Stigma, skam og fordommer:– Til slutt var skammen min mye større enn kroppen min
Mari-Mette Graff som led av sykelig overvekt og på det meste veide 150 kilo, har opplevd stigma, møtt fordommer og ikke minst skammet seg over egen kropp.
Etter mange år i en stor kropp opplevde Mari-Mette Graff (51) at skammen ble nesten uutholdelig stor, så stor at hun begynte å gjemme seg fra samfunnet.
– Til slutt var skammen min mye større enn kroppen min. Den var tyngre å bære enn de 150 kiloene som badevekta viste. Jeg følte skam fordi jeg tenkte at det var min skyld.
I denne perioden turte hun knapt å gå ut. Gikk bare i butikken når det var nødvendig. Ellers var Graff hjemme og skammet seg.
– Jeg ble ordentlig deprimert. Jeg tenkte at jeg ikke fikset livet. Jeg satte likhetstegn ved det vekta viste og hvordan jeg taklet livet, forteller hun og fortsetter:
– Jeg kan ikke si at det er andres skyld at jeg hadde det slik, men etter et massivt trykk over flere år, der tilbakemeldingen fra omgivelsene var at du ikke er verdifull, ikke duger, ikke ser ut som du skal se ut og ikke klarer å leve livet ditt, mistet jeg selv troen på min verdi.
– Det gjør skikkelig vondt
Graff, som siden 2015 har vært leder i Landsforeningen for overvektige, vil fordommer, stigma og skammen knyttet til fedme til livs.
– Sykelig overvekt er en ekstremt synlig sykdom. Du kan ikke gjemme den under klær eller sminke. Som med andre sykdommer, bærer du den med som integrert del av deg selv, men den er synlig for alle andre du møter, fortsetter hun.
Og som stor blir en rekke negative egenskaper og atferdstrekk gjerne tillagt deg, forklarer Graff.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– I andres øyne har man bare ikke skjønt hvor «lett» det er å gjøre noe med overvektsproblemet. Andre ser på deg som uopplyst, uansvarlig, lat og med manglende viljestyrke, sier hun og fortsetter:
– Når kunnskapsløshet hos de som betrakter meg, blir omdefinert til kunnskapsløshet og nærmest umoralsk livsførsel hos meg, så gjør det skikkelig vondt.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun understreker at fedme er en kronisk og progredierende sykdom.
– Det er en helt annen tilnærming enn at problemet sitter i viljen, sier Graff.
– Hvis jeg ikke gjør noe nå, blir jeg ikke 50 år
Det var ikke slik at Graff ikke prøvde å gå ned i vekt. Hun hadde slankeperioder der hun lyktes med å kvitte seg med noen kilo, men så gikk hun litt mer opp for hver gang.
– Det var en medvirkende grunn til at jeg til slutt tenkte at hvis jeg ikke klarer å gjøre noe nå, blir jeg ikke 50 år. Da var jeg 42 år. Jeg bestemte meg for å kjøpe en fedmeoperasjon.
Tre år senere, som 45-åring, ble hun operert.
– Det er og skal være en siste utvei. Men for mange er det virkelig livreddende behandling, sier Graff.
– Ingen ser deg, de ser bare fettet ditt
Selv om man som sykelig overvektig er veldig synlig, opplever man samtidig å være usynlig, forklarer hun.
– Med fedme er du så ekstremt synlig fordi du er så svær, men likevel er det ingen som ser deg, for de ser bare fettet ditt.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette endret seg da Graff etter operasjonen gikk fra 150 til cirka 80 kilo.
– Jeg ble gradvis mer usynlig, fordi jeg ble mindre, men samtidig mer synlig. Da lærte jeg mye om hvem jeg er, og at det er forskjell på kropp, verdier, holdninger og adferd.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det har etter hvert gått opp for meg at kroppen har jeg, men det er ikke den alene som definerer den jeg er.
– Vekta måler aldri noe annet enn hva kroppen veier, den sier ingen ting om din verdi.
