Banebrytende forskning: To hunnmus kan nå få barn sammen

Denne voksne hunnmusen har to mødre, og har nå fått sine egne unger. Foto: Leyun Wang.
Denne voksne hunnmusen har to mødre, og har nå fått sine egne unger. Foto: Leyun Wang.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå kan to musehunner få friske unger sammen, ifølge forskning fra Det kinesiske vitenskapsakademiet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

For første gang har forskere klart å bruke DNA fra to hunnmus for å lage friske museunger. Det ble også forsøkt å lage museunger med to hannmus, men da døde avkommet bare noen dager senere.

Reproduksjon med samme kjønn er utbredt blant mindre virveldyr, men ikke hos pattedyr. Teknikken som ble tatt i bruk for å lage ungene, som er beskrevet i en studie publisert i Cell Stem Cell, avslører viktige genetiske faktorer som er nødvendige for utviklingen av friske embryoer. Men forskere er skeptiske til om teknikken noen gang kan brukes på mennesker, skriver Nature.

Hvorfor ble dette testet?

Forskerne prøvde å svare på grunnleggende spørsmål om hvorfor vi har sex, skriver BBC. Pattedyr, inkludert mennesker, kan bare lage barn igjennom seksuell reproduksjon – altså trenger man et egg fra mor og sæd fra far.

Men ikke alle i vår naturlige verden har det slik; noen hunnfisk, -reptiler, -amfibier og -fugler kan reprodusere seg på egenhånd. Det er rett og slett en aseksuell reproduksjonsmetode.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Målet til de kinesiske forskerne var å finne ut hvilke reproduseringsregler de måtte bryte for å lage en museunge med foreldre av samme kjønn. Dette kan igjen gi økt forståelse for hvorfor reglene er så viktige og kanskje på sikt forklare sykdommer som skyldes feil i denne prosessen.

– Det er interessant forskning ... de prøver å finne ut hva man må gjøre for å gjøre oss til kalkuner, sier professor Robin Lovell-Badge fra Francis Crick Institute til BBC, og viser til at kalkun kan reprodusere seg uten at egget blir befruktet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kalkuner kan reprodusere seg uten partner. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Kalkuner kan reprodusere seg uten partner. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Slik gjorde de det:

Kort sagt er dette et banebrytende forsøk, som viste seg å være lettere å gjennomføre med to mødre enn to fedre.

Forskerne tok et egg fra en mus og en spesiell type celle - en haploid embryonal stamcelle - fra en annen mus.

Som Forskning.no skriver har haploide stamceller bare halvparten av kromosomene vi har i vanlige celler, akkurat som i egg og sædceller. Vanlige celler har 46 kromosomer, mens egg og sædceller bare har 23 kromosomer. Det er fordi det ved befruktning smelter to kjønnsceller sammen og danner et individ som får samme antall kromosomer som normale celler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For å gjøre eggcellen og den haploide embryonale stamcellen kompatible måtte forskerne bruke en teknologi kalt genredigering (CRISPR), for å klippe ut tre gener. Embryoene ble implantert i surrogatmus og resultatet var 29 levedyktige museunger, som nå har blitt store. Syv av dem har fått eget avkom, skriver Forskning.no.

Forsøket var mindre vellykket med to fedre. De brukte en sædcelle fra den ene hannmusen, en haploid embryonal stamcelle fra den andre, en tom eggcelle og så klippet de bort syv gener ved hjelp av CRISPR. 12 mus ble født, men døde etter et par dager.

Les også: Genredigerte svin som ble immune mot dyr sykdom

– Viser hva som er mulig

– Denne forskningen viser oss hva som er mulig, sier Dr. Wei Li, en av forskerne bak studien, til BBC.

Grunnen til at vi må ha sex for å reprodusere er at DNAet, vår genetiske kode, oppfører seg forskjellig avhengig av om det kommer fra mor eller far, antyder studien i Cell Stem Cell. Uten en kopi av hunkjønn- og hankjønnsgener blir proesessen ødelagt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skeptiske til metoden

Forskere er skeptiske til om denne teknikken noen gang kan brukes på mennesker skriver Nature.

– De fleste, hvis ikke alle, av embryoene de utviklet, var fortsatt unormale og kunne ikke overleve, sier Jacob Hanna, som er molekylærgenetiker ved Weizmann Institute of Science i Rehovot i Israel, til Nature.

Forskerne hadde bare 14 prosent suksessrate med embryoer fra de to mødrene, og for de to fedrene var raten bare 2,5 prosent.

Det er også flere som tviler på om musene faktisk er helt friske.

– Jeg tror det nesten er umulig at dette ville bli tillatt for klinisk bruk, sier Hanna til Nature.