Fedmespesialist: – Nei, folk med fedme kan ikke bare ta seg sammen
Det er snarere politikerne som bør skjerpe seg og iverksette tiltak som gjør det lettere å ta sunne valg, så folk kan unngå overvekt og fedme, mener professor Jøran Hjelmesæth.
Folk med sykelig overvekt opplever stigma, kjenner på skam og møter fordommer. Det er ikke uvanlig at folk tenker at de med overvekt og fedme er dumme, late og mangler viljestyrke.
Men kan de med sykelig overvekt egentlig skylde seg selv?
– Nei, jeg er helt uenig i det. Det er noen som har slike fordommer, men det er klart at de som sliter med overvekt vet utmerket godt hva de skal gjøre, sier Jøran Hjelmesæth.
Han er professor ved Universitetet i Oslo og leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold.
– Vi ser at enkeltpersoner står frem og hevder at det bare er å ta seg sammen, men mange års forskning og erfaring viser at dette ikke stemmer, fortsetter han.
Det er snarere slik at beslutningstakere og politikere bør skjerpe seg og iverksette tiltak som kan gjøre det lettere å ta sunne valg, mener Hjelmesæth.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Nå må politikerne skjerpe seg. De må forstå at det må gjøres noe fra samfunnets side også.
– Hvorfor er det problematisk at slike holdninger til fete mennesker er utbredt i samfunnet?
– Det er spesielt problematisk hvis politikerne tar avgjørelser basert på at det bare er for den enkelte å ta seg sammen. Hvis sentrale aktører i departementene, regjeringen og stortinget forsto at dette ikke er et personlig problem, men et samfunnsproblem, så kunne man legge til rette i samfunnet for at det skulle bli lettere å holde vekten, så folk kunne unngå overvekt og fedme, svarer professoren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Forsker mener samfunnet forakter overvektige mennesker
– Har trukket et dårlig lodd og er disponert for fedme
Overvekt og fedme er et økende problem, ikke bare i Norge, men i store deler av verden. Hva vet vi i dag om årsakene til denne epidemien? Og hvorfor er det slik at noen mennesker blir fete, mens andre ikke blir det?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Forklaringen på hvorfor fedme oppstår er på en måte enkel: Hvis du spiser mer enn du forbrenner, går du opp i vekt. Men det er bare et faktum, ikke en årsak.
Så hva er årsaken til at man spiser mer enn trenger? Det er todelt, forklarer Hjelmesæth.
For det første er det noen som har gener og genvarianter som gjør at de er mer sultne, oftere sultne og mindre mette enn andre.
– De som har flest sultgener og minst metthetsgener har trukket et dårlig lodd og vil være disponert for fedme.
Les også: – Fedme er en kronisk sykdom som det er vanskelig å behandle
– Stort tilbud av billig, energitett og god mat
Men fedmeepidemien som man snakker om, har først skjedd de siste 30-40 årene. Hvorfor ikke før?
Store studier viser at fra slutten av den industrielle revolusjon og frem til 1960-tallet var tilbudet på god mat lavt, og selv om man var i mindre fysisk aktivitet enn før holdt vekten seg stabil.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Da var det ikke lukt av nystekte boller rundt hvert hjørne. Da kostet ikke mat lite penger og det var ikke så mye på tilbud. Det man spiste var stort sett det man trengte for å holde vekten, sier Hjelmesæth.
– Selv om folk hadde de uheldige genene hadde de ikke det som motiverte til å spise mer. Men etter 60-tallet økte tilbudet voldsomt av billig, energitett og god mat, da fikk flere råd til det og mange spiste mer enn de trengte. Da gikk de opp i vekt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er en hovedårsak til fedmeepidemien. Og en viktig årsak til at to av tre voksne nordmenn har overvekt eller fedme, sier professoren.
Les også: 12 kreftformer knyttes til overvekt
– Ekstremt vanskelig å holde den nye vekta
Og hadde det enda vært så enkelt at man bare kunne ta seg sammen. Men det er det altså ikke.
– De fleste som sliter med overvekt, sier at det å gå ned i vekt er mye enklere enn man skulle trodd. Nesten alle som prøver seg, lykkes. Det er ikke et problem. Problemet er å holde vekta som man går ned til. Det er ekstremt vanskelig.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er flere grunner til det:
Det ene er at man må spise mye mindre enn man tror for å holde den nye vekta. Det nytter nemlig ikke å spise som før, etter at man har gått ned i vekt. Da vil man legge på seg igjen.