Fordommer overalt
Som sykelig overvektig møter du fordommer overalt. I butikken, på bussen og på flyet, men også i helsevesenet når du har behov for hjelp med helseplagen din, forklarer Graff.
– Det har vært alt fra bagatellisering av mine problemer og ufine kommentarer, til at jeg hos fysioterapeut opplevde at hun syntes det var ekkelt å ta i meg og alt fettet mitt. Å snakke med henne på telefon var annerledes enn å møte henne ansikt til ansikt.
Artikkelen fortsetter under annonsenNår folk er uforberedt på at de skal møte en med fedme, så er det veldig få som klarer å skjule reaksjonen sin, ifølge Graff.
– Jeg har snakket med folk som har opplevd å bli innkalt til jobbintervju og at det har vært en god tone på telefonen i forkant. Men så har de kommet inn til intervjuet, sett forakten i ansiktet til intervjueren og skjønt umiddelbart at denne jobben vil de ikke få.
Les også: – Overvekt og levevaner kan være et betent tema
– Spiller utseende egentlig så stor rolle?
Graff har også opplevd at det er mange som har få grenser for hva de synes de kan si noe om når det kommer til folk med fedme. Det blir etter hvert mange ubehagelige og stygge kommentarer, som kan gjøre mye skade.
– Det kan skyldes at det er stort fokus på vekt og overvekt i samfunnet. Det er bra, fordi overvekt potensielt sett er helsefarlig. Men informasjonen må være kunnskapsbasert og ikke bidra til stigma og skam, men heller til økt forståelse og respekt. Der har helsepersonell og media en viktig rolle. Men vi har alle en viktig rolle med å tenke gjennom hva vi tillegger hverandre av karakteristikker, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenGraff mener hver og en bør tenke gjennom om utseende egentlig spiller så stor rolle.
– Eller er det kanskje hva vi gjennom møter mellom mennesker kan få til som er viktig? Burde vi ikke tenke på hvordan kan vi gjøre hverandre gode, i stedet for å snakke hverandre ned? spør hun.
Les også: – Svært overvektige bør trene for å unngå hjerteflimmer
– Utrolig god samfunnsøkonomi
– Hvilke positive effekter ser du for deg at det kunne få dersom fedme ble avstigmatisert?
– Jeg er helt sikker på at det ville bli lavere forekomst av psykiske helseplager i befolkningen, både blant barn, unge og voksne. Depresjon er faktisk den vanligste følgeplage ved overvekt, ikke hjerte- og karsykdom og diabetes, svarer Graff og fortsetter:
– Vi ville få et åpnere og rausere samfunn, noe som vil bidra til mer deltagelse i liv og arbeidsliv. Jeg tror flere ville komme ut fra isolasjonen de har pålagt seg selv i hjemmene sine. Flere ville fullføre videregående, færre ville være uføre. Det er utrolig god samfunnsøkonomi og for den enkelte ville det være mulig å ha et fritt liv der man kan tro på og elske seg selv.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn annen konsekvens av økt kunnskap og avstigmatisering vil være at man forebygger overvekt og sykelig overvekt, tror Graff.
– Sykelig overvekt starter jo med ett kilo overvekt. Det er ingen som våkner en dag og plutselig er sykelig overvektig. Og med økt kunnskap og bedre forståelse av fedmeproblemet, vil man få en bedre tilnærming til å bedre folkehelsa både psykisk og fysisk. Det ville vært kjempebra for Norge.
For å komme dit kreves holdningsendringer i alle ledd i samfunnet, mener Graff, som forteller at endringer allerede er i ferd med å skje på noen områder.
– Man kan se konturene av et paradigmeskifte i helsevesenet. Man er i begynnelsen av endring i riktig retning, særlig i spesialisthelsetjenesten er det en annen forståelse for fedmeproblematikken nå enn for 10-15 år siden.
– Men det er viktig at disse endringene også når fastlegene og helsestasjoner som møter barn og unge og familier. De må få den samme forståelsen for problemet, sier Mari-Mette Graff til ABC Nyheter.