Meny

Mus ble tjukkere etter cocktail av sprøytemidler. Kan vi også bli det?

Vi kan få i oss rester av mange ulike sprøytemidler igjennom maten. Har det noe å si for helsa? (Foto: Fotokostic / Shutterstock / NTB scanpix)
Forskerne bak en ny studie stiller spørsmål ved grensene for hvor mye plantevernmidler det er akseptabelt at mennesker får i seg. Men gir en begrenset studie på mus virkelig grunn til det?

Fedme og metabolske sykdommer som diabetes 2 er store problemer i de aller fleste land. Og det forskes mye på hvordan maten vår virker inn på disse lidelsene.

I de siste åra har flere forskerne imidlertid også vendt blikket mot andre stoffer som vi kan få i oss når vi spiser:

Sprøytemidler.

I vanlig produksjon av korn, frukt og grønnsaker brukes mange ulike stoffer for å beskytte plantene mot sopp og insekter. I noe av maten vi kjøper i butikken kan det fortsatt finnes rester av disse stoffene.

Kan slike rester av miljøgifter spille en rolle i utviklinga av livsstilssykdommer?

Cocktail

Helsemyndighetene i Norge og EU har klare grenser for hvor mye sprøytemiddelrester som kan tillates i menneskemat.

Grensene er satt på bakgrunn av studier og beregninger over hvor stor dose av miljøgifter et menneske kan få i seg om dagen, uten at det skader helsa. Det er også lagt inn en stor sikkerhetsmargin.

Les også: Derfor bør du vaske jordbærene

Problemet er likevel at disse grensene settes for hvert enkelt stoff. Men i virkeligheten får vi trolig i oss mange ulike miljøgifter fra forskjellige matvarer. Hva skjer når vi blir utsatt for en slik cocktail av stoffer?

Kan blandingen gjøre oss syke, selv når dosene av hvert stoff ikke overstiger de fastsatte grenseverdiene?

Dette er bakteppet for undersøkelsen til Céline Lukowicz fra Universitetet i Toulouse og kollegaene hennes. De ga nettopp en slik cocktail av sprøytemidler til mus.

Les også: Blir vi fete og syke av ultraprosessert mat?

Ga mus fôr med sprøytemidler

Forskerne laget musefôr som inneholdt en blanding av seks ulike lett nedbrytbare plantevernmidler. Stoffene brukes på epletrær i Frankrike, og kan dermed trolig finnes på epler i europeiske butikker.

Les også: Sitter vitaminene i skallet?

Dosen av hvert stoff i fôret lå rett under de tillatte grenseverdiene for dette sprøytemidlet.

Lukowicz og co lot en gruppe voksne mus spise dette fôret hver dag i et helt år, altså en betydelig del av livet til gnagerne. En tilsvarende kontrollgruppe av mus fikk samme type mat, men uten blandingen av sprøytemidler i.

Forskerne fulgte med på hvordan det gikk med både vekta, leveren og blodsukkeret til dyra.

Og resultatene viste altså at det var forskjell på musene med og uten sprøytemidler i fôret.

La på seg mer

Hannmusene som hadde fått i seg plantevernmidler la på seg mer fett enn hannmusene i kontrollgruppa. Sprøytemiddelmusene fikk i tillegg oftere fettlever og glukoseintoleranse – en tilstand som er koblet til diabetes 2.

Det var også noen forskjeller hos hunnmusene, for eksempel tegn som tydet på at tarmfloraen var annerledes. Men vekta og tilstanden i leveren var den samme for hunnmus både med og uten plantevernmidler i foret.

Les også: Styrket mistanke om at bestemte sprøytemidler rammer biene

– Vi har vist at en cocktail av plantevernmidler som tilsvarer den forbrukere kan få i seg igjennom maten, forårsaket diabeteslignende forstyrrelser, skriver forskerne, og konkluderer:

– Våre resultater stiller spørsmål ved hvor relevante dagens grenseverdier for individuelle sprøytemidler er.

Akkurat det er ikke Trine Husøy, seniorforsker fra Folkehelseinstituttet, helt enig i.

Mange begrensninger

– Dette er en god studie, som har mange interessante funn. Men jeg synes forskerne trekker konklusjonene for langt, sier Husøy til forskning.no.

Hun mener det er flere begrensninger ved studien.

– Vektendringene som ble observert i hannmusene, ble ikke funnet i hunnmusene. Den normale vektøkningen i hannmusene som ikke fikk sprøytemidler, var litt lavere enn vanlig. Dette kan kanskje være en medvirkende årsak til den observerte forskjellen i vekt hos hannmusene, sier Husøy.

– Når det gjelder fettlever, så vil forekomsten av dette øke med alder. Dette ser vi også hos våre mus. Det ble observert ganske høy forekomst av fettlever hos kontrolldyrene, spesielt hos hunnmusene.

Det er altså mulig at noe av det som ser ut som effekter av sprøytemidlene, kan skyldes avvik i kontrollgruppene.

Les også: Derfor bør ikke gravide spise veldig mye fisk

Bare én dose

Lukowicz og kollegaene hadde også bare testet én dose av sprøytemiddel-cocktailen. Dersom de hadde hatt flere grupper mus som fikk ulike mengder av stoffene, ville forskerne lettere kunne avgjøre om det virkelig var sprøytemidlene som gjorde forskjellen, sier Husøy.

Hun påpeker i tillegg at sprøytemidler ikke så ut til å påvirke insulinnivået hos musene. Dette taler altså imot at cocktailen ga dyra diabetes.

Sist, men slett ikke minst, kan man stille spørsmål ved dosene av sprøytemidler i fôret, mener Husøy.

Urealistiske nivåer?

Er det realistisk at mennesker skal få i seg tett oppi grenseverdiene av seks ulike sprøytemidler, daglig, over nesten et helt livsløp?

– I Norge er dette svært lite sannsynlig. Overvåkningen av sprøytemiddelrester i maten har vist at forekomstene er relativt lave, sier Husøy.

Les mer: Lite sprøytegift i norsk mat

Nivåene varierer trolig i maten i ulike land, men det er likevel lite sannsynlig at befolkningen generelt får i seg så mye plantevernmidler.

Resultatene fra studien er altså interessante, men kan ikke si noe klart om effekten av sprøytemidlene som mennesker får i seg, ifølge Husøy.

Les også: Hvor farlige er hormonforstyrrende stoffer?

– Det er også viktig at resultatene sees i sammenheng med de andre studiene som finnes. Denne studien er bare en liten brikke i puslespillet.

– I Europa jobbes det mye med å finne ut hvilke konsentrasjoner av miljøgifter som befolkningen utsettes for, sier Husøy.

Hun og kollegaene arbeider selv i EU-prosjektet EuroMix, hvor forskere forsøker å finne ut hvor store doser av enkelte sprøytemidler mennesker utsettes for. Det er en vanskelig jobb å utvikle gode målemetoder og beregninger som kan gi oss et realistisk bilde av hva vi får i oss.

Og etter det kommer en enda vanskeligere oppgave:

Å klare å skille ut hvordan ulike kombinasjoner av disse og andre stoffer i miljøet påvirker helsa vår.

Referanse:

C. Lukowicz, m. fl., Metabolic Effects of a Chronic Dietary Exposure to a Low-Dose Pesticide Cocktail in Mice: Sexual Dimorphism and Role of the Constitutive Androstane Receptor, Environmental Health Perspectives, juni 2018. Sammendrag.

Artikkelen ble først publisert av forskning.no.

Helse og livsstil
Populært