungefibrose i Norge ettersom den har mange ulike forløp og årsaker, men det dreier seg nok om noen tusen, sier lungespesialist Olav Kåre Refvem til NTB.
Refvem er medisinskfaglig rådgiver hos Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og lege både i privat praksis og på LHL-sykehuset på Gardermoen.
Generelt grunnlag
Onsdag kveld kom nyheten om at kronprinsesse Mette-Marit har fått konstatert en uvanlig variant av lungefibrose. Hun sier selv at hun ønsker å jobbe så mye hun er i stand til fremover, men at arbeidskapasiteten vil variere.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRefvem understreker at han ikke kjenner til den nøyaktige diagnosen til kronprinsessen, og at han derfor uttaler seg på generelt grunnlag.
– Sykdommen er kronisk og lar seg ikke helbrede. Den utvikler seg gradvis videre og fører til funksjonsproblemer på grunn av kortpustethet. Den kan også medføre slitenhet selv om det ikke har mye med selve pusten å gjøre. Dette kan variere fra dag til dag, sier han.
Les også: Ni av ti vil ha tannhelse inn i det offentlige helsetilbudet
Kortpustet
Lungefibrose medfører unormal arrdannelse i lungeblærene, noe som fører til at lungene blir stivere og mindre elastiske. Det fører igjen til at lungene ikke klarer å utvide seg i samme grad som tidligere, og dermed blir man kortpustet.
– Hvis sykdommen oppdages i tidlig fase, kan man prøve å bevare vevet i lungene så mye som mulig. Rent generelt kan man si at jo tidligere man finner ut av det, jo større er sjansen til å påvirke utviklingen på en positiv måte, avslutter Refvem.
Les også: Hjernen trenger stillhet for å fungere i hverdagen
