Derfor bør du lære nye ting hele livet

Hjernen må brukes for å vedlikeholdes. Slik som med muskler og ledd. Ikke bare må den brukes, den må utfordres også.

– Forskning viser at hjernens evne til å endre seg avhenger av at den blir utfordret. Dette er enklest når man prøver å lære noe nytt, forklarer Anders Martin Fjell, professor ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO).

Noen påstår til og med at det å lære nye ting hele livet er kilden til å holde hjernen evig ung. Dette avkrefter imidlertid Fjell.

– Hjernen endrer seg hele livet, og det er ikke realistisk at for eksempel «hjernetrim» kan hindre dette, sier professoren.

Ylva Østby, postdoktor ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO

Ylva Østby, postdoktor ved psykologisk institutt på UiO er enig.

– Ingenting vi gjør kan gi oss ungdommen tilbake, og det kan heller ikke være målestokken for alt som er bra. Men det er en kjensgjerning at en del 80-åringer har hjernefunksjon på høyde med folk i 20-årene, sier hun.

Både Fjell og Østby forteller at god fysisk helse også er god helse for hjernen.

– Alt som er bra for hjertet, er bra for hjernen, sier Fjell.

Les også: Dette er det viktigste for å beholde en god hukommelse.

Språk og musikk for å trene hjernen

Både Fjell og Østby mener det er vanskelig å peke ut én bestemt aktivitet som mest effektiv for hjernen.

– Det er så mye vi gjør med hjernen uansett. For å kunne forske på dette må man trene svært målrettet på én ting for å se effekt, forklarer Østby.

Likevel har hun et par eksempler på aktiviteter som favner om flere funksjoner.

– Å lære nye språk er en god ting, fordi det stimulerer mange funksjoner i hjernen samtidig. Det stimulerer blant annet hukommelse, språkforståelse, sosial kontakt og oppmerksomhet, forklarer postdoktoren.

Hun mener musikk og dans kan ha lignende egenskaper. Og at denne formen for strategi er å gi variert og generell hjernetrim.

– En annen strategi er å fokusere på de funksjonene som er spesielt utsatt for aldring og begynnende demens, som hukommelse og rom-retningssans. Der er det også gjort mest forskning med spesifikke treningsprogrammer, forklarer Østby.

Les også: Derfor mener eldre at «alt» var bedre før i tiden

Variasjon og utfordring for hjernen

Fjell påpeker at variasjon er viktig. Å lære å spille en ny sang på gitar, når man allerede kan spille gitar, vil ikke være like effektivt som å lære å spille et nytt instrument.

Anders Martin Fjell, professor ved psykologisk institutt på UiO. Foto: UiO

– Positive effekter av treningen ser ut til å avta over tid hvis ikke treningen også endrer seg. Men i tillegg til variasjon er det en fordel om man trener på noe man synes er vanskelig, sier Fjell.

Selv om hjernen ikke får nye hjerneceller etter 20- til 25 års-alderen vil man kunne styrke og effektivisere forbindelsene mellom cellene.

– Den største effekten av kognitiv trening er nok at vi lærer å bruke den hjernen vi har mer effektivt. Det er ikke så dumt det heller, sier Fjell.

Les også: Facebook kan gjøre hukommelsen skarpere.

Kan forebygge demens

Østby forteller at det å bruke hjernen aktivt ser ut til å være en av faktorene som er forbundet med lavere risiko for demens.

– Ved å lære nye ting kan man bygge opp et slags reserve i hjernen i form av ulike måter å løse oppgaver på. Hvis hjernen blir svekket av demens eller hjerneslag, har man med en aktiv hjerne større ressurser til å kompensere for tapt funksjon, forklarer Østby, og fortsetter:

– Hvis man kan minske risikoen for Alzheimer, eller utsette demensutvikling med flere år, er det en stor helsegevinst.

Hun advarer om at effekten av hjernetrimmen vil forsvinne når man slutter.

– Vi er ikke statiske beholdere av lærdommen vi har fått tidligere i livet, og hjernen vår er skapt for å lære hele livet, sier Østby.

Saken er opprinnelig publisert på Vi.no