Hvis man går ned 10 prosent i vekt er det lett å tro at man kan spise 10 prosent mindre kalorier for å holde vekta, men slik er det heller ikke.
– Du må spise enda mindre, kanskje 20 prosent mindre enn du gjorde før for å holde vekta, forklarer Hjelmesæth.
– Det skyldes at kroppen går inn i en slags sparebluss. Denne kunnskapen er det få som har, og hvis du ikke vet det er det lett å gå opp i vekt igjen, fortsetter han.
Les også: – Fettet du går ned forsvinner ut med pusten
– Du blir mer sulten og mindre mett
Vektreduksjon gjør at man blir veldig mye mer sulten og det tar lengre tid før man blir mett. Kroppen oppfatter vektnedgangen som et faresignal, en krise, og dermed saboterer den fordi den prøver å få deg til å gå opp i vekt igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Du blir mer sulten og mindre mett. Og maten smaker for mange enda bedre enn den gjorde før. Man kan da få større «belønning» av å spise energitett mat. Da kan du tenke deg hva slags krav det er som stilles til den enkelte for å klare å holde den nye vekten.
Det er også slik at gammel vane er vond å vende. Og det er ikke lett å fortsette med nye matvaner i sosial kontekst. I tillegg er det slik at samfunnet er like fedmedisponerende i alle sosiale lag.
– God mat og mye mat er ofte det man samles rundt. Da er det ikke lett å begrense seg uten å bli asosial.
– Oppsummert er det mange sabotører for den som har gått ned i vekt. Det å stabilisere seg på en lavere vekt er veldig, veldig vanskelig.
Les også: Stor studie: – Overvektige får hjertesykdom tidligere i livet
– Holdningene er dessverre veldig utbredt
– Tiltak som er kostnadseffektive og anbefalt av WHO
«For å motvirke fedmeepidemien, er det nødvendig med en politikk på overordnet nivå som motvirker de mekanismene i samfunnet som fremmer fedme. Dette krever nasjonal ledelse, regulering og investering i programmer, overvåkning og forskning», heter det i rapporten «Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer – nasjonal oppfølging av WHOs mål».
– Ekspertgruppen som jeg var en del av, anbefalte blant annet sunn skatteveksling. Det betyr avgiftsregulering som i litt ekstrem praksis kunne være å doble prisen på brus med sukker og halvere prisen på lettbrus. Det ville ført til dramatisk fall i forbruket av sukkerbrus. Det ville vært mye mer effektivt enn den sukkeravgiften som er innført, og det kunne ha flotte konsekvenser for barn og unge. Dette er et kostnadseffektivt tiltak ifølge WHO, sier Jøran Hjelmesæth.
Et annet forslag var å regulere markedsføring av usunn mat og drikke til barn og unge.
– Dette er veldig viktig, men både Jonas Gahr Støre, da han var helseminister, og helseminister Bent Høie har latt det ligge i skuffen.
Andre tiltak er blant annet å informere om kosthold og fysisk aktivitet massemedia, tilrettelegge for at flere skal la bilen stå og øke utbygging av gang- og sykkelveier, forklarer Hjelmesæth.
– Hvilke positive effekter ser du for deg at det kunne få dersom fedme ble avstigmatisert? Om man kunne avlive de viktigste mytene om fedme?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvis folk og spesielt politikerne hadde forstått at det ikke er den enkelte med overvekt eller fedme som må skjerpe seg, men at det er samfunnet og de som har politisk makt som må skjerpe seg, kunne man fått på plass noen endringer som kunne bidratt til å snu trenden med stadig flere overvektige, svarer Hjelmesæth.
– Det er helt klart behov for forståelse for at dette ikke bare har med selvdisiplin å gjøre. Det er synd at disse holdningene er der, men de er dessverre veldig utbredt. Men det er altså ikke bare å skjerpe seg, fortsetter han.
I 2013 var Hjelmesæth en av ekspertene som sto bak en rapport om hvordan man bør gå frem for å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer. Rapporten inneholdt flere konkrete forslag (se faktaboks).
– Fedmeepidemien må stoppes med samfunnstiltak som gjør det lettere å ha en sunn livsstil med mer fysisk aktivitet og sunnere kosthold. Da bør man gjøre ting som er godt dokumentert internasjonalt at har en effekt og som Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler, sier professoren til ABC Nyheter.
Les også: – Må redusere porsjonsstørrelser på mat for å takle fedmeproblematikken