Meny

Forskning: – Probiotika ikke så bra for tarmhelse som tidligere antatt

Nå kan det vise seg ikke å være like universelt fordelaktig for tarmhelsen som tidligere antatt. Foto: RomarioIen / Shutterstock / NTB scanpix
Probiotika kan forårsake veldig alvorlig forstyrrelse i tarmen når det blir tatt sammen med antibiotika, ifølge ny studie.

Probiotika har av enkelte blitt fremstilt som en kur for alle fordøyelsesproblemer og blitt anbefalt av mange leger til bruk sammen med antibiotika. Nå kan det vise seg ikke å være like universelt fordelaktig for tarmhelsen som tidligere antatt.

Tarmfloraen er summen av alle mikroorganismer som lever i en persons tarmer, og den har vist seg å spille en enormt viktig rolle for menneskers helse. Ny forskning har vist at probiotika - som vanligvis tas som et tilskudd eller i mat som yoghurt, kimchi eller kefir - kan hindre en pasients tarmflora fra å returnere til normalen etter en antibiotikakur, og at forskjellige mennesker reagerer på probiotika på vidt forskjellige måter.

Les også: Forskning: – Middelhavskost gir mer variert tarmflora

Alvorlig forstyrret

I den første av to studier publisert i tidsskriftet Cell, har forskere gjennomført endoskopier og koloskopier for å ta prøver og studere tarmfloraen hos mennesker som tok antibiotika, før og etter at de hadde fått i seg probiotika. I en annen gruppe fikk deltagerne i stedet litt av sin egen tarmflora, som forskerne hadde hentet ut fra tarmen deres før de fikk antibiotikabehandlingen.

Forskerne fant at tarmfloraen til deltagerne som hadde tatt probiotika, ble veldig alvorlig forstyrret.

– I det probiotikaen hadde kolonisert tarmen, forhindret de at den opprinnelige tarmfloraen, som ble forstyrret av antibiotikabehandlingen, kunne returnere, sier Eran Elinav, som er immunolog ved Weizmann Institute of Science i Israel og hovedforfatter av studien.

Genuttrykk - prosessen som gjør DNA til et funksjonelt genprodukt, som protein eller RNA - ble også forstyrret i tarmen til deltagerne som hadde tatt probiotika, en effekt som varte i seks måneder.

Les også: Tarmbakterier kobles til hjertesvikt

Neppe en skalerbar løsning

Disse negative effektene fant man imidlertid ikke hos menneskene som fikk tilbake deler av den originale tarmfloraen sin, som hadde blitt hentet ut før antibiotikakuren. Deres tarmflora normaliserte seg i løpet av dager, ifølge Elinav.

Men det å behandle alle som tar antibiotika ved å gjenintrodusere deler av den tarmfloraen de hadde før antibiotikabehandlingen, er neppe en skalerbar løsning, ifølge forskeren.

Forskerne sammenlignet også bakteriefloraen i tarmen på 25 deltagere med bakteriefloraen i avføringen deres. De fant at bakteriene i avføringen bare delvis sammenfalt med bakteriefloraen som fungerer inni kroppen deres.

– Så det faktum at vi nesten utelukkende baserer mikrobionmforskningen vår på avføringsprøver, betyr at det muligens ikke er en god måte å studere tarmfloraen, sier Elinav.

– Veldig overraskende

I den andre studien har forskerne undersøkt koloniseringen og effekten av probiotika på 15 mennesker ved å ta prøver fra tarmen. De delte deltagerne i to grupper: en gruppe fikk en kombinasjon av 11 mye brukte probiotika, den andre gruppen fikk placebo.

– Det vi fant var veldig overraskende, sier Elinav.

Om dem som fikk probiotika sier han følgende:

– Vi kunne dele dem i to tydelige grupper: En gruppe som motsto koloniseringen av probiotika, og en gruppe der probiotika koloniserte tarmen og endret sammensetningen av tarmfloraen og genene til individet.

I placebogruppen så man ingen effekt.

Dette forteller oss at dagens paradigme med en og samme probiotikabehandling for alle, bør erstattes med skreddersydd behandling som bruker vitenskap, mål og teknologi. Med slik skreddersydd tilnærming kan probiotika ha større sjanse for å ha fordeler for helsen, sier Elinav.

Studiene ser imidlertid ikke på de kliniske effektene av probiotika og mer forskning må dermed gjennomføres.

Les også: – Du bør kjenne innsiden av kroppen din og lytte til den

– Hjelper oss å forstå de store variasjonene

– Forskere har alltid lurt på hvor god representasjon av hva som skjer i tarmen, en avføringsprøve gir. Nå har de vist at det er et problem der, sier Bernard Corfe, en gastroenterolog ved University of Sheffield, som ikke har vært involvert i studiene.

– Dette arbeidet hjelper oss å forstå hvorfor vi kan se store variasjoner mellom studier og mellom individer i studiene, fortsetter han.

Corfe understreker samtidig at det å behandle med skreddersydd probiotika, vil være vanskelig fordi det innebærer at man må gå inn i kroppen og hente ut prøver fra tarmen.

– Ingen ønsker det inngrepet dersom det kan unngås. Jeg tror at for mennesker med kroniske lidelser, så vil det å prøve seg frem fremdeles være den raskeste måten å finne frem til svaret, sier han.

Oversatt av Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited.

Les også: – Kunden har alltid rett, men det har ikke pasienten

Helse og livsstil
Populært