Hva er klokka i kroppen din?

Er du A eller B menneske? Forskere fra Northwestern University i USA har utviklet en måte å måle vår indre klokke. Klokken kan nemlig være 8 på morgenen, men kanskje ikke mer enn klokken 6 i kroppen din.

– Dette er en presis og sofistikert måte å identifisere om du er en morgenfugl eller natteravn, sier professor Rosemary Braun, som ledet studien. Resultatene er nå publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Cirkadiske rytmer, eller døgnrytme, dirigerer kroppens funksjoner og påvirker blant annet søvnighet, matlyst, blodtrykk og kroppstemperatur. Rytmene følger mer eller mindre jordas 24 timers syklus og påvirkes av lys og aktiviteter.

Men hos noen har det blitt krøll i rytmene. Det ser ut til å kunne ha flere negative helseeffekter som forstyrret søvn, høyere risiko for depresjon, høyt blodtrykk og diabetes.

Noen har en litt annen døgnrytme

Professor og søvnspesialist Janne Grønli tror at den nye metoden for å måle døgnrytme kan bli nyttig.

– Noen av oss som har en indre døgnrytme som er litt annerledes, enten kortere eller lengre enn jordas syklus. Eller kanskje en som er helt irregulær.

– Forskerne bak studien mener at blodprøven kan fortelle hva den indre klokka er. Altså den overordnede, sentralstyrte døgnrytmen som er i hjernen. Jeg synes det er veldig interessant at de tør å si det, sier Grønli.

Forskergruppa fra Northwestern University tror at blodprøven vil bli nyttig for å studere betydningen av døgnrytme ved en rekke sykdommer. Det kan også være viktig å kjenne til en pasients døgnrytme for å få best mulig effekt av medisiner.

Les også: – Pionérer i arbeidet med å skjønne hva døgnrytmer betyr for planter, dyr og mennesker

Fikk hjelp av algoritme

Forskerne samarbeidet med en matematiker om å utvikle en læringsalgoritme. Så matet de algoritmen med blodprøvedata fra fire forskjellige studier. Den kunstige intelligensen trente seg opp til å tippe hvilken tid på døgnet blodprøvene var tatt ved å se på uttrykket av 20 000 gener.

Janne Grønli er forskningsleder ved Bergen Stress and Sleep Group ved Universitetet i Bergen. Foto: UiB

Men dette var alt for mange gener å følge med på. Forskerne klarte etter hvert å sortere antallet ned til de 40 genene som viste sterkest signal.

– Uttrykket til disse genene i blodet kan predikere ganske nøyaktig hvilken rytme du har. Uttrykket til de forskjellige genene er oppregulert eller nedregulert på bestemte tidspunkter av døgnet, sier Grønli.

Blodprøven må tas to ganger i løpet av en dag, med rundt 10 timers mellomrom. Metoden tilbyr en enklere måte å måle døgnrytme på enn det som har vært tilgjengelig tidligere.

– Tidligere har vi målt kroppstemperatur og døgnrytmehormoner. Man kan måle nivået av døgnrytmehormonet melatonin ved å spytte 4 – 6 ganger i løpet av kvelden, og hormonet kortisol om morgenen. Kroppstemperatur må måles inne i kroppen. Enten rektalt eller ved å svelge kapsler.

Les også: Kluss i døgnrytmen henger sammen med alvorlig depresjon

De fleste innretter seg automatisk

Stadig lærer vi mer om cirkadiske rytmer og hvordan de påvirker oss. I 2017 fikk Jeffrey Hall, Michael Rosbash og Michael Young nobelprisen i medisin for sin forskning på hvordan cellenes indre klokke fungerer.

– Det var de som la grunnlaget for at vi kan forstå hvilke mekanismer som regulerer døgnrytmen. Noen av genene som regulerer denne mekanismen er de samme forskerne i denne studien har jobbet med, sier Grønli.

Menneskers døgnrytme varierer som regel mellom 24 og 25 timer. Et skikkelig B- menneske har en døgnrytme som er på rundt 25 timer. Uten ytre påvirkninger vil denne personen altså forsinke sin egen rytme med en time for hver dag sammenlignet med jordas.

– De fleste innretter seg likevel nesten automatisk. Den sterkeste tidgiveren er lyset. Når man står opp, setter på lyset, og ser det lysner ute, så resettes den indre klokka vår til jordas 24 timers-syklus.

Likevel er det flere ting som kan rote det til. Om man jobber nattskift i korte perioder så vil kroppen ha problemer med å omstille seg.

– Alle cellene og organene våre styres av rytmer. Rytmene til leveren, nyrene, hjernen skal helst gå i takt slik at vi har en indre synkronisering. Hvis du for eksempel spiser til unormale tider, så kan dette gi utakt.

Noen har også alvorlige døgnrytmeforstyrrelser som gjør at de er opp til 5 timer i utakt med jordas syklus.

Les også: Døgnrytmen styrer mennesker og dyr

Har tatt patent

Northwestern University har tatt patent på den nye blodprøven og algoritmen vil gjøres tilgjengelig slik at andre forskere kan bruke den.

– Timing er alt. Vi vet at hvis din indre klokke er forstyrret, så kan det gjøre deg disponert for en rekke sykdommer. Så godt som alle organsystemer er styrt av cirkadisk rytme, sier Ravi Allada som er en av forskerne bak studien.

Grønli sier at testen er elegant, men at den enda ikke er testet på personer med kroniske søvnlidelser.

– Det gjenstår å se om metoden også kan brukes for å finne døgnrytmen til pasienter med kroniske søvnlidelser. Det kan være noe annen døgnrytmeendring hos den gruppen enn hos de med lettere søvnforstyrrelser.

Les også: Voodoo mot sjefen, spytt mot skitt og lukten av én flue i vinen

Saken er opprinnelig publisert på Forskning.no