Er det virkelig verre å være tjukk enn slem?

Carina Carlsen ønsker ikke et samfunn der det er verre å være tjukk enn slem.
Carina Carlsen ønsker ikke et samfunn der det er verre å være tjukk enn slem. Foto: Ann Kristin Langeid
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorfor er det førsteklasses underholdning, og noe vi kollektivt samles for å le av, når noen er tjukke? Og hvorfor er det å kalle noen tjukk en fornærmelse verre enn døden? Hva er det med tjukke mennesker som vekker de kjipere karaktertrekkene hos andre?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Carina Elisabeth Carlsen
Kroppspositivist, blogger og spaltist

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg er tjukk. Og jeg har det i grunnen fint med det, men jeg merker at verden rundt meg har problemer med å forholde seg til kroppen min. Noen liker ikke tjukke mennesker, og sier ganske tydelig ifra om dette. De gjemmer seg bak bekymringer ovenfor min helse, forkledd som fett-forakt, og hadde jeg fått ei krone for hver gang noen har fortalt meg at jeg snart kommer til å dø, eller at kroppen min er en fare for samfunnet, hadde jeg vært på god vei til å kunne kjøpe meg noe skikkelig fint.

Til de vil jeg bare si at dersom dere virkelig bekymrer dere for noens helse, anbefaler jeg å ikke hetse noen fordi de er tjukke, men heller engasjere dere i samfunnsnyttige ting, sørge for at aktivitetsdagene på skolen til barna deres blir morsomme og stimulerer til mer aktivitet, eller søke jobb i Helsedirektoratet. Kanskje også lese dere litt opp på psykisk helse. Uten å gå nærmere inn på det kan jeg av erfaring si at selvhat og sunnhet ikke går hånd i hånd.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men enda mer interessant er hvordan enkelte opplever det som nødvendig å avfeie min tjukkhet som ikke-eksisterende. Nærmest som en trøst, og som en måte i si at «vi er glad i deg selv om du ser ut som du gjør».

Jeg bruker ordet tjukk som en beskrivelse av hvordan jeg ser ut. Jeg er også kort, har mørkt hår, brune øyne og er konstant litt småforkjøla. Det betyr ikke at jeg er en vandrende hårball eller en vandrende forkjølelse. Jeg er tjukk, i tillegg til ganske mye annet. Så når jeg sier at jeg er tjukk, forsøker mange å bortforklare det med at jeg kler størrelsen min, at de aldri har tenkt på meg «sånn», eller forklare at de blir svært ukomfortable ved bruken av det ordet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Noen hvisker til og med ved bruken av ordet. Det beste er kanskje de som sier «nei, du er ikke tjukk!». Altså… Jeg har speil.

Så - når ble tjukk et skjellsord? Og hvorfor er vi så redde for å ta dette ordet i vår munn?

At vi reagerer så sterkt på at noen omtales som «tjukke», synes jeg sier ganske mye om forventninger og tanker rundt kropp. Det er stigmatiserende å være tjukk, og våre fordommer mot tjukke mennesker er at de er late, dumme og trege. Å kalle noen tjukk er i dag det verste du kan gjøre, og når voksenpersoner reagerer så sterkt på det, sender det signaler til de yngre generasjonene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Før i tiden var det å være tjukk ansett som status. Det betød at du ikke trengte å være ute å slite til livets opphold, men heller hvile på lauvbærene og spise sjokolade til frokost. Et eller annet sted på veien har dette snudd, og i dag er det status å ha Birkebeineren på CV’en. Tjukke folk diskrimineres i arbeidslivet, i forhold, i vennegjengen – stort sett overalt i samfunnet. Tjukke folk på film har det ofte vanskelig psykisk, eller er med som et humorinnslag, og sladdrebladene velter seg i kjendisenes vektøkning.

Å være tjukk har blitt lavstatsus, samme hvor høyt opp i systemet du er. Statsminister Erna Solberg er et godt eksempel på dette, hvor vekt like ofte som politikk trekkes frem som avgjørende for om hun er skikket til å lede landet eller ikke.

Å være tjukk er et karaktertrekk som på folkemunne viser at du ikke har noen selvdisiplin, og ekstra provoserende er det hvis du er en «dårlig» tjukkas, som synes det er greit å være tjukk. Den eneste godtatte tjukkasen er nemlig den som skammer seg, som drives av selvhat, og hele tiden forsøker å gå ned i vekt.

Jeg skjønner helt ærlig ikke hvorfor vekt er så provoserende, og hvorfor dette foraktet gir noen følelsen av retten til å hetse.

Det er kanskje naivt, men jeg ønsker meg en verden der vi ser hverandre for den vi er, og ikke dømmer hverandre etter utseende eller vekt.