Nordmenn kommer til å bli eldre og eldre, men levealdersforventningene øker ikke nødvendigvis like mye som i nabolandene våre. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Lancet: Levealderen i Norge øker til 83,6 år i 2040
En prognose for forventet levealder og dødsårsaker verden over i 2040 viser at ulikheter vil jevnes ut. Det spås bedring, også i Norge, men mer i andre land.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Undersøkelsen fra Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) er gjengitt i det britiske tidsskriftet The Lancet . Ifølge spesifikke tall for Norge som Aftenposten har fått tilgang til fra undersøkelsen, vil den forventede levealderen i Norge stige med 1,4 år innen 2040, men vi vil likevel falle på verdensrangeringen. Forventet levealder kloden over vil øke med 4,4 år innen 2040.
I 2016 var forventet levealder i Norge i snitt 82,1 år, noe som kvalifiserte til 12. plass på verdensrangeringen. På topp ligger Japan, Sveits og Singapore, med forventet levealder på henholdsvis 83,7, 83,3 og 83,3 år.
Nordisk forskjell
Hvis prognosene til forskerne slår til, viser rangeringen i 2040 at Norge faller til 20. plass med forventet levealder på 83,6 år. Spania seiler til topps med forventet levealder på 85,8 år, mens Japan, Sveits og Singapore følger på plassene tett bak – alle får altså en antatt sterkere utvikling enn Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet som kanskje er enda mer tankevekkende er at land vi pleier å sammenligne oss med, som Island, Sverige og Finland, som i 2016 ligger på henholdsvis 9., 11. og 14. plass, i prognosen for 2040 ligger på henholdsvis 12., 11. og 13. plass – alle med forventet levealder på 84 år i snitt.
Mens forventningen til den norske levealderen øker med 1,4 år i denne perioden, antas den å øke med 2,2 år for Finland, 1,9 år for Sverige og 1,7 år for Island.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDødsårsaker
Når det gjelder de vanligste dødsårsakene i Norge, er det ikke de store ulikhetene fra 2016 til 2040, der iskemisk hjertesykdom, som inkluderer hjerteinfarkt og angina pectoris, ligger helt på topp. Alzheimers er imidlertid ventet å hoppe opp på andreplass og bytte plass med dagens nest hyppigste dødsårsak, lungekreft.
Tykktarmskreft og endetarmskreft er ventet å rykke opp fra sjetteplass til fjerdeplass og skyve slag og kronisk lungesykdom ned på lista. Dødsårsaker som selvskading og rusmisbruk er ventet å skyves helt i bunn av topp ti-lista, mens nedre luftveisinfeksjoner er ventet å få en større rolle som dødsårsak.
Brystkreft vil trolig forsvinne helt ut av topp ti lista, mens prostatakreft trolig kommer inn.
