Sukkeravgift til besvær – ta ansvar!

Vi kan ikke forstå alt, vite alt, kunne alt.
Men det er lov å stille spørsmål, være kritisk og gi beskjed.

Statsbudsjettet ble lagt frem på mandag. Jeg har ikke gått hver setning i sømmene eller begriper omfanget av helheten. Men som fysioterapeut og foredragsholder på tema jeg er opptatt av helse og helsepolitikk.

Fra mitt perspektiv er deler av statsbudsjettet en vits. I det minste feilslått politikk og lite konsekvensutredet!

Statsbudsjettet: Godt nytt for norske sparere

LES SAKEN

Regjeringen vil kutte sukkeravgiften på sjokolade og godteri, men opprettholde den på sukkerfri brus. At det i det hele tatt ble innført sukkeravgift på sukkerfri brus mener jeg er en fadese. All forskning viser at sukkerfri brus er en stor bidragsyter til å fremme vektreduksjon, og påvirke forbrukerens helse i positiv forstand. Satt opp mot vanlig brus, selvsagt - ikke vann. Dersom det nå blir billigere med sjokolade og godteri, men fortsatt like dyrt med sukkerfri brus – hvordan vil det påvirke konsumet til befolkningen? Hvordan vil det påvirke helsen til befolkningen?

Knut Arilds statsbudsjett før klimabudsjettene

LES SAKEN

Sylvi Listhaug forteller i et intervju med Aftenposten at «Staten skal ikke legge seg borti om folk vil ta seg en sjokolade eller ikke». Mener du det, Sylvi? Om staten ikke skal være en påvirkende aktør for forebygging og helsefremmende tiltak, kan ikke da avgiften på snus, røyk og alkohol fjernes i samme slengen?

Jeg trives med frihet. Liker å ta egne valg. Men om foreliggende tall om fedme og overvekt leses, fremgår det tydelig at noe må gjøres.

Folkehelseinstituttet skriver selv at siden 1970-tallet har det vært en sterk økning i forekomsten av overvekt og fedme, og at dette trolig henger sammen med miljøet vi lever i. Kroppsmasseindeks over 30 kg/m2 er forbundet med økt risiko for blant annet hjertesykdom, diabetes, kreft og tidlig død. Tilrettelegging for sunt kosthold og fysisk aktivitet kan forebygge fedme i befolkningen.

Når dette ytres av et statlig organ synes jeg det er beklagelig at regjeringen ikke i større grad tar hensyn til uttalelsene og den forskningen som ligger bak. At statsbudsjettet ikke baserer seg på Folkehelseinstituttets kunnskap og glemmer alt som har med tilrettelegging for et sunt kosthold blir jeg irritert. Provosert.

Det burde vært motsatt! Bort med avgiften på Pepsi Max, beholdt eller økt avgiften på sjokolade og godteri. Eller om avgiften skulle fjernes, i det minste fjerne den over hele fjøla. Spesielt på de produktene som er mest helsefremmende satt opp mot sine sukrede brødre og søstre. Politiske avgjørelser burde basere seg på evidensbasert forskning og med innbyggernes helse i sentrum. Nevnte forskning finnes, og den er tydelig: Økt avgifter er ett av flere tiltak som hjelper.

Skulle det vise seg at penger er motivet; hva med å se avgjørelsen i et større perspektiv? Det stemmer at grensehandelen har økt etter at sukkeravgiften ble innført. Det stemmer at staten og sjokoladeprodusentene drar inn mindre penger. Men hva vil det koste samfunnet om innbyggerne blir større, sykere og dør tidligere?

Usunt kosthold og overvektsproblematikk er en av de største helseutfordringene verden, og Norge, står ovenfor. Høyere skatter og avgifter på mindre hensiktsmessige matvarer bidrar til lavere konsum. Med informasjon, bevisstgjøring og ansvarliggjøring kan ting endre seg til det bedre.

Og når vi først snakker om sukker og usunnheter. Det er ikke middelet, men dosen som er giftig! Og aspartam i mengdene vi får i oss er ikke farlig.

Kommentaren var først publisert på Lars Zachariassens blogg