Professor: – Vi er ikke klare for neste pandemi

I 1918 brøt influensapandemien spanskesyken ut for alvor. I løpet av måneder hadde viruset rammet en tredjedel av verdens befolkning og tatt livet av flere titalls millioner. I Norge døde cirka 15.000 personer.

Det kan skje igjen. Selv om omfanget av influensaepidemien i 1918-1919 er uten sidestykke, er en ny pandemi uunngåelig, ifølge eksperter.

I en kommentarartikkel i tidsskriftet Nature skriver professor Heidi Larson, som er en av verdens ledende forsker når det gjelder vaksinemotstand, hva hun anser som den største risikoen med tanke på en fremtidig influensapandemi.

– Falsk informasjon om vaksiner er et folkehelseproblem, mener professor Heidi Larson. Foto: lshtm.ac.uk

– Et århundre etter verdens verste influensaepidemi, undergraver hurtig spredning av feilinformasjon tilliten til vaksiner som er avgjørende for folkehelsa, advarer hun.

Larson skriver videre at i løpet av de hundre årene som har gått siden spanskesyken herjet, har vaksinegjennombrudd sørget for at svære utbrudd av influensa - og meslinger, røde hunder, difteri og polio - er sjeldne.

– Jeg spår at det neste svære utbruddet, enten det er av et svært dødelig influensavirus eller noe annet, ikke vil skyldes at vi mangler forebyggende tilbud, skriver hun i kommentarartikkelen.

Det vil altså ikke være mangel på vaksiner, men snarere mangel på tillit til vaksiner som kan bli et alvorlig problem, mener professoren ved London School of Hygiene & Tropical Medicine.

Les også: Viktige lærdommer til neste globale influensa-katastrofe

– Vi er ikke klare

– Vi er absolutt ikke klare for neste pandemi og det kommer sannsynligvis ikke til å skyldes problemer med vaksinering, mens snarere at så mye feilaktig informasjon om vaksiner spres på nettet at folk tror at sprøytene er farlige og avstår fra vaksinering, sier professor Larson til Sveriges Radio.

Hennes forskning viser at skepsisen mot vaksiner øker i mange land, særlig i Europa, og at det spres mange feilaktige påstander i sosialemedier, som løftes frem av populistiske politikere, religiøse ledere, folk som driver med naturmedisin, nettroll og folk som har en generell mistro til myndigheter eller legemiddelindustri. Og av urolige foreldre som heller stoler på sitt nettverk, enn sin lege.

Les også: Så lenge bør du holde deg borte fra jobb når du har vært syk

Må læres opp i kildekritikk

– Så hva skal skal man gjøre? The Vaccine Confidence Project, som jeg leder, jobber for å plukke opp tidlige signaler på rykter og skremselspropaganda som spres om vaksiner, for så å ta tak i dem før de sprer seg, skriver Larson i kommentarartikkelen.

Overfor Sveriges Radio viser hun til Irland og Danmark som eksempler på land der myndighetene har lykkes med å snu en synkende trend når det gjelder HPV-vaksinering, gjennom å svare på det folk er urolige for gjennom sosiale medier.

Mer slik innsats og bedre undervisning i skolen om hvordan vaksiner fungerer og om kildekritikk på nettet er nødvendig før neste pandemi slår til, mener professoren.

Les også: Derfor er influensaviruset alltid ett skritt foran